En bok som gir praktisk veiledning

Bøker som gir råd og veiledning, er populære i vår tid. Men slike bøker blir fort foreldet og må revideres eller erstattes av nye. Hvordan er det med Bibelen? Den ble fullført for nesten 2000 år siden. Likevel er dens opprinnelige budskap aldri blitt forbedret eller oppdatert. Kan en slik bok inneholde veiledning som har noen praktisk verdi i vår tid?

NOEN sier nei. «Ingen ville anbefale en lærebok i kjemi fra 1924 for en klasse som skal studere kjemi i dag,» skrev dr. Eli S. Chesen som en forklaring på hvorfor han mener at Bibelen er avleggs.¹ Dette argumentet kan høres fornuftig ut. Vi mennesker har jo lært mye om sinnets helse og menneskelig atferd siden Bibelen ble skrevet. Hvordan kan en så gammel bok ha veiledning som er aktuell for folk i vår tid?

Tidløse prinsipper

Tidene har riktignok forandret seg, men folks grunnleggende behov er de samme. Folk har alltid hatt behov for kjærlighet og hengivenhet. De har ønsket å være lykkelige og å leve et meningsfylt liv. De har trengt råd med hensyn til hvordan de skal klare økonomisk press, hvordan de skal oppnå et lykkelig ekteskap, og hvordan de skal innprente gode moralnormer og etiske verdinormer i barna sine. Bibelen inneholder veiledning som dekker alle disse grunnleggende behovene. — Forkynneren 3: 12, 13; Romerne 12: 10; Kolosserne 3: 18—21; 1. Timoteus 6: 6—10.

Den veiledningen Bibelen gir, gjenspeiler stor menneskekunnskap. La oss se på noen eksempler på konkrete, tidløse bibelske prinsipper som også er aktuelle i vår tid.

Praktisk veiledning for gifte mennesker

Bladet UN Chronicle sier at familien «er den eldste og mest grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn; det viktigste bindeleddet mellom generasjonene». Men dette ’viktige bindeleddet’ brister skremmende ofte. Bladet sier videre: «I dagens verden møter mange familier utfordringer som tar motet fra dem, og som truer deres evne til å fungere og faktisk til å overleve.»² Hvilken veiledning gir Bibelen som kan hjelpe familieenheten til å overleve?

Bibelen har for det første mye å si om hvordan mann og kone bør behandle hverandre. Den sier for eksempel om ektemenn: «Mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det.» (Efeserne 5: 28, 29) En gift kvinne blir rådet til å «ha dyp respekt for sin mann». — Efeserne 5: 33.

Tenk på hva det vil føre til at denne bibelske veiledningen blir fulgt. En mann som elsker sin kone ’som sitt eget legeme’, behandler henne ikke stygt eller brutalt. Han slår henne ikke, og han utsetter henne ikke for verbal eller følelsesmessig mishandling. Nei, han viser henne den samme aktelse og omtanke som den han viser seg selv. (1. Peter 3: 7) Hans kone vil da føle seg elsket og trygg i ekteskapet. På denne måten viser han barna ved sitt eksempel hvordan kvinner skal behandles. Og en kvinne som har «dyp respekt» for sin mann, vil ikke frata ham hans verdighet ved stadig å kritisere ham eller nedvurdere ham. Fordi hun respekterer ham, vet han  at hun stoler på ham. Han føler seg godtatt og verdsatt.

Gir det gode resultater å følge en slik veiledning som denne i dagens verden? Det er interessant å se at de som har spesialisert seg på å studere vår tids familier, har kommet til lignende slutninger. Lederen for et familierådgivningsprogram sa: «De sunneste familiene jeg kjenner, er familier hvor det er et godt og kjærlig forhold mellom moren og faren. . . . Det ser ut til at et slikt godt, verdifullt forhold får barna til å føle seg trygge.»³

Den veiledningen Bibelen gir med hensyn til ekteskapet, har i årenes løp vist seg å være langt mer pålitelig enn den veiledningen utallige velmenende familierådgivere gir. Det er ikke så lenge siden mange eksperter anbefalte skilsmisse som en rask og lettvint løsning hvis ikke ektefellene kom overens. I dag oppfordrer mange av dem folk til å prøve å redde ekteskapet hvis det overhodet lar seg gjøre. Men i mellomtiden har det skjedd stor skade.

