Religion

Definisjon: En form for tilbedelse. En religion er et system for religiøse holdninger, trosoppfatninger og skikker; disse kan være av personlig art, eller de kan bli fremmet av en organisasjon. Som oftest omfatter en religion troen på Gud eller på en rekke guder; eller den gjør mennesker, ting, lyster eller krefter til gjenstand for tilbedelse. Mange religioner er basert på  menneskenes studium av naturen; noen religioner er åpenbaringsreligioner. Det finnes sann religion og falsk religion.

Hvorfor er det så mange religioner?

Ifølge en ganske fersk oversikt finnes det ti hovedreligioner og cirka 10 000 sekter. Om lag 6000 av disse er i Afrika, 1200 i USA og flere hundre i andre land.

Det er mange faktorer som har bidratt til at det er blitt dannet nye religiøse grupper. Noen har sagt at de forskjellige religionene alle står for forskjellige måter å presentere den religiøse sannhet på. Men når vi sammenligner det de lærer og gjør, med Bibelen, ser vi at forklaringen snarere er at menneskene har fulgt andre mennesker i stedet for å lytte til Gud. Det er også verdt å merke seg at læresetninger som religionene har til felles, men som avviker fra Bibelen, i svært mange tilfelle skriver seg fra det gamle Babylon. (Se sidene 40, 41, under overskriften «Babylon den store».)

Hvem er det som står bak denne religiøse forvirringen? Bibelen viser at Satan Djevelen er «denne verdens gud». (2. Kor. 4: 4) Den sier at «det hedningene [nasjonene, NV] ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud». (1. Kor. 10: 20) Hvor viktig er det ikke da at vi forvisser oss om at vi virkelig tilber den sanne Gud, som har skapt himmelen og jorden, og at vår tilbedelse behager ham!

Godkjenner Gud alle religioner?

Dom. 10: 6, 7: «Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i [Jehovas] øyne. De dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene, Arams, Sidons og Moabs guder og ammonittenes og filisternes guder. De vendte seg bort fra [Jehova] og ville ikke tjene ham. Da flammet [Jehovas] vrede opp mot israelittene.» (Det er tydelig at Jehova ikke godkjenner at vi tilber noe annet eller noen annen enn ham, den sanne Gud, som har skapt himmelen og jorden.)

Mark. 7: 6, 7: «Da sa Jesus [til fariseerne og de skriftlærde]: ’Jesaja profeterte rett om dere hyklere — slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for  det de lærer, er menneskebud.’» (Uansett hvem en gruppe hevder at de tilber, er deres tilbedelse forgjeves hvis de følger menneskebud i stedet for Guds inspirerte Ord.)

Rom. 10: 2, 3: «Det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand [kunnskap, UO]. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.» (Det er mange som har Guds skrevne Ord, men som ikke vet hva det inneholder, fordi de ikke har fått rett opplæring. Det kan være at de «brenner for Guds sak», men de gjør ikke det han krever. Deres tilbedelse kan ikke behage Gud, kan den vel?)

Er det noe godt i alle religioner?

De fleste religioner lærer at vi ikke må lyve eller stjele, og lignende. Men er det nok? Ville du drikke et glass forgiftet vann fordi noen forsikret deg om at mesteparten av det du fikk i deg, var vann?

2. Kor. 11: 14, 15: «Selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.» (Her får vi en advarsel: Ikke alt som skriver seg fra Satan, virker avskrekkende. Satan har særlig benyttet seg av alle slags former for falsk religion, og noen av dem har han fått til å virke svært så rettferdige.)

2. Tim. 3: 5: «I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!» (Hvis de du tilber sammen med, har gudsfrykt i det ytre og sier at de elsker Gud, men ikke oppriktig følger Guds Ord i sitt liv, oppfordrer Bibelen deg til å bryte forbindelsen med dem.)

Er det riktig å forlate sine foreldres religion?

