Er det en i familien som er opprørsk?
Sjuende kapittel
Er det en i familien som er opprørsk?
1, 2. a) Hvilken illustrasjon kom Jesus med for å understreke hvor troløse de jødiske religiøse lederne var? b) Hva kan vi lære om unge mennesker av Jesu illustrasjon?
NOEN dager før Jesus døde, stilte han en gruppe jødiske religiøse ledere et tankevekkende spørsmål. Han sa: «Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk bort til den første og sa: ’Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ Som svar sa denne: ’Det vil jeg, herre’, men han gikk ikke av sted. Han gikk så til den andre og sa det samme. Denne svarte ved å si: ’Jeg vil ikke.’ Senere følte han anger og gikk av sted. Hvem av de to gjorde farens vilje?» De jødiske lederne svarte: «Den siste.» — Matteus 21: 28—31.
2 Jesus henledet her oppmerksomheten på hvor troløse de jødiske lederne var. De var lik den første sønnen. De lovte å gjøre Guds vilje, men holdt ikke sitt løfte. Mange foreldre vil se denne illustrasjonen som et bevis for at Jesus hadde god kjennskap til hvordan livet i en familie arter seg. Som han viste, er det ofte vanskelig å vite hva unge mennesker tenker, eller å forutsi hva de kommer til å gjøre. En ungdom som lager mange problemer i oppveksten, kan likevel bli en ansvarsbevisst voksen som nyter stor respekt. Det er noe vi bør huske når vi snakker om opprørske tenåringer.
HVA VIL DET SI Å VÆRE OPPRØRSK?
3. Hvorfor bør ikke foreldre være for snare til å stemple et barn som opprørsk?
3 Av og til hører vi om tenåringer som gjør regelrett opprør mot foreldrene. Du vet kanskje om en familie hvor det er en tenåring som det ikke ser ut til at foreldrene klarer å holde styr på. Men det er ikke alltid så lett å vite om et barn egentlig er opprørsk. Og det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen barn blir opprørske, mens andre — kanskje til og med barn i samme familie — ikke blir det. Hva bør foreldrene gjøre hvis de har mistanke om at et av barna deres kan komme til å utvikle seg til å bli skikkelig opprørsk? Før vi besvarer det, må vi snakke om hva det egentlig vil si å være opprørsk.
4-6. a) Hva vil det si å være opprørsk? b) Hva må foreldre huske hvis de har en tenåring som av og til er ulydig?
4 For å si det enkelt er en som er opprørsk, en som konsekvent og med overlegg er ulydig mot eller motarbeider og trosser en overordnet myndighet. Nå sier jo Bibelen at ’dårskap er bundet til et barns hjerte’. (Ordspråkene 22: 15) Så alle barn setter seg av og til opp mot foreldrenes eller andres myndighet. Det er særlig tilfellet i den perioden av den fysiske og følelsesmessige utvikling som kalles puberteten. En forandring i ethvert menneskes liv vil skape stress, og pubertetsalderen er full av forandringer. Tenåringen er i ferd med å forlate barndommen og tre inn i de voksnes rekker. Som følge av dette har noen foreldre og barn problemer med å komme overens i denne tiden. Ofte vegrer foreldrene seg rent instinktivt for å innse at barna er i ferd med å bli voksne, mens tenåringene ikke synes at de kan bli voksne fort nok.
5 En opprørsk tenåring vender ryggen til foreldrenes verdinormer. Men husk at noen få ulydige handlinger ikke er ensbetydende med opprør. Og når det gjelder åndelige spørsmål, er det noen barn som i begynnelsen viser liten eller ingen interesse for Bibelens sannhet, men de behøver ikke å være opprørske av den grunn. Dere foreldre må være forsiktige med å sette barnet i en bestemt bås.
6 Gjør alle unge opprør mot foreldrenes myndighet i pubertetsalderen? Slett ikke. Det er bare et mindretall av tenåringene som virkelig er opprørske. Men sett at et barn til stadighet er gjenstridig og opprørsk. Hva kan være årsaken?
