Kapittel to

Daniels bok på tiltalebenken

1, 2. I hvilken forstand står Daniels bok på tiltalebenken, og hvorfor mener du at det er viktig å undersøke hva som kan sies til dens forsvar?

FORESTILL deg at du er til stede i en rettssal under en viktig rettssak. En mann er tiltalt for bedrageri. Påtalemyndigheten hevder at han er skyldig. Men tiltalte har i lang tid hatt ord på seg for å være hederlig og rettskaffen. Ville du ikke være interessert i å høre hva forsvaret har å si?

² Vi befinner oss i en lignende situasjon når det gjelder Daniels bok i Bibelen. Den ble skrevet av en mann som var kjent for å være hederlig og rettskaffen. Boken bærer hans navn og har vært høyt verdsatt i flere tusen år. Den presenterer seg som autentisk historie, skrevet av Daniel, en hebraisk profet som levde på 600- og 500-tallet f.v.t. Den nøyaktige bibelske kronologi viser at boken spenner over en periode fra omkring 618 til 536 f.v.t., og at den var fullført i år 536. Men det er blitt rettet alvorlige anklager mot den. Enkelte oppslagsverk antyder eller sier rett ut at den er et bedrag.

3. Hva sier et leksikon om Daniels bok?

³ Vi kan nevne et eksempel. Leksikonet The New Encyclopædia Britannica erkjenner at det en gang i tiden var alminnelig enighet om at Daniels bok «var en sann historisk beretning som inneholdt virkelige profetier». Men leksikonet hevder at boken i virkeligheten «ble skrevet på et senere tidspunkt under en nasjonal krise — da jødene ble utsatt for voldsom forfølgelse under [syrerkongen] Antiokhos IV Epifanes». Leksikonet oppgir at boken ble skrevet mellom 167 og 164 f.v.t. Det hevder også at han  som skrev Daniels bok, ikke kommer med noen profetier om framtiden, men at han bare presenterer «begivenheter som er historie for ham, som profetier om framtidige hendelser».

4. Når begynte kritikken mot Daniels bok, og hva var årsaken til at lignende kritikk ble reist mot boken i senere århundrer?

⁴ Hvor kommer slike tanker fra? Det er ikke noe nytt at Daniels bok er gjenstand for kritikk. Det begynte så langt tilbake som på 200-tallet e.v.t., med en filosof som het Porfyrios. I likhet med mange andre i Romerriket oppfattet han kristendommens innflytelse som en trussel. Han skrev 15 bøker for å undergrave denne «nye» religionen. Den tolvte var et angrep på Daniels bok. Porfyrios hevdet at boken var et bedrag, at den var skrevet av en jøde som levde i det andre århundre f.v.t. Lignende angrep kom på 1700- og 1800-tallet. Rasjonalistene og tilhengerne av historisk-kritisk bibelforskning mener at det er umulig å profetere — å forutsi framtiden. Daniel ble en yndet skyteskive. Han og boken hans ble i virkeligheten satt på tiltalebenken. Kritikerne hevdet at de kunne bevise at boken ikke ble skrevet av Daniel mens jødene var i landflyktighet i Babylon, men av en helt annen flere hundre år senere. * Disse angrepene ble så mange og så voldsomme at en forfatter skrev et forsvar som han kalte Daniel in the Critics’ Den (Daniel i kritikerhulen).

5. Hvorfor er det viktig å vite om Daniels bok er autentisk?

⁵ Finnes det noe belegg for kritikernes selvsikre påstander? Eller taler de faktiske forhold forsvarets sak? Det er mye som blir berørt. Det gjelder ikke bare denne gamle bokens omdømme, men også vår framtid. Hvis Daniels bok er  et bedrag, er de løftene den kommer med om menneskehetens framtid, i beste fall tomme ord. Men hvis den inneholder sanne profetier, er du uten tvil oppsatt på å få vite hva de betyr for oss som lever nå. Med det i tankene skal vi nå se på noen av de angrepene som er blitt rettet mot Daniels bok.

6. Hvilken påstand blir av og til framsatt med hensyn til den historiske beretning i Daniel?

⁶ Se for eksempel på denne påstanden: «Mange historiske detaljer fra tidligere perioder [for eksempel om landflyktigheten i Babylon] er blitt kraftig forvrengt» i Daniel. (The Encyclopedia Americana) Er dette tilfellet? La oss ta for oss tre påståtte feil, én om gangen.

DEN MANGLENDE MONARKEN

7. a) Hvorfor hengte bibelkritikerne seg lenge opp i Daniels ord om Belsasar? b) Hvordan gikk det med den teori at Belsasar bare var en oppdiktet skikkelse?