Bibelen derimot kommer med pålitelig og likevektig veiledning til gifte mennesker. Den erkjenner at skilsmisse kan tillates under visse ekstreme forhold. (Matteus 19: 9) Samtidig fordømmer den skilsmisse som en lettvint løsning. (Malaki 2: 14—16) Den fordømmer også utroskap i ekteskapet. (Hebreerne 13: 4) Den sier at de som gifter seg, inngår en bindende avtale: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» * — 1. Mosebok 2: 24; Matteus 19: 5, 6.

Den veiledning Bibelen gir i forbindelse med ekteskapet, er like aktuell i dag som den  var på den tiden da Bibelen ble skrevet. Når mann og kone viser hverandre kjærlighet og respekt og betrakter ekteskapet som et forhold som bare gjelder de to, er det større sannsynlighet for at ekteskapet skal holde — og også for at familien skal holde sammen.

Praktisk veiledning til foreldre

For noen tiår siden var det mange foreldre som lot seg påvirke av «moderne oppfatninger» om barneoppdragelse, og som trodde at det var «forbudt å forby».⁸ De var redd for at barna skulle ta skade av at de satte grenser for dem. Velmenende eksperter på barneoppdragelse hevdet at foreldre ikke måtte gi barna mer enn den mildeste form for irettesettelse. Men mange slike rådgivere har nå revurdert betydningen av tukt, og foreldre som vil det beste for barna sine, prøver å komme til klarhet i spørsmålet.

Bibelen har imidlertid hele tiden kommet med klar og fornuftig veiledning angående barneoppdragelse. For nesten 2000 år siden sa den: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Det greske substantivet som er oversatt med «tukt», betyr «oppdragelse, opplæring, veiledning».⁹ Bibelen sier at det at foreldre gir barna den slags tukt, eller veiledning, er et bevis for at de er glad i dem. Barn trives når de har klare moralske retningslinjer og en velutviklet sans for hva som er rett, og hva som er galt. Når foreldrene tukter dem, skjønner de at de bryr seg om dem, og at de er opptatt av hva slags mennesker de skal bli.

Foreldremyndigheten — «tuktens kjepp» — må aldri misbrukes. * (Ordspråkene 22: 15; 13: 24; 29: 15) Bibelen sier til foreldre: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) Den erkjenner også at fysisk avstraffelse ikke er den undervisningsmetoden som gir best resultater. Ordspråkene 17: 10 sier: «En refselse gjør et dypere inntrykk på den som har forstand, enn hundre slag på tåpen.» Bibelen anbefaler dessuten forebyggende tukt. I 5. Mosebok 11: 19 blir foreldre oppfordret til å bruke anledninger som byr seg i det daglige liv, til å innprente moralske verdinormer i barna. — Se også 5. Mosebok 6: 6, 7.

Bibelens tidløse veiledning til foreldre er klar. Barn trenger konsekvent og kjærlig tukt. Erfaringen har vist at dette er veiledning som gir gode resultater. *

Barrierer som splitter folk, overvinnes

I vår tid er folk splittet på grunn av rasemessige, nasjonale og etniske barrierer. Slike kunstige skranker har ført til at uskyldige mennesker er blitt slaktet ned i kriger over hele verden. Hvis vi skal dømme etter det som har skjedd tidligere i historien, er utsiktene til at menn og kvinner av ulike raser og nasjonaliteter skal begynne å betrakte hverandre og behandle hverandre som likeverdige, ikke særlig store. «Løsningen ligger i våre hjerter,» sier en afrikansk statsmann.¹¹ Men det er ikke så lett å forandre folks hjerte. La oss se på hvordan Bibelens budskap appellerer til hjertet og lærer oss å betrakte alle mennesker som likeverdige.

Bibelen sier at Gud «dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker», og dermed har ingen rase noen grunn til å føle seg overlegen. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Den  viser at alle mennesker tilhører den samme slekt — menneskeslekten. Bibelen oppfordrer oss dessuten til å ’bli etterlignere av Gud’, og den sier om ham: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Efeserne 5: 1; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Denne kunnskapen har en forenende virkning på dem som tar Bibelen alvorlig, og som virkelig går inn for å leve i samsvar med dens lære. Den påvirker hjertet og river ned menneskelagde barrierer, som splitter folk. Vi skal se på et eksempel.

