Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Organisasjon

Organisasjon

Organisasjon

Definisjon: En forening eller sammenslutning av personer hvis virksomhet er koordinert med tanke på at de skal utføre et bestemt arbeid eller nå et bestemt mål. De som tilhører en organisasjon, er forent som følge av administrative bestemmelser eller som følge av normer eller betingelser. Mennesker som er innviede og døpte vitner for Jehova, kommer inn i Jehovas organisasjon som følge av et valg de selv har truffet, ikke ved fødselen eller fordi noen tvinger dem til det. De har følt seg tiltrukket av Jehovas jordiske organisasjon på grunn av det den lærer og gjør, og fordi de ønsker å delta i det arbeidet den utfører.

Har Jehova virkelig en organisasjon her på jorden?

Tenk over følgende:

Er Guds himmelske skapninger, englene, organisert?

Dan. 7: 9, 10: «Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.»

Sal. 103: 20, 21: «Lov [Jehova], dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. Lov [Jehova], alle hans hærskarer [hele hans hær, MMM], dere hans tjenere, som gjør det han vil!» (En «hær» er en organisert gruppe.)

Hvordan overbrakte Gud instrukser til sine tjenere på jorden i gammel tid?

På den tiden da det var få som tilbad Jehova, gav Jehova rettledning til slike familieoverhoder som Noah og Abraham, og de opptrådte så som Jehovas talsmenn overfor sin familie. (1. Mos. 7: 1, 7; 12: 1—5) Da Jehova utfridde israelittene av Egypt, gav han dem instrukser gjennom Moses. (2. Mos. 3: 10) Ved Sinai-fjellet organiserte Gud folket som en nasjon og gav dem lover og retningslinjer som gjaldt deres tilbedelse og deres forhold til hverandre. (2. Mos. 24: 12) Han innsatte et presteskap som skulle ta ledelsen i tilbedelsen og gjøre folket kjent med Jehovas krav; noen ganger oppreiste han også profeter for at de skulle komme med nødvendige formaninger og advarsler til folket. (5. Mos. 33: 8, 10; Jer. 7: 24, 25) Så selv om Jehova hørte på de bønner hans tilbedere framsa som enkeltpersoner, gav han dem veiledning gjennom en organisasjonsmessig ordning.

Da den tiden nærmet seg da Jehova skulle begynne å forene de sanne tilbedere med seg selv ved hjelp av Jesus Kristus, sendte han sin Sønn til jorden for at han skulle opptre som Hans talsmann. (Hebr. 1: 1, 2) Da den hellige ånd ble utgytt på pinsedagen i år 33 evt., ble den kristne menighet til. Etter at Jesus hadde vendt tilbake til himmelen, ble denne menigheten den ordning Jehova benyttet for å veilede de enkelte kristne og koordinere deres arbeid. Det var tilsynsmenn som skulle ta ledelsen i de lokale menighetene, og et sentralt, styrende råd traff nødvendige avgjørelser og hjalp til med å koordinere virksomheten. Det er tydelig at Jehova hadde innført en organisasjon på jorden som bestod av sanne kristne. — Apg. 14: 23; 16: 4, 5; Gal. 2: 7—10.

Viser Jehovas fysiske skaperverk at han er en Gud som organiserer?

Jes. 40: 26: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.» (Stjernene er gruppert i galakser og beveger seg i forhold til hverandre, selv om den enkelte stjerne har sine spesielle kjennetegn. Planetene beveger seg i fastsatte baner så nøyaktig at vi kan stille klokken etter det. De elektronene som finnes i hvert atom i hvert eneste grunnstoff, beveger seg også i bestemte baner. Og all materie er bygd opp etter matematiske mønstre som er så regelmessige at det var mulig for vitenskapsmenn å forutsi visse grunnstoffers eksistens før disse stoffene var oppdaget. Alt dette vitner om en helt usedvanlig organisering.)

Viser Bibelen at de sanne kristne skulle være et organisert folk?