⁷ Daniel skrev at Belsasar, en «sønn» av Nebukadnesar, regjerte som konge i Babylon da byen ble omstyrtet. (Daniel 5: 1, 11, 18, 22, 30) Kritikerne hengte seg lenge opp i dette, for Belsasars navn forekom ikke noe annet sted enn i Bibelen. Historieskrivere i oldtiden oppgav i stedet Nabonid, en etterfølger av Nebukadnesar, som den siste av kongene i Babylon. I 1850 sa Ferdinand Hitzig at Belsasar helt klart bare hadde eksistert i forfatterens fantasi. Men synes du ikke at dette må være en mindre veloverveid uttalelse? De historiske beretningene fra denne perioden er sparsomme. Er da egentlig det at denne kongen ikke er omtalt, noe bevis for at han aldri har levd? I 1854 ble det funnet noen små leirsylindere i ruinene av den gamle babylonske byen Ur, i det som nå er det sørlige Irak. Disse kileskriftdokumentene fra kong Nabonid inneholder en bønn som han bad for ’Bel-sar-ussur, sin eldste sønn’. Selv kritikerne måtte si seg enig i at dette var den Belsasar som var omtalt i Daniels bok.

8. Hvordan har Daniels omtale av Belsasar som en regjerende konge vist seg å være sann?

 ⁸ Men kritikerne var ikke tilfredse. «Dette beviser ingenting,» skrev en av dem, H.F. Talbot. Han hevdet at den sønnen som er omtalt i innskriften, kan ha vært et lite barn, mens Daniel omtaler ham som en regjerende konge. Bare et år etter at Talbots kommentarer var blitt publisert, avdekket arkeologene imidlertid flere kileskrifttavler hvor det stod at Belsasar hadde sekretærer og en stab av tjenestefolk. Han var så visst ikke noe barn! Andre tavler kom til slutt med et ugjendrivelig argument da de viste at Nabonid var borte fra Babylon flere år om gangen. Disse tavlene viste også at han i disse periodene «betrodde kongemakten» i Babylon til sin eldste sønn (Belsasar). Når det skjedde, var Belsasar i virkeligheten konge — sin fars medregent. *

9. a) I hvilken forstand kan Daniel ha ment at Belsasar var Nebukadnesars sønn? b) Hva er det som viser at kritikerne tar feil når de sier at Daniel ikke så mye som antyder at Nabonid har eksistert?

⁹ Enkelte kritikere er likevel ikke tilfredse. De peker på at Bibelen ikke omtaler Belsasar som Nabonids sønn, men som Nebukadnesars sønn. Noen hevder at Daniel ikke så mye som antyder at Nabonid har levd. Men begge innvendingene faller til jorden ved nærmere gransking. Det ser ut til at Nabonid giftet seg med en datter av Nebukadnesar. Dermed blir Belsasar Nebukadnesars dattersønn. Det hebraiske og det arameiske ordet for «sønn» blir noen ganger brukt i betydningen «sønnesønn» eller «dattersønn» og til og med i betydningen «etterkommer av». (Jevnfør Matteus 1: 1.) Den bibelske beretningen gir dessuten rom for at Belsasar kan være Nabonids sønn. Da den skrekkslagne Belsasar ser den illevarslende skriften på veggen, tilbyr han i  desperasjon stillingen som den tredje i riket til den som kan tyde ordene. (Daniel 5: 7) Hvorfor den tredje og ikke den andre? Dette tilbudet tyder på at stillingen som den første og den andre i riket allerede var besatt. Og det var de — av Nabonid og av hans sønn Belsasar.

10. Hvorfor er Daniels beretning om det babylonske monarki mer detaljert enn verdslige historikeres beretning?

¹⁰ Daniels omtale av Belsasar er derfor ikke noe eksempel på historieforfalskning. Det viser seg tvert imot at Daniel — selv om han ikke skrev Babylons historie — forteller mer detaljert om det babylonske monarki enn slike verdslige historikere i oldtiden som Herodot, Xenofon og Berossos. Hva er forklaringen på at Daniel kunne komme med opplysninger som de ikke kom med? Forklaringen er at Daniel var i Babylon. Hans bok er et øyenvitnes beretning, ikke en beretning skrevet av en bedrager fra et senere århundre.

HVEM VAR MEDEREN DAREIOS?

11. Hvem var mederen Dareios, ifølge Daniel, men hva er blitt sagt om ham?

¹¹ Daniel forteller at da Babylon ble omstyrtet, begynte en konge som blir omtalt som «mederen Dareios», å regjere. (Daniel 5: 31) Dette navnet er ennå ikke blitt funnet i verdslige eller arkeologiske kilder. The New Encyclopædia Britannica hevder derfor at denne Dareios er «en oppdiktet skikkelse».