Da Hitlers kriger herjet Europa, var det en spesiell gruppe kristne — Jehovas vitner — som standhaftig nektet å være med på å drepe uskyldige mennesker. De ville ikke «løfte sverd» mot sine medmennesker. Dette var et standpunkt de inntok fordi de ville behage Gud. (Jesaja 2: 3, 4; Mika 4: 3, 5) De trodde virkelig på det Bibelen lærer — at ingen nasjon eller rase er bedre enn en annen. (Galaterne 3: 28) På grunn av sin fredselskende holdning var Jehovas vitner blant de første som ble kastet i konsentrasjonsleirene. — Romerne 12: 18.

Men ikke alle som hevdet at de fulgte Bibelen, inntok et slikt standpunkt. Kort tid etter den annen verdenskrig skrev den tyske protestantiske presten Martin Niemöller: «Den som vil gjøre Gud ansvarlig [for krigene], kjenner ikke Guds Ord eller vil ikke kjenne det. . . . vi husker godt at kristne kirkesamfunn opp gjennom århundrene gang på gang har gått med på å velsigne kriger, tropper og våpen, og at de på helt ukristelig vis har bedt om at deres motstandere i krigen måtte bli utslettet. Alt dette har vi og våre fedre skylden for, men så visst ikke Gud. Og vi kristne i vår tid står skamfulle overfor en såkalt sekt, de oppriktige bibelforskere [Jehovas vitner], som i hundretall og tusentall havnet i konsentrasjonsleirer og [til og med] døde fordi de nektet å utføre krigstjeneste og nektet å skyte på mennesker.»¹²

Jehovas vitner er den dag i dag kjent for sitt brorskap, som forener arabere og jøder, kroater og serbere, hutuer og tutsier. Men vitnene innrømmer åpent at denne enheten ikke skyldes at de er bedre enn andre mennesker, men at de lar seg motivere av den kraft som Bibelens budskap inneholder. — 1. Tessaloniker 2: 13.

Praktisk veiledning som fremmer god mental helse

Et menneskes fysiske helse blir ofte påvirket av den mentale og den følelsesmessige helse. Vitenskapelige undersøkelser har for eksempel påvist at sinne har skadelige virkninger. «Det meste av det tilgjengelige bevismateriale tyder på at mennesker som lett blir sinte, har større risiko for å pådra seg en hjerte-karsykdom (og andre sykdommer) av en rekke grunner, blant annet at de har et dårligere sosialt nettverk, at visse biologiske prosesser forsterkes når de blir sinte, og at de oftere har en atferd som er skadelig for helsen,» sier dr. Redford Williams, som leder avdelingen for atferdsforskning ved det medisinske senter ved Duke universitet, og hans kone, Virginia Williams, i sin bok Anger Kills.¹³

Tusener av år før det ble foretatt slike vitenskapelige undersøkelser, viste Bibelen i enkle, men tydelige vendinger at det er en sammenheng mellom vår følelsesmessige  tilstand og vår fysiske helse: «Et rolig hjerte er legemets liv, men skinnsyke er råttenskap i benene.» (Ordspråkene 14: 30; 17: 22) Bibelen gir disse kloke rådene: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare», og: «Vær ikke hastig i din ånd til å føle deg krenket [eller «bli sint», Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85].» — Salme 37: 8; Forkynneren 7: 9.

Bibelen gir også gode råd for hvordan vi kan styre vårt sinne. Ordspråkene 19: 11 sier for eksempel: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede, og det er en pryd for ham at han overser overtredelse.» Det hebraiske ordet for «innsikt» er avledet av et verb som innebærer tanken om å ’kjenne årsaken’ til noe.¹⁴ Det er alltid klokt å tenke seg om før en gjør noe. Hvis en forsøker å forstå hva som er grunnen til at andre snakker eller oppfører seg som de gjør, kan det hjelpe en til å være mer tolerant — og ikke bli så fort sint. — Ordspråkene 14: 29.