Matt. 24: 14; 28: 19, 20: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem . . . og lærer dem.» (Hvordan skulle dette arbeidet kunne utføres uten at det var organisert? Da Jesus lærte opp de første disiplene til dette arbeidet, sa han ikke bare at de kunne dra hvor de hadde lyst til, og dele sin tro med andre på den måten de selv syntes var best. Han lærte dem opp, gav dem retningslinjer og sendte dem ut på en organisert måte. Se Lukas 8: 1; 9: 1—6; 10: 1—16.)

Hebr. 10: 24, 25: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hvor skulle vi kunne lede de interesserte så de kunne adlyde denne befalingen, hvis det ikke fantes noen organisasjon som holdt regelmessige møter?)

1. Kor. 14: 33, 40: «Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud. . . . alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!» (Apostelen Paulus redegjør her for hva som vil være en ordnet fremgangsmåte når menigheten har møter. For at en skal kunne følge denne inspirerte veiledningen, må det finnes en organisasjon som en kan ha respekt for.)

1. Pet. 2: 9, 17: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. . . . elsk brorskapet [hele samfunnet av brødre, NV]!» (Et samfunn av mennesker som har gått inn for å få utført et bestemt arbeid, utgjør en organisasjon.)

Er Guds trofaste tjenere rett og slett enkeltpersoner som finnes spredt rundt omkring i kristenhetens forskjellige kirkesamfunn?

2. Kor. 6: 15—18: «Hva forener en troende og en vantro? . . . Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.» (Er et menneske en trofast tjener for Gud hvis det fortsetter å tilbe sammen med slike som ved sin levemåte viser at de i virkeligheten er vantro? Se overskriften «Babylon den store».)

1. Kor. 1: 10: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.» (En slik enhet gjør seg ikke gjeldende blant kristenhetens kirkesamfunn.)

Joh. 10: 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Er det ikke innlysende at ’sauene’ ikke kunne være spredt omkring i kristenhetens religionssamfunn, når Jesus skulle lede dem inn i «én hjord»?)

Hva er det som kjennetegner Jehovas synlige organisasjon i dag?

1) Den opphøyer Jehova som den eneste sanne Gud og herliggjør hans navn. — Matt. 4: 10; Joh. 17: 3.

2) Den anerkjenner fullt ut den viktige rolle Jesus Kristus spiller i forbindelse med Jehovas hensikt — som den fremste forsvarer av Jehovas overherredømme, livets hovedformidler, hodet for den kristne menighet, den regjerende messianske konge. — Åp. 19: 11—13; 12: 10; Apg. 5: 31, NV; Ef. 1: 22, 23EN.

3) Den holder seg nøye til Guds inspirerte Ord og baserer alle sine læresetninger og normer for oppførsel på Bibelen. — 2. Tim. 3: 16, 17; se EN, NV.

4) Den holder seg atskilt fra verden. — Jak. 1: 27; 4: 4.

5) Den har et høyt nivå for moralsk renhet blant sine medlemmer, for Jehova er hellig. — 1. Pet. 1: 15, 16; 1. Kor. 5: 9—13.

6) Den går først og fremst inn for å utføre det arbeid som Bibelen har forutsagt skulle bli utført i vår tid, nemlig at det gode budskap om Guds rike skulle bli forkynt over hele verden til et vitnesbyrd. — Matt. 24: 14.

7) Trass i sine menneskelige ufullkommenheter framelsker dens medlemmer Guds ånds frukt — «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse» — og de legger disse egenskapene for dagen i en slik grad at det skiller dem ut fra verden i sin alminnelighet. — Gal. 5: 22, 23; Joh. 13: 35.

Hvordan kan vi vise respekt for Jehovas organisasjon?

1. Kor. 10: 31: «Gjør alt til Guds ære!»

Hebr. 13: 17: «Vær lydige mot deres ledere [eders veiledere, EN; dem som tar ledelsen blant dere, NV] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap.»

Jak. 1: 22: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det.»

Tit. 2: 11, 12: «Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle [alle slags, NV] mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt.»

1. Pet. 2: 17, NV: «Elsk hele samfunnet av brødre.»