Skjærsilden

Definisjon: «Etter katolsk tro en renselsesprosess de frelste sjeler må gjennomgå i tiden mellom døden og den endelige dom. Læren ble . . . utformet av Tridentinerkonsilet som fortsettelse av den timelige straff den døde ikke fikk avbøte her i livet.» (Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1960, bd. IV, sp. 1400) Ikke en bibelsk lære.

Hva er læren om skjærsilden basert på?

Etter at oppslagsverket New Catholic Encyclopedia (1967, bd. XI, s. 1034) har gjennomgått hva katolske skribenter  har sagt om slike skriftsteder som 2. Makkabeerbok 12: 39—45, Matteus 12: 32 og 1. Korinter 3: 10—15, innrømmer det: «Når alt kommer til alt, er den katolske læren om en skjærsild basert på tradisjonen, ikke på Den hellige skrift.»

«Kirken har vært avhengig av tradisjonen for å finne støtte for læren om at det finnes et område mellom himmelen og helvete.» — U.S. Catholic, mars 1981, s. 7.

Hva sier katolske talsmenn om skjærsildens natur?

«Mange tenker seg at den hele og fulle lidelse i skjærsilden består i vissheten om at det salige syn blir midlertidig utsatt, skjønt det er en mer alminnelig oppfatning at det i tillegg til dette også finner sted en eller annen form for direkte straff . . . Den romersk-katolske kirke har vanligvis holdt fast ved den oppfatning at denne pine blir forårsaket av virkelig ild. Dette er imidlertid ikke vesentlig for troen på skjærsilden. Det er ikke engang sikkert. . . . Selv om en sammen med teologene i den gresk-katolske kirke velger å forkaste tanken på lidelse forårsaket av ild, må en passe på ikke å se bort fra enhver direkte form for lidelse i skjærsilden. Virkelig lidelse, sorg, skuffelse, samvittighetsnag og andre sorger av åndelig art kan fremdeles utsette sjelen for virkelig pine. . . . Under enhver omstendighet bør vi huske at disse sjelene midt i sine lidelser også erfarer stor glede, fordi deres frelse er sikker.» — New Catholic Encyclopedia (1967), bd. XI, s. 1036, 1037.

«Det er fritt for enhver å gjette hva som foregår i skjærsilden.» — U.S. Catholic, mars 1981, s. 9.

Lever sjelen videre når legemet dør?

Esek. 18: 4: «Den [hebraisk: nẹfesj; den sjel, Dy, GN] som synder, han skal dø.»

Jak. 5: 20, EG: «Den som fører en synder bort fra hans ville veier, han frelser en sjel fra døden og ’dekker over et utall av synder’.» (Uthevet av oss) (Legg merke til at sjelen kan dø.)

Se overskriftene «Døden» og «Sjel» for flere detaljer.

 Blir menneskene straffet ytterligere for sine synder etter døden?

Rom. 6: 7, NKO: «Den som er død, er rettferdiggjort fra synden.» (EG: «Den som er død, står ikke lenger til ansvar for noen synd.»)

Kan de døde glede seg og se fram til frelse?

Fork. 9: 5: «De levende vet at de skal dø, med de døde vet slett ingen ting.»

Jes. 38: 18: «Dødsriket priser deg [Gud] ikke, ingen døde lovsynger deg. De som er gått i graven, venter ikke på din trofasthet.» (Hvordan kan de da erfare «stor glede, fordi deres frelse er sikker»?)

Hvordan blir vi ifølge Bibelen renset for våre synder?

1. Joh. 1: 7, 9, EG: «Vandrer vi i lyset, slik som han [Gud] selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre; da blir vi renset for all synd, ved Jesu, hans sønns blod . . . dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, da tar han våre synder fra oss og tvetter all vår ondskap av.»

Åp. 1: 5, EG: «Jesus Kristus . . . han som elsker oss, som har løst oss av våre synder gjennom sitt blod.»