Menneskerasene

Definisjon: Vi bruker her betegnelsen rase om en gruppe mennesker som har visse arvelige fysiske trekk i karakteristiske proporsjoner som skiller den ut som en egen mennesketype. Vi bør imidlertid merke oss at det faktum at mennesker fra forskjellige raser kan gifte seg med hverandre og få barn sammen, viser at de tilhører ett «slag»; alle tilhører menneskeslekten. De forskjellige rasene er bare variasjoner.

Hvor kommer de forskjellige rasene fra?

1. Mos. 5: 1, 2; 1: 28: «Den dagen Gud skapte mennesket,  skapte han det i Guds bilde. Til mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og gav dem navnet menneske, den dagen de ble skapt.» «Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (Hele menneskeheten er etterkommere av dette første menneskeparet, Adam og Eva.)

Apg. 17: 26: «[Gud] lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske [Adam], bo over hele jorden.» (Uansett hvilken rase folk tilhører, er de Adams etterkommere.)

1. Mos. 9: 18, 19: «Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. . . . Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over jorden.» (Etter at Gud hadde tilintetgjort den ugudelige verden ved hjelp av en verdensomfattende vannflom på Noahs tid, fikk jorden en ny befolkning, som omfatter alle de rasene vi kjenner i dag, og alle som lever nå, er etterkommere av Noahs tre sønner og deres koner.)

Er Adam og Eva bare allegoriske (oppdiktede) personer?

Bibelen støtter ikke et slikt syn; se overskriften «Adam og Eva».

Hvor fikk Kain sin kone fra, hvis det bare var én familie på jorden?

1. Mos. 3: 20: «Mannen kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever.» (Alle mennesker ville være Adams og Evas etterkommere.)

1. Mos. 5: 3, 4: «Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde, og han kalte ham Set. Etter at Adam hadde fått Set, levde han enda 800 år og fikk sønner og døtre.» (En av Adams sønner var Kain, og en av Adams døtre må ha blitt Kains kone. På dette tidspunkt i menneskenes historie hadde menneskene fremdeles en enestående god fysisk helse og stor livskraft, noe som fremgår av den levealderen de oppnådde. Det var derfor ikke så sannsynlig at defekter ville bli overført til avkommet når nære slektninger giftet seg. Men etter cirka 2500 år, da menneskehetens fysiske tilstand var blitt svært forringet, gav Jehova Israel lover som forbød ekteskap mellom nære slektninger.)

 1. Mos. 4: 16, 17: «Så drog Kain bort fra [Jehova] og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden. Kain levde sammen med sin kone, og hun ble med barn og fødte Hanok.» (Legg merke til at Kain ikke traff sin kone i det landet han flyttet til, som om hun skulle komme fra en annen familie. Nei, han levde sammen med henne der og fikk en sønn.)

Hva er forklaringen på at rasene har utviklet ulike trekk?

«Alle mennesker som lever i dag, tilhører en enkelt art, Homo sapiens, og stammer fra samme familie. . . . Biologiske ulikheter mellom mennesker skyldes ulikheter i den arvelige konstitusjon og miljøets påvirkning av denne genetiske utviklingsmulighet. I de fleste tilfelle skyldes disse ulikhetene påvirkning fra begge disse faktorene. . . . Det er ofte større ulikheter mellom individer innenfor en rase eller en populasjon enn det gjennomsnittlig er mellom rasene eller populasjonene.» — En internasjonal gruppe vitenskapsmenn sammenkalt av UNESCO og sitert i Statement on Race (New York 1972, 3. utg.), Ashley Montagu, s. 149, 150.

«En rase er ganske enkelt en av de delvis isolerte genpuljene som menneskene ble inndelt i under og etter deres tidlige geografiske spredning. Grovt anslått har det utviklet seg én rase på hvert av de fem viktigste kontinentene på jorden. . . . I denne fasen av historien fjernet menneskene seg avgjort fra hverandre genetisk sett, og vi kan måle og studere resultatene av dette i det som i dag er tilbake av de gamle geografiske rasene. Som vi kunne vente, ser det ut til å være en sammenheng mellom hvor stor forskjellen er blitt, og graden av isolasjon . . . Da rasedannelsen fant sted på kontinentene og tusener av populasjoner ble presset inn i isolerte genpuljer over hele jorden, oppstod de genetisk betingede ulikhetene som vi nå ser. . . . Det paradoks vi står overfor, er at hver menneskegruppe er annerledes enn de andre i det ytre, mens det under disse ulikhetene er en fundamental likhet.» (Heredity and Human Life, New York 1963, H. L. Carson, s. 151, 154, 162, 163) (Når en gruppe mennesker på et tidlig tidspunkt i historien ble isolert fra andre og giftet seg innen sin gruppe, ble dermed visse særegne kombinasjoner av genetiske trekk fremhevet hos deres etterkommere.)

 Lærer Bibelen at det hviler en forbannelse over negrene?