I Kolosserne 3: 13 får vi et annet godt råd: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig.» Bagateller som irriterer oss, er en del av livet. Det ligger i uttrykket «fortsett å bære over med» at vi bør tolerere det vi misliker hos andre. Å «tilgi» vil si å la være å bære nag. Noen ganger er det klokt å skyve bitre følelser fra seg i stedet for å gi næring til dem. Byrden blir bare enda større ved at vi går og tenker på ergrelser. — Se rammen «Praktisk veiledning for mellommenneskelige forhold».

Det er mange steder man kan få råd og veiledning i dag. Men Bibelen er helt spesiell. Dens veiledning er ikke bare teoretisk, og det vil aldri være til skade for oss å følge de rådene den gir. Dens visdom har vist seg å være ’meget pålitelig’. (Salme 93: 5) Bibelens veiledning er dessuten tidløs. Selv om Bibelen var ferdig nedskrevet for nesten 2000 år siden, er det som står i den, fortsatt aktuelt. Det gjelder alle mennesker, uansett hudfarge og nasjonalitet. Bibelens ord har dessuten kraft til å forandre folk til det bedre. (Hebreerne 4: 12) Når du leser Bibelen og følger dens prinsipper, vil du derfor kunne forbedre din livskvalitet.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 24]

Bibelen gir klar, fornuftig veiledning angående familielivet

[Ramme på side 23]

HVA SOM KJENNETEGNER SUNNE FAMILIER

For noen år siden foretok en pedagog og familierådgiver en omfattende undersøkelse hvor over 500 familierådgivere ble bedt om å si hva de syntes kjennetegnet «sunne» familier. Det er interessant å se at noen av de kjennetegnene som ble oftest nevnt, ble anbefalt i Bibelen for lang tid siden.

God kommunikasjon stod øverst på listen og innbefattet effektive måter å rydde uoverensstemmelser av veien på. Sunne familier følger den regelen at «ingen går og legger seg mens de er sinte på en annen,» sa hun som ledet undersøkelsen.⁶ For over 1900 år siden kom Bibelen med dette rådet: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» (Efeserne 4: 26) I bibelsk tid varte dagen fra soloppgang til solnedgang. Lenge før vår tids eksperter hadde studert familiene, kom altså Bibelen med dette gode rådet: Få saker som skaper splittelse, ut av verden så fort som mulig — før dagen har endt og en ny dag begynner.

Sunne familier «bringer ikke stridsspørsmål på bane like før de går ut, eller rett før de legger seg,» sa hun som stod for undersøkelsen. «Om og om igjen hørte jeg uttrykket ’det rette tidspunkt’.»⁷ Slike familier følger uten å vite det det bibelske ordtaket som ble nedskrevet for over 2700 år siden: «Som epler av gull på graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» (Ordspråkene 15: 23; 25: 11) Denne sammenligningen kan hentyde til epleformede pyntegjenstander av gull som var lagt på graverte sølvfat — vakre og verdifulle eiendeler i bibelsk tid. Den viser at ord talt i rette tid også er vakre og verdifulle. I en stressende situasjon har det rette ord sagt i rette tid uvurderlig betydning. — Ordspråkene 10: 19.

[Ramme på side 26]

Praktisk veiledning for mellommenneskelige forhold

«Bli opprørt, men synd ikke. Si det i deres hjerte, på deres seng, og vær stille.» (Salme 4: 4) Når det gjelder mindre forseelser, er det i de fleste tilfeller klokt å la være å si noe for dermed å unngå en følelsesmessig konfrontasjon.

«Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» (Ordspråkene 12: 18) Tenk før dere taler. Tankeløse ord kan såre andre og ødelegge vennskap.

«Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp.» (Ordspråkene 15: 1) Det krever selvkontroll å svare med mildhet, men det vil ofte glatte over problemene og fremme et fredelig forhold.

«Begynnelsen på en strid er som når en slipper løs vannmasser; trekk deg derfor tilbake før tretten bryter ut.» (Ordspråkene 17: 14) Det er klokt å trekke seg vekk fra en spent situasjon før du mister besinnelsen.

«Vær ikke hastig i din ånd til å føle deg krenket, for det å føle seg krenket er noe som hviler i tåpenes barm.» (Forkynneren 7: 9) Følelser går ofte forut for handlinger. En som er snar til å føle seg krenket, er tåpelig, for han kan raskt komme til å si noe uoverveid eller handle overilt.

[Bilde på side 25]

Jehovas vitner var blant de første som ble kastet i konsentrasjonsleirene