ÅRSAKER TIL OPPRØRSKHET
7. Hvordan kan det sataniske miljø påvirke et barn til å bli opprørsk?
7 En vesentlig årsak til opprørskhet er verdens sataniske miljø. «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Den verden som ligger i Satans makt, har frambrakt en skadelig kultur som de kristne må kjempe mot. (Johannes 17: 15) Denne kulturen er på mange måter simplere og farligere og øver en mye dårligere innflytelse enn før. (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Hvis ikke foreldrene underviser, advarer og beskytter barna sine, kan barna lett bli overmannet av «den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner». (Efeserne 2: 2) Her kommer gruppepress inn i bildet. Bibelen sier: «Den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Og den som omgås dem som er fylt av denne verdens ånd, vil sannsynligvis bli påvirket av verdens ånd. De unge trenger stadig hjelp for at de skal kunne forstå at lydighet mot Guds prinsipper er grunnlaget for et virkelig lykkelig liv. — Jesaja 48: 17, 18.
8. Hvilke faktorer kan føre til at et barn blir opprørsk?
8 En annen årsak til opprørskhet kan være atmosfæren i hjemmet. Hvis den ene av foreldrene er alkoholiker, misbruker narkotika eller opptrer voldelig overfor den andre, kan tenåringen få et forkvaklet syn på livet. Også i et hjem hvor forholdene er forholdsvis rolige, kan et barn bli opprørsk hvis det føler at foreldrene ikke bryr seg om det. Men tenåringenes opprørskhet skyldes ikke alltid ytre forhold. Noen barn vender ryggen til foreldrenes verdinormer trass i at foreldrene anvender Guds prinsipper og i stor grad verner dem mot verden omkring dem. Hvorfor? Kanskje på grunn av det som er en annen rot til problemene våre — menneskelig ufullkommenhet. Paulus sa: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam] og døden ved synden, og døden [spredte seg således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) Adam var en selvisk opprører, og han etterlot seg en dårlig arv. Noen unge velger rett og slett å gjøre opprør, slik som deres forfader gjorde.
DEN ETTERGIVENDE ELI OG DEN HARDE REHABEAM
9. Hvilke ytterligheter med hensyn til barneoppdragelse kan få et barn til å gjøre opprør?
9 Noe annet som har ført til at tenåringer er blitt opprørske, er at foreldrene har et ulikevektig syn på barneoppdragelse. (Kolosserne 3: 21) Noen samvittighetsfulle foreldre pålegger barna en mengde restriksjoner og tukter dem strengt. Andre er ettergivende og gir ikke sine uerfarne ungdommer retningslinjer som kan beskytte dem. Det kan være en vanskelig balansegang mellom disse to ytterpunktene. Og forskjellige barn har forskjellige behov. Ett barn trenger kanskje mer tilsyn enn et annet. Men vi skal trekke fram to eksempler fra Bibelen som viser at det er farlig å gå til ytterligheter, både å være for streng og å være for ettergivende.
10. Hvorfor må vi si at Eli, selv om han trolig var en trofast øversteprest, var en dårlig far?
10 Øverstepresten Eli i det gamle Israel var far. Han gjorde tjeneste i 40 år og var uten tvil vel bevandret i Guds lov. Han utførte trolig sine faste plikter som prest på en god måte, og det kan også være at han hadde gitt de to sønnene sine, Hofni og Pinehas, grundig undervisning i Guds lov. Men Eli var for ettergivende med sønnene. Hofni og Pinehas gjorde tjeneste som prester, men de var «udugelige menn». De var bare interessert i å tilfredsstille sin appetitt og sine umoralske lyster. Da de begikk skammelige handlinger på hellig grunn, hadde ikke Eli mot til å avsette dem. Han kom bare med en svak irettesettelse. Ved sin ettergivenhet æret Eli sønnene sine mer enn Gud. Det førte til at sønnene gjorde opprør mot den rene tilbedelse av Jehova, og at hele Elis hus ble hjemsøkt av ulykke. — 1. Samuelsbok 2: 12—17, 22—25, 29; 3: 13, 14; 4: 11—22.