Hvis det våre foreldre har lært oss, virkelig stemmer med Bibelen, bør vi holde fast ved det. Og selv om vi skulle finne ut at våre foreldres religiøse skikker og trosoppfatninger ikke stemmer med Guds Ord, må vi vise våre foreldre respekt. Men sett at du fikk vite at dine foreldre har en vane som er skadelig for helsen og kan forkorte livet deres. Ville du da etterligne dem og oppfordre barna dine til også å gjøre det, eller ville du på en respektfull måte  gjøre dem kjent med det du har fått vite? Kunnskap om Bibelens sannheter medfører også ansvar. Så sant det er mulig, bør vi dele det vi lærer, med vår familie. Vi må treffe en avgjørelse: Elsker vi virkelig Gud? Ønsker vi å adlyde Guds Sønn? Hvis vi gjør det, kan det bli nødvendig at vi forlater våre foreldres religion for å begynne å utøve sann tilbedelse. Det ville ikke være riktig å elske våre foreldre høyere enn Gud og Kristus, ville det vel? Jesus sa: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» — Matt. 10: 37.

Jos. 24: 14: «Så frykt da [Jehova], og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen [Jehova]!» (Det betydde at de måtte forlate sine fedres religion, ikke sant? For å kunne tjene Jehova på en måte som han godkjente, måtte de kvitte seg med eventuelle gudebilder som de før hadde brukt, og rense sitt hjerte for ethvert ønske om å ha slike ting.)

1. Pet. 1: 18, 19: «Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.» (De første kristne vendte seg bort fra sine forfedres tradisjoner, som ikke kunne gi dem evig liv. Deres takknemlighet for Kristi offer gjorde at de var ivrige etter å kvitte seg med alt som kunne gjøre deres liv ufruktbart og uten virkelig mening fordi de ikke æret Gud. Bør ikke vi ha den samme innstillingen?)

Hvilket syn har Bibelen på felleskirkelige bevegelser?

Hvordan betraktet Jesus religiøse ledere som foregav å være rettferdige, men som ikke viste respekt for Gud? «Jesus svarte: ’Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er utgått fra Gud og er kommet til dere. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. . . . Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler  han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. . . . Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.’» — Joh. 8: 42—47.

Ville Guds tjenere være lojale mot Gud og hans rettferdige normer hvis de inngikk et religiøst samarbeid med slike som praktiserer eller ser gjennom fingrene med ting som Gud fordømmer? «Dere [skal ikke] omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. . . . Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» (1. Kor. 5: 11; 6: 9, 10) «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.» (Jak. 4: 4) «Dere som elsker [Jehova], hat det onde! Han verner sine fromme [lojales sjeler, NV].» — Sal. 97: 10.

2. Kor. 6: 14—17: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? . . . Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.»

Åp. 18: 4, 5: «Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.» (Se overskriften «Babylon den store» for flere detaljer.)

Er det nødvendig å tilhøre et organisert religionssamfunn?

De fleste religiøse organisasjoner har frembrakt dårlige frukter. Det er ikke det at gruppene er organisert, som er galt. Men mange av dem har fremmet former for tilbedelse som er basert på falske læresetninger og ritualer, i stedet for å gi sann åndelig veiledning; de er blitt misbrukt for å øve kontroll med folks liv for selviske formål; de har  vært overdrevent opptatt av pengeinnsamlinger og rikt utsmykte bygninger i stedet for av åndelige verdier; deres medlemmer er ofte hyklerske. Det er innlysende at de som elsker rett og rettferdighet, ikke ønsker å tilhøre en slik organisasjon. Men den sanne religion utgjør en forfriskende kontrast til alt dette. For å oppfylle Bibelens krav må den ikke desto mindre være organisert.

Hebr. 10: 24, 25: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (For at vi skal kunne følge denne bibelske befalingen, må det holdes kristne møter som vi regelmessig kan komme på. En slik ordning oppmuntrer oss til å vise andre kjærlighet og ikke bare tenke på oss selv.)

1. Kor. 1: 10: «Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke.» (Det ville aldri la seg gjøre å oppnå en slik enhet hvis ikke de enkelte kom sammen, høstet gagn av det samme åndelige undervisningsprogram og hadde respekt for den kanal som veiledningen ble formidlet gjennom. Se også Johannes 17: 20, 21.)

1. Pet. 2: 17: «Elsk brorskapet [hele samfunnet av brødre, NV]!» (Gjelder det bare dem som vi kommer sammen med for å tilbe i et privat hjem? Slett ikke; det er tale om et internasjonalt brorskap, slik det fremgår av Galaterne 2: 8, 9 og 1. Korinter 16: 19.

