Kjønnslivet

Definisjon: Samnavn på de funksjoner som står i forplantningens tjeneste. Forskjellene mellom mann og kvinne har vidtrekkende betydning i menneskenes liv. Ettersom Gud selv er livets Kilde, og ettersom det er meningen at menneskene skal gjenspeile hans egenskaper, må evnen til å gi livet videre ved kjønnslig omgang behandles med stor respekt.

 Lærer Bibelen at kjønnslig omgang er noe syndig?

1. Mos. 1: 28: «Gud velsignet dem [Adam og Eva] og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden!’» (For å utføre dette gudgitte oppdraget måtte de ha kjønnslig omgang, ikke sant? Det ville ikke være syndig; det ville være i harmoni med Guds hensikt, som gikk ut på at jorden skulle befolkes. Noen har trodd at den ’forbudte frukt’ i Eden kan ha vært en symbolsk hentydning til guddommelige restriksjoner eller et guddommelig forbud med hensyn til kjønnslig omgang mellom Adam og Eva. Men det er i strid med Guds påbud, som er sitert ovenfor. Det er også i strid med følgende: Adam og Eva spiste av den forbudte frukt i Eden, men første gang det nevnes at de hadde kjønnslig omgang, er etter at de var blitt drevet ut derfra. — 1. Mos. 2: 17; 3: 17, 23; 4: 1.)

1. Mos. 9: 1: «Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: ’Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden!’» (Denne nye velsignelsen og en gjentagelse av det guddommelige påbud om at menneskene skulle formere seg, ble gitt etter den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Guds syn på lovlig kjønnslig omgang hadde ikke forandret seg.)

1. Kor. 7: 2—5: «For å unngå hor [utukt, NTM, UO, EG] skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. . . . Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, . . . for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende.» (Det blir her vist at det er hor eller utukt som er galt, ikke naturlig kjønnslig omgang mellom mann og kone.)

Er det galt å ha kjønnslig omgang før ekteskapet?

1. Tess. 4: 3—8: «Dette er hva Gud vil, . . . at dere avholder dere fra utukt; at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget kar i helligelse og ære, ikke i begjærlig seksuell lyst, slik som også de nasjoner har som ikke kjenner Gud. Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. For Gud kalte  oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.» (v. 3—5 fra NV) (Det greske ordet porneia, som her er oversatt med «utukt», betegner før- og utenomekteskapelig kjønnslig omgang.)

Ef. 5: 5: «Ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike.» (Dette betyr ikke at en som tidligere har drevet utukt, ikke kan få del i Guds rikes velsignelser. Det betyr at han må slutte med en slik livsførsel for å få Guds godkjennelse. Se 1. Korinter 6: 9—11.)

Godkjenner Bibelen samliv mellom en mann og en kvinne hvis de ikke er lovformelig gift?

Se sidene 103, 104, under overskriften «Ekteskap».

Hva sier Bibelen om homoseksuelle handlinger?

Rom. 1: 24—27: «Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. . . . Gud [overgav] dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner [kvinnen, EN] og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.»

1. Tim. 1: 9—11: «Loven [er ikke] gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere, . . . menn som driver hor eller har utuktig omgang med menn, . . . og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære. Dette sier jeg i samsvar med evangeliet om den salige Guds herlighet.» (Jevnfør 3. Mosebok 20: 13.)

Jud. 7, LB: «Likedan er det med Sodoma og Gomorra og byene deromkring, de som . . . var ute efter unaturlig omgang: de ligger der som et avskrekkende eksempel og lider straff i evig ild [en evig ilds straff, EN].» (Ordet «sodomi», som blant annet brukes om homoseksuelle handlinger, kommer fra navnet Sodoma. Jevnfør 1. Mosebok 19: 4, 5, 24, 25.)

 Hvilken holdning har sanne kristne til dem som tidligere har begått homoseksuelle handlinger?

1. Kor. 6: 9—11: «Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, . . . skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.» (Selv om noen har en slik bakgrunn, kan de glede seg over en ren stilling innfor Gud hvis de forlater sine tidligere, urene gjerninger, lever etter Jehovas rettferdige normer og viser tro på hans foranstaltning for tilgivelse av synder gjennom Kristus. Når de har forandret kurs, kan de ønskes velkommen i den kristne menighet.)