11. Hva kan foreldre lære av Elis dårlige eksempel?
11 Elis sønner var voksne da dette hendte, men denne beretningen understreker hvor farlig det er å la være å gi tukt. (Jevnfør Ordspråkene 29: 21.) Noen foreldre forveksler kanskje kjærlighet med ettergivenhet og unnlater å fastsette og håndheve klare, konsekvente og rimelige regler. De unnlater å gi kjærlig tukt, selv når Guds prinsipper blir krenket. Denne ettergivenheten kan føre til at barna med tiden verken bryr seg om foreldrenes myndighet eller noen annen form for myndighet. — Jevnfør Forkynneren 8: 11.
12. Hvilken feil begikk Rehabeam ved sin måte å utøve myndighet på?
12 Rehabeam er et eksempel på en som gikk til den andre ytterlighet. Han var den siste kongen i det forente kongeriket Israel, men han var ikke noen god konge. Rehabeam hadde arvet et land hvor innbyggerne var misfornøyd på grunn av de byrdene hans far, Salomo, hadde lagt på dem. Var Rehabeam forståelsesfull? Nei. Da det kom en delegasjon til ham og bad ham om å fjerne noen av de undertrykkende tiltakene, hørte han ikke på det modne rådet som hans eldre rådgivere gav ham. Han gav i stedet befaling om at folkets åk skulle gjøres tyngre. Hans selvgode oppførsel gav støtet til at de ti nordlige stammene gjorde opprør, og riket ble delt i to. — 1. Kongebok 12: 1—21; 2. Krønikebok 10: 19.
13. Hvordan kan foreldre unngå å gjøre samme feil som Rehabeam?
13 Foreldre kan lære noe viktig av den bibelske beretningen om Rehabeam. De må ’spørre etter Jehova’ i bønn og vurdere de metodene de følger i barneoppdragelsen, i lys av Bibelens prinsipper. (Salme 105: 4) «Undertrykkelse er noe som kan få den vise til å handle vettløst,» sier Forkynneren 7: 7. Gjennomtenkte retningslinjer og grenser gir tenåringene mulighet til å vokse, samtidig som de blir beskyttet mot skade. Men barna må ikke vokse opp i en atmosfære som er så streng og restriktiv at de ikke får utviklet et rimelig mål av selvtillit og selvstendighet. Når foreldrene går inn for å opprettholde likevekten mellom en viss handlefrihet og faste, tydelig oppmerkede grenser, vil de færreste tenåringer føle særlig trang til å gjøre opprør.
OPPRØRSKHET KAN FOREBYGGES VED AT GRUNNLEGGENDE BEHOV BLIR DEKKET
14, 15. Hvordan bør foreldre se på barnets utvikling?
14 Selv om foreldre gleder seg over barnets fysiske vekst og utvikling, blir de kanskje litt urolige når barnet kommer opp i tenårene og de merker at det begynner å bli mer uavhengig og selvstendig. I denne overgangsperioden må man ikke bli overrasket hvis tenåringen av og til er nokså sta og lite samarbeidsvillig. Husk at kristne foreldres mål bør være å oppdra barnet til å bli en moden, stø og ansvarsbevisst kristen. — Jevnfør 1. Korinter 13: 11; Efeserne 4: 13, 14.
15 Selv om det kan være vanskelig, må foreldrene slutte med å reagere negativt hver gang tenåringen ber om større frihet. Et barn trenger å vokse som et selvstendig individ. Noen tenåringer begynner i forholdsvis ung alder å få et nokså voksent syn på tilværelsen. Bibelen sier for eksempel om den unge kong Josjia: «Mens han ennå var en gutt [omkring 15 år], begynte han å søke sin forfader Davids Gud.» Dette var tydeligvis en ansvarsbevisst og selvstendig tenåring. — 2. Krønikebok 34: 1—3.