Matt. 24: 14: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (For at alle folkeslag skal få anledning til å høre evangeliet, må forkynnelsen utføres på en ordnet måte, ved at noen fører tilsyn med den. Mennesker over hele jorden har gjort seg forente anstrengelser for å utføre dette arbeidet, av kjærlighet til Gud og sine medmennesker.)

Se også overskriften «Organisasjon».

Er ikke nestekjærlighet det viktigste?

Det er ingen tvil om at det er viktig å vise nestekjærlighet. (Rom. 13: 8—10) Men å være en kristen innebærer  mer enn bare å være snill og god mot sin neste. Jesus sa at hans sanne disipler spesielt skulle kjennetegnes av at de hadde kjærlighet til hverandre, til sine medtroende. (Joh. 13: 35) Bibelen understreker gang på gang hvor viktig dette er. (Gal. 6: 10; 1. Pet. 4: 8; 1. Joh. 3: 14, 16, 17) Men Jesus viste at det er enda viktigere å elske Gud, og vi viser at vi gjør det, ved at vi holder Guds bud. (Matt. 22: 35—38; 1. Joh. 5: 3) For å kunne legge en slik kjærlighet for dagen må vi studere og følge Guds Ord og komme sammen med andre som tjener Gud, for å tilbe ham.

Er det et personlig forhold til Gud som virkelig teller?

Det er absolutt viktig å stå i et personlig forhold til Gud. Bare det å overvære religiøse møter på en formalistisk måte kan ikke erstatte et slikt forhold. Men vi må være på vakt. Hvorfor? I det første århundre var det noen som trodde at de stod i et godt forhold til Gud, men som Jesus viste tok sørgelig feil. (Joh. 8: 41—44) Apostelen Paulus skrev om noen som tydeligvis var ivrige i sin gudsdyrkelse og trodde at de stod i et godt forhold til Gud, men som ikke forstod hvilke krav de måtte oppfylle for å ha Guds godkjennelse. — Rom. 10: 2—4.

Kan vi stå i et godt, personlig forhold til Gud hvis vi behandler hans bud som uvesentlige? Et av disse budene går ut på at vi regelmessig skal komme sammen med våre medtroende. — Hebr. 10: 24, 25.

Er det ikke nok at vi selv leser Bibelen?

Det er sant at mange kan lære svært mye ved å lese Bibelen på egen hånd. Hvis deres motiv er å lære sannheten om Gud og hans hensikter, er det de gjør, svært rosverdig. (Apg. 17: 11) Men hvis vi skal være helt ærlige mot oss selv, kan vi da si at vi vil få den fulle forståelse av alt som står der, uten hjelp? Bibelen forteller om en mann som hadde en fremtredende stilling, men som var ydmyk nok til å erkjenne at han trengte hjelp til å forstå profetiene. Han fikk hjelp av en som tilhørte den kristne menighet. — Apg. 8: 26—38; jevnfør Apostlenes gjerninger 6: 1—6 og 8: 5—17, hvor Filip også er omtalt.

 Hvis noen leser Bibelen, men ikke følger det som står i den, vil det naturligvis være til liten nytte. Hvis de tror på den og handler i samsvar med det den sier, vil de komme regelmessig sammen med Guds tjenere på menighetsmøter. (Hebr. 10: 24, 25) De vil også være med på å dele det gode budskap med andre. — 1. Kor. 9: 16; Mark. 13: 10; Matt. 28: 19, 20.

Hvordan kan vi vite om en religion er den rette?

1) Hva er dens lære basert på? Skriver den seg fra Gud, eller skriver den seg i det store og hele fra mennesker? (2. Tim. 3: 16; Mark. 7: 7) Spør for eksempel: Hvor i Bibelen står det at Gud er en treenighet? Hvor står det at menneskesjelen er udødelig?

2) Tenk over om den gjør kjent Guds navn. Jesus sa i en bønn til Gud: «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden.» (Joh. 17: 6) Han sa også: «Herren [Jehova, NV] din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» (Matt. 4: 10) Har din religion lært deg at ’det er Jehova du må tilbe’? Har du lært å kjenne den personen som har dette navnet — hans hensikter, hva han gjør, hans egenskaper — slik at du føler at du tillitsfullt kan nærme deg ham?