Sanne kristne vet at det ikke er umulig for mennesker som virkelig ønsker å behage Jehova, å overvinne urette lyster, selv om de er dypt rotfestet. Dette gjelder også lyster som kan skyldes genetiske faktorer, eller som kan ha fysiske eller miljømessige årsaker. Noen har en natur som gjør at de lett blir revet med av sine følelser. Tidligere har de kanskje latt sine følelser få fritt løp når de har vært sinte, men på grunn av kunnskap om Guds vilje, et ønske om å behage Gud og Guds ånds hjelp har de klart å utvikle selvkontroll. Hvis en alkoholiker har motivasjonen i orden, kan han avholde seg fra alkohol og derved unngå å bli en dranker. En som føler seg sterkt tiltrukket av personer av sitt eget kjønn, kan likeledes avholde seg fra homoseksuelle handlinger ved å gi akt på veiledningen i Guds Ord. (Se Efeserne 4: 17—24.) Jehova tillater oss ikke å fortsette å tro at det egentlig ikke har noen betydning om vi følger en gal handlemåte eller ikke. Han advarer oss vennlig, men bestemt om konsekvensene og gir rikelig med hjelp til dem som ønsker å ’legge av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle seg den nye personlighet’. — Kol. 3: 9, 10, NV.

Er Bibelens syn på kjønnslivet gammeldags og unødig restriktivt?

1. Tess. 4: 3—8: «Dette er Guds vilje . . . : Dere skal holde dere borte fra hor [utukt, NTM, NV] . . . Derfor, den som  avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.» (Bibelens syn på kjønnslivet er ikke bare noe som ble utviklet av visse mennesker som levde for mange år siden. Det kommer fra menneskenes Skaper. Bibelen gjør det klart hvilke krav vi må oppfylle for å bli godkjent av ham. Den gir også retningslinjer som bidrar til stabile familier og sunne, gledebringende forhold utenfor familien. De som anvender disse rådene, beskytter seg mot dype følelsesmessige arr og avskyelige sykdommer som umoralske handlinger kan føre med seg. Mange ønsker å ha en ren samvittighet overfor Gud og leve et liv uten unødige skuffelser. Bibelens råd er svært aktuelle når det gjelder å dekke deres behov.)

Noen sier . . .

Hvordan ser du på homoseksualitet?

Du kan svare: Jeg slutter meg til det syn Bibelen her gir uttrykk for. Jeg tror at det den sier, er viktigere enn hva mennesker måtte mene, for Bibelen forteller oss hvordan menneskenes Skaper tenker. (1. Kor. 6: 9—11) Du la sikkert merke til at noen av dem som ble kristne, tidligere praktiserte homoseksuelle handlinger. Men på grunn av sin kjærlighet til Gud og med hans ånds hjelp endret de sin livsførsel.

Eller du kan si: Før jeg svarer på det, synes jeg det er interessant å peke på at mange av dem som mener at en homoseksuell livsstil ikke bør betraktes som noe negativt, ikke tror at Bibelen er Guds Ord. Kan jeg spørre hvordan du ser på Bibelen? — Hvis vedkommende tror på Bibelen, kan du kanskje si: Homoseksuell atferd er ikke noe nytt fenomen. Bibelen framholder Jehova Guds uforanderlige syn med tydelige ord. (Bruk for eksempel stoffet på side 229.) — Hvis vedkommende tviler på at det finnes en Gud, eller har liten tiltro til Bibelen, kan du for eksempel si: Hvis det ikke finnes noen Gud, er det logisk at vi ikke har noe ansvar overfor ham, og at vi derfor kan leve som vi selv finner det for godt. Kjernespørsmålet er derfor: Finnes det en Gud, og er det ham jeg har å takke for at jeg lever [og kanskje også: Er Bibelen inspirert av Gud]? (Bruk så noen tanker fra sidene 47—57 eller 140—147.)