12. a) Hvorfor burde bibelkritikerne vite bedre enn å si kategorisk at mederen Dareios aldri har eksistert? b) Hva er én mulig forklaring på hvem mederen Dareios var, og hva taler til støtte for den?

¹² Noen forskere har imidlertid vært mer forsiktige. Også Belsasar ble jo en gang i tiden stemplet som «oppdiktet». Det vil sikkert vise seg at kritikerne tar feil i Dareios’ tilfelle også. Det er allerede blitt funnet kileskrifttavler som viser at perseren Kyros ikke tok tittelen «Babylons konge» straks etter erobringen. En forsker foreslår denne forklaringen: «Hvem det enn var som hadde tittelen ’Babylons konge’, så  var vedkommende en vasallkonge under Kyros og ikke Kyros selv.» Kan Dareios ha vært en betegnelse, en tittel, som ble brukt av en mektig embetsmann fra Media som var satt over Babylon? Noen mener at Dareios kan ha vært en mann som het Gubaru. Kyros innsatte Gubaru som stattholder i Babylon, og verdslige kilder bekrefter at han hadde betydelig makt. En kileskrifttavle sier at han innsatte understattholdere i Babylon. Det er interessant å se at Daniel sier at Dareios satte 120 satraper over det babylonske rike. — Daniel 6: 1.

13. Hva er en logisk grunn til at mederen Dareios er nevnt i Daniels bok, men ikke i verdslige beretninger?

¹³ Med tiden blir det kanskje kastet større lys over denne kongens identitet. Men uansett er arkeologiens tilsynelatende taushet i denne saken slett ikke noen grunn til å stemple Dareios som en «oppdiktet skikkelse», langt mindre til å avvise hele Daniels bok som et bedrag. Det er mye mer fornuftig å betrakte Daniels bok som en øyenvitneberetning som er mer detaljert enn de ikke-bibelske beretningene som er blitt bevart fram til vår tid.

JEHOJAKIMS STYRE

14. Hva er forklaringen på den tilsynelatende uoverensstemmelsen mellom Daniel og Jeremia med hensyn til kong Jehojakims regjeringstid?

¹⁴ I Daniel 1: 1 står det: «I det tredje året av Jehojakims, Judas konges, kongedømme kom Nebukadnesar, Babylons konge, til Jerusalem og begynte å beleire byen.» Kritikere mener at denne uttalelsen ikke kan være riktig, for det ser ut til at den ikke stemmer med Jeremias ord om at Jehojakims fjerde år var Nebukadnesars første år. (Jeremia 25: 1; 46: 2) Er det Daniel sa, i strid med det Jeremia sa? Når vi undersøker saken nærmere, får vi en forklaring. Da egypterkongen farao Neko gjorde Jehojakim til konge i 628 f.v.t., ble Jehojakim bare en av hans marionetter. Dette var omkring tre år før Nebukadnesar etterfulgte sin far på tronen i Babylon, i  624 f.v.t. En tid deretter (i 620) trengte Nebukadnesar inn i Juda og gjorde Jehojakim til vasallkonge under Babylon. (2. Kongebok 23: 34; 24: 1) For en jøde som bodde i Babylon, ville Jehojakims ’tredje år’ ha vært det tredje året denne kongen var Babylons vasall. Daniel skrev ut fra en slik synsvinkel. Jeremia derimot så saken fra samme synsvinkel som de jødene som bodde i Jerusalem. Han regnet derfor Jehojakims styre fra det tidspunkt da farao Neko gjorde ham til konge.

15. Hvorfor er det et svakt argument å angripe tidsangivelsen i Daniel 1: 1?

¹⁵ Denne påståtte uoverensstemmelsen støtter i virkeligheten det faktum at Daniel skrev sin bok i Babylon blant jødiske landflyktige. Men det er også en annen svakhet ved denne argumentasjonen mot Daniels bok. Husk at han som skrev boken, tydeligvis hadde tilgang til Jeremias bok og til og med henviste til den. (Daniel 9: 2) Hvis han hadde vært en dyktig bedrager, slik kritikerne påstår, ville han da ha tatt sjansen på å motsi en så respektert kilde som Jeremia — og det til og med i det første verset i sin bok? Selvsagt ikke!

VIKTIGE DETALJER

16, 17. Hvordan har arkeologiske vitnesbyrd støttet Daniels beretning om a) at Nebukadnesar stilte opp en religiøs billedstøtte som hele befolkningen skulle tilbe? b) den skrytende holdning Nebukadnesar hadde til sine byggeprosjekter i Babylon?

¹⁶ La oss nå vende oppmerksomheten fra det negative til det positive. Tenk over noen av de andre detaljene i Daniels bok som viser at skribenten må ha hatt førstehånds kjennskap til den tiden han skrev om.