16. Hva må barna innse etter hvert som de får større frihet?
16 Men med frihet følger ansvar. Det er derfor viktig at dere foreldre lar tenåringen få erfare følgene av noen av de avgjørelsene han treffer. Prinsippet «hva et menneske enn sår, det skal han også høste» gjelder for både tenåringer og voksne. (Galaterne 6: 7) Barn kan ikke skjermes i det uendelige. Men sett at barnet vil gjøre noe som er helt uakseptabelt. Som ansvarlige foreldre må dere si nei. Og selv om dere forklarer hvorfor dere sier nei, må ingenting få dere til å forandre deres nei til et ja. (Jevnfør Matteus 5: 37.) Men forsøk å si nei på en rolig og behersket måte, ettersom «et mildt svar stiller voldsom harme». — Ordspråkene 15: 1.
17. Nevn noen av de behov som tenåringer har, og som foreldrene må dekke.
17 De unge trenger den trygghet som konsekvent tukt gir, selv om de ikke alltid med én gang er enige i de restriksjonene og reglene foreldrene fastsetter. Det er frustrerende hvis regler stadig blir forandret, alt etter hvordan foreldrene føler det i øyeblikket. Men hvis tenåringene får oppmuntring og hjelp, etter behov, til å takle usikkerhet, sjenerthet og manglende selvtillit, er det mer sannsynlig at de etter hvert vil bli stødige personer som ikke så lett bringes ut av likevekt. Tenåringer setter også pris på å bli vist tillit når de har gjort seg fortjent til det. — Jevnfør Jesaja 35: 3, 4; Lukas 16: 10; 19: 17.
18. Hva kan foreldre finne trøst i å vite?
18 Foreldre kan finne trøst i å vite at når det hersker fred og kjærlighet og stabile forhold i hjemmet, vil barna som oftest trives. (Efeserne 4: 31, 32; Jakob 3: 17, 18) Selv mange som har kommet fra hjem som har vært preget av alkoholisme, vold eller annen skadelig påvirkning, er blitt bra mennesker. De har klart å legge det dårlige miljøet i hjemmet bak seg. Så hvis dere sørger for at dere har et hjem hvor tenåringene føler seg trygge og vet at de vil få kjærlighet, hengivenhet og oppmerksomhet — selv om de også vil bli pålagt rimelige restriksjoner og bli tuktet i samsvar med bibelske prinsipper — vil de høyst sannsynlig vokse opp til å bli voksne som dere kan være stolte av. — Jevnfør Ordspråkene 27: 11.
NÅR BARN KOMMER OPP I VANSKELIGHETER
19. Hvilket ansvar hviler på barnet, selv om foreldrene skal ’lære opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå’?
19 Det har mye å si at de unge har gode foreldre. Ordspråkene 22: 6 sier: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» Men hva med barn som har alvorlige problemer trass i at de har gode foreldre? Er det mulig? Ja. Ordene i ordspråket må forstås i lys av andre vers, vers som legger vekt på at barnet er forpliktet til å ’høre på’ foreldrene og adlyde dem. (Ordspråkene 1: 8) Foreldre og barn må samarbeide om å anvende Bibelens prinsipper for at det skal bli et harmonisk forhold i familien. Hvis foreldre og barn ikke samarbeider, vil det oppstå problemer.
20. Hvordan vil det være klokt av foreldrene å reagere når et barn gjør en feil på grunn av tankeløshet?
20 Hvordan bør foreldrene reagere når en tenåring gjør noe galt og får problemer? Da trenger tenåringen hjelp mer enn noen gang. Hvis foreldrene husker på at det er en uerfaren ungdom de har med å gjøre, vil det være lettere for dem å motstå tilbøyeligheten til å reagere for sterkt. Paulus gav dette rådet til modne personer i menigheten: «Selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand.» (Galaterne 6: 1) Foreldre kan følge den samme framgangsmåten overfor en ungdom som gjør en feil på grunn av tankeløshet. De kan forklare hvorfor det han gjorde, var galt, og hvordan han kan unngå å gjøre den samme feilen om igjen, samtidig som de bør gjøre det helt klart at det er den urette oppførselen, ikke tenåringen, det er noe i veien med. — Jevnfør Judas 22, 23.