3) Blir det lagt for dagen sann tro på Jesus Kristus? Dette innebærer å verdsette verdien av Jesu offer og av den stilling Jesus har i dag som konge i himmelen. (Joh. 3: 36; Sal. 2: 6—8) Vi viser en slik verdsettelse ved å adlyde Jesus — ved personlig og med nidkjærhet å delta i det arbeidet han påla sine etterfølgere. Den sanne religion har en slik tro, som blir ledsaget av gjerninger. — Jak. 2: 26.

4) Er den stort sett formalistisk, eller er den en levemåte? Gud godkjenner ikke en religion som bare er formalisme, som bare legger vekt på det ytre. (Jes. 1: 15—17) Den sanne religion forsvarer Bibelens moralnormer og dens rene språk og følger ikke verdens populære tendenser. (1. Kor. 5: 9—13; Ef. 5: 3—5) De som utøver den sanne religion, legger for dagen Guds ånds frukter i sitt liv. (Gal. 5: 22, 23) Det er derfor lett å kjenne dem på at de oppriktig bestreber seg på å følge Bibelens normer, ikke bare når  de kommer sammen på møter, men også i familiekretsen, på arbeidsplassen, på skolen og når de søker atspredelse.

5) Har dens tilhengere sann kjærlighet til hverandre? Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) En slik kjærlighet går på tvers av rasemessige, sosiale og nasjonale grenser og knytter mennesker sammen i et ekte brorskap. Denne kjærligheten er så sterk at de skiller seg totalt ut fra andre. Hvem har så sterk kjærlighet til sine kristne brødre i andre land at de ikke vil bære våpen og drepe dem når nasjonene går i krig? De første kristne hadde en slik kjærlighet.

6) Er den virkelig atskilt fra verden? «Dere er ikke av verden,» sa Jesus til sine sanne etterfølgere. (Joh. 15: 19) For å kunne tilbe Gud på en måte han godkjenner, må vi ’ikke la oss flekke til av verden’. (Jak. 1: 27) Kan det sies om de religionssamfunnene hvor prestene og andre medlemmer engasjerer seg i politikk eller stort sett er opptatt av å tilfredsstille sine materialistiske og kjødelige lyster? — 1. Joh. 2: 15—17.

7) Er dens medlemmer aktive vitner for Guds rike? Jesus sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Hvilken religion er det som forkynner at Guds rike er menneskenes håp, i stedet for å oppfordre folk til å vende seg til jordiske styreformer for å finne en løsning på sine problemer? Har din religion dyktiggjort deg med tanke på denne virksomheten, og har den lært deg å forkynne fra hus til hus, slik Jesus lærte apostlene å gjøre? — Matt. 10: 7, 11—13; Apg. 5: 42; 20: 20, NV.

Tror Jehovas vitner at de har den eneste sanne religion?

Se sidene 201, 202, under «Jehovas vitner».

Hvorfor er det noen som har tro, mens andre ikke har det?

Se overskriften «Tro».

 Noen sier . . .

Jeg er ikke interessert i religion

Du kan svare: Det kan jeg godt forstå. Det er mange som sier det. Tør jeg spørre om det er en holdning du alltid har hatt? Så kan du kanskje si: Noe som jeg har festet meg ved, er at nesten alle de viktigste læresetningene som kirkesamfunnene doserer, ikke finnes i Bibelen. (Du kan kanskje bruke det som står på sidene 201, 202, under «Jehovas vitner», og særlig legge vekt på Riket. Nevn så hva Jehovas vitner tror, slik det fremgår av sidene 197, 198.)

Se også sidene 16, 17.

Det er så mye hykleri blant de religiøse

Du kan svare: Ja, det er jeg enig i. Mange forkynner én ting og lever på en helt annen måte. Men si meg: Hva mener du om Bibelen? — Sal. 19: 8—11.

Jeg lever et ordentlig liv. Jeg gjør rett og skjel mot alle. Det er religion nok for meg

Du kan svare: Det er klart at det er veldig viktig. Men legg merke til hva som står her i Johannes 17: 3.

Se også side 325, 326.