Denne tanken skriver seg fra en feilaktig forståelse av 1. Mosebok 9: 25, hvor Noah sier: «Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!» Les dette verset nøye; det står ikke noe der om Kanaans hudfarge. Forbannelsen skyldtes tydeligvis at Kams sønn Kanaan hadde gjort seg skyldig i en eller annen sjokkerende handling som gjorde at han fortjente det. Men hvem var Kanaans etterkommere? De var ikke negrer, men mennesker med en lysere hudfarge som bodde øst for Middelhavet. På grunn av deres moralsk fordervede skikker, deres demoniske ritualer, deres avgudsdyrkelse og deres barneofringer ble de dømt av Gud, og Gud gav det landet kanaaneerne bodde i, til Israel. (1. Mos. 10: 15—19) Ikke alle kanaaneerne ble tilintetgjort; noen ble satt til å gjøre tvangsarbeid, som en oppfyllelse av forbannelsen. — Jos. 17: 13.

Hvilken av Noahs etterkommere stammer negrene fra? «Kusj [en annen av Kams sønner] hadde sønnene Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka.» (1. Mos. 10: 6, 7) Senere i Bibelen blir Kusj nevnt synonymt med Etiopia. Seba blir senere nevnt i forbindelse med et annet folk i den østlige delen av Afrika, tydeligvis nær Etiopia. — Jes. 43: 3, EN; se fotnote i NW.

Er alle mennesker Guds barn?

Vi ufullkomne mennesker har ikke rett til å kalle oss Guds barn fra fødselen av. Men vi er alle etterkommere av Adam, som ble skapt som en fullkommen «Guds sønn». — Luk. 3: 38.

Apg. 10: 34, 35: «Gud [gjør ikke] forskjell på folk. Men han tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.»

Joh. 3: 16: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Vi må ha sann tro på ham for å kunne komme i det forhold til Gud som Adam tapte. Dette er et privilegium som er åpent for mennesker av alle raser.)

1. Joh. 3: 10: «Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og  ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud.» (Gud betrakter følgelig ikke alle mennesker som sine barn. De som med overlegg praktiserer det som Gud fordømmer, har i åndelig forstand Djevelen til far. Se Johannes 8: 44. Men de sanne kristne gjenspeiler Guds egenskaper. Gud har utvalgt et begrenset antall blant dem til å herske som konger sammen med Kristus i himmelen. Gud omtaler dem som sine «barn» eller «sønner». Se overskriften «Født på ny» for flere detaljer.)

Rom. 8: 19—21, NV: «Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse . . . skapningen selv [skal også] bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» (Menneskeheten vil bli utfridd når ’Guds sønner’ har fått himmelsk liv og blir ’åpenbart’ i den forstand at de går til handling til gagn for menneskene under Kristi ledelse. Etter at de trofaste på jorden [de som blir omtalt som «skapningen» i dette skriftstedet] har nådd menneskelig fullkommenhet og har vist urokkelig lojalitet overfor Jehova som universets Overherre, vil også de få del i dette gode forholdet til Gud som hans barn. Dette vil gjelde mennesker av alle raser.)

Kommer mennesker av alle raser til å bli forent som brødre og søstre?

Jesus sa til sine sanne disipler: «Dere er alle søsken.» (Matt. 23: 8) Senere sa han: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Joh. 13: 35.

Denne følelsen av enhet gjorde seg gjeldende blant de første kristne, trass i at de alle var ufullkomne. Apostelen Paulus skrev: «Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.» — Gal. 3: 28.

Jehovas vitner nå i det 20. århundre utgjør et kristent brorskap, hvor alle raser blir betraktet som likeverdige. Skribenten William Whalen sa i U.S. Catholic: «Jeg tror at et av de mest tiltalende trekk ved denne religiøse gruppen [Jehovas vitner] er dens tradisjonelle anvendelse av rasemessig likeverd.» Etter å ha studert Jehovas vitner i Afrika inngående sa sosiologen Bryan Wilson ved Oxford universitet: «Det [har] kanskje lykkes vitnene bedre enn noen  annen gruppe hurtig å fjerne all stammediskriminering blant sine egne tilhengere.» The New York Times Magazine skrev om et internasjonalt stevne hvor det deltok Jehovas vitner fra 123 land: «Vitnene imponerte newyorkerne, ikke bare fordi de var så mange, men også fordi de representerte mennesker av alle samfunnslag, fordi de ikke var opptatt av rasemessige ulikheter (mange av vitnene er negrer), og fordi de hadde en rolig og ordentlig oppførsel.»

Om kort tid kommer Guds rike til å tilintetgjøre hele denne ugudelige tingenes ordning, deriblant alle som ikke virkelig elsker Jehova Gud og sine medmennesker. (Dan. 2: 44; Luk. 10: 25—28) Guds Ord har lovt at de som får overleve, kommer til å være mennesker «av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål». (Åp. 7: 9) Tilbedelsen av den sanne Gud, troen på Jesus Kristus og deres kjærlighet til hverandre kommer til å knytte dem sammen, slik at de vil utgjøre en forent menneskeslekt.