21. Hvordan bør foreldre reagere hvis barna begår en alvorlig synd, i samsvar med den kristne menighets eksempel?
21 Sett at den unge har gjort noe galt som er svært alvorlig. I så fall trenger han spesiell hjelp og kyndig veiledning. Når et av menighetens medlemmer begår en alvorlig synd, blir han oppfordret til å angre og henvende seg til de eldste for å få hjelp. (Jakob 5: 14—16) Så snart han har angret, kan de eldste hjelpe ham med å gjenvinne sin åndelighet. I en familie er det foreldrenes ansvar å hjelpe en tenåring som har handlet galt, men det kan bli nødvendig at de snakker med de eldste om saken. Foreldrene må absolutt ikke forsøke å skjule det for eldsterådet hvis et av barna deres har begått en alvorlig synd.
22. Hvordan vil foreldre prøve å etterligne Jehova hvis et av barna deres begår en alvorlig synd?
22 Det er en stor prøvelse for foreldrene når det oppstår et alvorlig problem som gjelder barna. Fordi foreldrene blir helt ute av seg, får de kanskje mest lyst til å rope sinte trusler til sitt egensindige avkom; men dermed kan de risikere å gjøre den unge bitter. Husk at dette unge menneskets framtid kanskje avhenger av hvordan han blir behandlet i denne svært vanskelige situasjonen. Husk også at Jehova var villig til å tilgi sitt folk når de vek av fra den rette vei — hvis bare de angret. Lytt til hans kjærlige ord: «’Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss,’ sier Jehova. ’Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø; om de skulle være røde som karmosinrødt stoff, skal de bli som ull.’» (Jesaja 1: 18) For et godt eksempel for foreldre!
23. Hva bør foreldre gjøre og hva bør de unngå hvis et av barna deres begår en alvorlig synd?
23 Prøv derfor å oppmuntre den egensindige ungdommen til å slå inn på en annen vei. Søk gode råd hos erfarne foreldre og eldste i menigheten. (Ordspråkene 11: 14) Prøv å la være å handle overilt og si eller gjøre ting som vil gjøre det vanskelig for barnet å komme tilbake til dere. Unngå ukontrollert vrede og bitterhet. (Kolosserne 3: 8) Gi ikke opp så lett. (1. Korinter 13: 4, 7) Selv om dere hater det onde, må dere ikke forherde dere overfor barnet og bli bitre på det. Foreldre bør framfor alt bestrebe seg på å være gode eksempler og bevare en sterk tro på Gud.
NÅR BARNET VIL VÆRE OPPRØRSK
24. Hvilken trist situasjon oppstår noen ganger i en kristen familie, og hvordan bør foreldrene reagere?
24 Noen ganger viser det seg at en ungdom har bestemt seg for å være opprørsk og fullstendig forkaste kristne verdinormer. I et slikt tilfelle bør foreldrene konsentrere seg om å opprettholde eller gjenopprette et godt familieliv for de andre barna. Pass på at dere ikke bruker all deres energi på den som er opprørsk, og forsømmer de andre. Prøv ikke å skjule problemene for resten av familien. Drøft problemet med dem i rimelig grad og forsøk å berolige dem. — Jevnfør Ordspråkene 20: 18.
25. a) Hvordan kan foreldre følge mønsteret fra den kristne menighet hvis en sønn eller datter ønsker å være opprørsk? b) Hva må foreldre huske hvis et av barna deres blir opprørsk?