Jeg synes ikke det er nødvendig å tilhøre noen bestemt organisasjon. Det viktigste er å stå i et personlig forhold til Gud

Du kan svare: Det var interessant. Har du alltid følt det på den måten? . . . Har du noen gang vært knyttet til noen religiøs gruppe? . . . (Så kan du kanskje bruke stoff fra sidene 324—327.)

Jeg er ikke enig i alt det kirken lærer, men jeg ser ingen grunn til å skifte religion. Da får jeg heller prøve å forbedre forholdene der hvor jeg er

Du kan svare: Jeg setter pris på at du sier det som det er. Du er sikkert enig i at det som virkelig teller, er at vi  har Guds godkjennelse, ikke sant? Så kan du kanskje si: 1) Gud gir oss alle noe alvorlig å tenke på her i Åpenbaringen 18: 4, 5. . . . Selv om vi personlig ikke gjør de gale tingene, viser Bibelen at vi blir medansvarlige hvis vi støtter disse organisasjonene. (Se også overskriften «Babylon den store».) 2) (Du kan kanskje også bruke noe av stoffet på sidene 327, 328.) 3) Gud ser etter mennesker som elsker sannheten, og han fører dem sammen med tanke på at de skal utøve en forent tilbedelse. — Joh. 4: 23, 24.

Alle religioner er like gode; du har din, og jeg har min

Du kan svare: Jeg forstår at du er et tolerant menneske. Men du er sikkert også enig i at vi trenger den veiledning Guds Ord gir oss. Det er jo derfor vi har en religion, ikke sant? Så kan du kanskje si: Her i Matteus 7: 13, 14 gjengir Bibelen en svært verdifull veiledning som Jesus kom med. (Les versene.) . . . Hva tror du grunnen kunne være til at det var slik?

Se også sidene 321, 322.

Bare vi tror på Jesus, spiller det ikke så stor rolle hvilken religion vi tilhører

Du kan svare: Det er ingen tvil om at det er viktig å tro på Jesus. Og jeg går ut fra at du med å tro på Jesus mener at vi må godta alt det han har lært oss. I likhet med meg har du sikkert lagt merke til at mange som sier at de er kristne, egentlig ikke lever på en måte som vi skulle vente av kristne mennesker. Så kan du kanskje si: 1) Legg merke til hva Jesus sa her i Matteus 7: 21—23. 2) De som setter seg inn i hva Guds vilje er, og så gjør Guds vilje, har en enestående framtid. — Sal. 37: 10, 11; Åp. 21: 4.

Hva er det som får deg til å tro at det bare er én religion som har rett?

Du kan svare: Det finnes uten tvil oppriktige mennesker i de fleste religionssamfunn. Men det som egentlig betyr noe, er jo hva Guds Ord sier. Sier Bibelen at det finnes  mer enn én sann tro? Legg merke til hva som står her i Efeserne 4: 4, 5. Så kan du kanskje si: 1) Dette stemmer med det som står andre steder i Bibelen. (Matt. 7: 13, 14, 21; Joh. 10: 16; 17: 20, 21) 2) Vi må derfor prøve å finne den sanne religion. Hvordan kan vi gjøre det? (Du kan kanskje bruke stoff fra sidene 327, 328.) 3) (Se også det som står på sidene 197, 198, under overskriften «Jehovas vitner».)

Jeg leser Bibelen for meg selv og ber om at Gud må hjelpe meg til å forstå den

Du kan svare: Har du lest igjennom hele Bibelen ennå? Så kan du kanskje si: Du vil finne noe svært interessant i Matteus 28: 19, 20. . . . Dette skriftstedet viser at Kristus bruker andre mennesker til å hjelpe oss til å forstå hva det vil si å være en kristen. Jehovas vitner tilbyr seg derfor å komme hjem til folk cirka en time hver uke for å drøfte Bibelen med dem, helt gratis. Kunne jeg få lov til å vise deg hvordan vi går fram? Det tar bare noen minutter.

Se også sidene 326, 327.

Jeg synes at religion er en privatsak

Du kan svare: Det er en vanlig oppfatning, og hvis folk egentlig ikke er interessert i Bibelens budskap, går vi naturligvis straks videre til andre. Men visste du at grunnen til at jeg kommer, er at jeg prøver å følge den befalingen Jesus gav sine etterfølgere? . . . — Matt. 24: 14; 28: 19, 20; 10: 40.