25 Apostelen Johannes sa om hvordan en skulle forholde seg hvis noen i menigheten ble uforbederlig opprørsk: «Ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham.» (2. Johannes 10) Foreldre kan komme til at det er nødvendig å forholde seg på samme måte overfor sin sønn eller datter hvis han eller hun er myndig og er blitt fullstendig opprørsk. Det er klart at det smerter foreldrene dypt å innta en slik holdning, men noen ganger kan det være nødvendig å gjøre det for å beskytte resten av familien. Familien har behov for at dere foreldre beskytter den og fortsetter å føre tilsyn med den. Hold derfor fast ved klart definerte, men rimelige grenser for hva slags oppførsel som blir tolerert. Kommuniser med de andre barna. Vis interesse for hvordan de gjør det på skolen og i menigheten. La dem også få vite at selv om dere ikke godkjenner det som det opprørske barnet gjør, hater dere ikke barnet. Det er den urette handlingen, ikke barnet, dere fordømmer. Da Jakobs to sønner begikk en grusom handling som førte til at familien ble bannlyst, fordømte Jakob deres voldsomme vrede, ikke sønnene. — 1. Mosebok 34: 1—31; 49: 5—7.
26. Hva kan samvittighetsfulle foreldre finne trøst i hvis et av barna deres blir opprørsk?
26 Dere føler kanskje at dere er ansvarlige for det som har skjedd i deres familie. Men hvis dere har lagt det hele fram for Jehova i bønn og gjort deres ytterste, idet dere har fulgt Jehovas veiledning så godt dere har kunnet, er det ingen grunn til at dere skal klandre dere selv i urimelig grad. Finn trøst i å vite at ingen foreldre er fullkomne, men at dere samvittighetsfullt har prøvd å være gode foreldre. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 20: 26.) Det er tungt å ha en hardnakket opprører i familien, men hvis det skulle hende dere, kan dere være forvisset om at Gud forstår situasjonen, og han vil aldri forlate sine innviede tjenere. (Salme 27: 10) Vær derfor fast besluttet på å sørge for at deres hjem er en trygg, åndelig havn for de andre barna dere eventuelt har.
27. Hva kan foreldre til et opprørsk barn alltid håpe på, idet de husker lignelsen om den bortkomne sønnen?
27 Dere må dessuten aldri gi opp håpet. Det dere har gjort for å gi det barnet som har kommet på avveier, god opplæring, kan med tiden komme til å røre dets hjerte og få det til å komme til fornuft. (Forkynneren 11: 6) Det finnes en rekke kristne familier som har opplevd det samme som dere, og noen av dem har også opplevd at deres egensindige barn har kommet tilbake, i likhet med det faren i Jesu lignelse om den bortkomne sønnen opplevde. (Lukas 15: 11—32) Det samme kan hende dere.
HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FORELDRE TIL Å FOREBYGGE ALVORLIG OPPRØRSKHET I FAMILIEN?
Et barn som ikke får hjelp, kan bli fordervet av verdens ånd. — Ordspråkene 13: 20; Efeserne 2: 2.
Foreldre må finne likevekten mellom det å være strenge og det å være ettergivende. — Forkynneren 7: 7; 8: 11.
Foreldrene må korrigere urett oppførsel, men i en mildhetens ånd. — Galaterne 6: 1.
De som begår en alvorlig synd, kan «bli helbredet» hvis de angrer og tar imot hjelp. — Jakob 5: 14—16.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 82]
BETRO DEG TIL FORELDRENE DINE
Etter hvert som de unge blir mer uavhengige, vil usikkerhet og bekymring melde seg. De lurer kanskje på hvordan de skal klare å stå på egne ben. Det er som om de prøver å gå på en isete vei. Dere unge, betro dere til foreldrene deres og fortell dem om den frykt og engstelse dere føler. (Ordspråkene 23: 22) Eller hvis du synes at foreldrene dine er for strenge, så snakk med dem om ditt behov for større frihet. Planlegg å snakke med dem på et tidspunkt da du er avslappet, og da de ikke har det travelt. (Ordspråkene 15: 23) Og så må dere ta dere tid til virkelig å høre på hverandre.
[Bilde på side 83]
Barna vil sannsynligvis bli mer likevektige som voksne hvis foreldrene hjelper dem med å takle de problemene som oppstår i tenårene