¹⁷ Daniels kjennskap til detaljer angående det gamle Babylon er et overbevisende vitnesbyrd om at hans beretning er autentisk. Daniel 3: 1—6 forteller for eksempel at Nebukadnesar stilte opp en kjempemessig billedstøtte som hele befolkningen skulle tilbe. Arkeologer har funnet andre  vitnesbyrd om at denne monarken forsøkte å få folket til å engasjere seg mer i nasjonalistiske og religiøse seremonier. Daniel forteller også om den skrytende holdning Nebukadnesar hadde til sine mange byggeprosjekter. (Daniel 4: 30) Først i nyere tid har arkeologene kunnet bekrefte at Nebukadnesar ganske riktig stod bak en god del av byggevirksomheten i Babylon. Og med hensyn til Nebukadnesars ønske om å framheve seg selv viser det seg at han hadde fått navnet sitt risset inn på teglsteinene! Daniels kritikere har ikke noen forklaring på at han som de mener var en bedrager som levde i makkabeertiden (167—63 f.v.t.), kunne ha kjennskap til slike byggeprosjekter — cirka 400 år senere i tid og lenge før arkeologene gjorde sine funn.

18. Hvordan gjenspeiler Daniels beretning om de ulike straffemetodene under babylonsk og persisk styre historisk nøyaktighet?

¹⁸ Daniels bok åpenbarer også flere vesentlige forskjeller  mellom babylonsk og medopersisk lov. Det var for eksempel i henhold til babylonsk lov Daniels tre venner ble kastet i en brennende ildovn fordi de nektet å adlyde kongens befaling. Flere tiår senere ble Daniel kastet i en løvegrav fordi han nektet å adlyde en persisk lov som krenket hans samvittighet. (Daniel 3: 6; 6: 7—9) Noen har forsøkt å avvise beretningen om den brennende ildovnen som en legende, men arkeologene har funnet et brev fra det gamle Babylon som spesielt nevner denne formen for avstraffelse. Men for mederne og perserne var ilden hellig. De tydde derfor til andre forferdelige straffemetoder. Vi bør derfor ikke bli overrasket over å lese om løvegraven.

19. Hvilken forskjell med hensyn til lovverket i Babylon og i Medo-Persia forteller Daniels bok om?

¹⁹ Det er også en annen forskjell. Daniel viser at Nebukadnesar kunne vedta og forandre lover etter eget forgodtbefinnende.  Dareios kunne ikke gjøre noe som helst for å forandre ’medernes og persernes lover’ — ikke engang lover som han selv hadde vedtatt! (Daniel 2: 5, 6, 24, 46—49; 3: 10, 11, 29; 6: 12—16) Historikeren John C. Whitcomb skriver: «Oldtidshistorien dokumenterer at det var en slik forskjell mellom Babylon, hvor loven var underlagt kongen, og Medo-Persia, hvor kongen var underlagt loven.»

20. Hvilke detaljer i forbindelse med Belsasars fest viser at Daniel hadde førstehånds kjennskap til babylonske skikker?

²⁰ Den spennende beretningen i Daniel, kapittel 5, om Belsasars fest er rik på detaljer. Festen begynte åpenbart med at det ble servert noe å spise og rikelig å drikke; vin er nevnt flere ganger. (Daniel 5: 1, 2, 4) Relieffer som forestiller lignende fester, viser bare at det ble drukket vin. Det er tydelig at vin spilte en viktig rolle i slike sammenhenger. Daniel nevner også at det var kvinner til stede under dette gjestebudet — kongens medhustruer og hans hustruer av  annen rang. (Daniel 5: 3, 23) Arkeologien støtter denne detaljen ved babylonsk skikk og bruk. For jøder og grekere i makkabeertiden ville det ha vært upassende at gifte kvinner deltok i en fest sammen med menn. Det er kanskje det som er forklaringen på at tidlige utgaver av den greske oversettelsen Septuaginta i sin gjengivelse av Daniels bok ikke nevner disse kvinnene. * Men den påståtte bedrageren som gav seg ut for å være Daniel, skal ha levd i den samme helleniserte (greske) kulturen, kanskje til og med i den samme generelle tidsepoken, som den som frambrakte Septuaginta!

21. Hva er den mest fornuftige forklaringen på at Daniel hadde inngående kjennskap til skikkene på den tiden da jødene var i landflyktighet i Babylon?

²¹ På bakgrunn av dette er det nesten utrolig at et anerkjent leksikon (The New Encyclopædia Britannica) sier at forfatteren av Daniels bok bare hadde «overfladisk og unøyaktig» kunnskap om den tiden da jødene var i landflyktighet. Hvordan kunne en bedrager som levde flere hundre år senere, ha en slik inngående kjennskap til gamle babylonske og persiske skikker? Husk også at både det babylonske og det persiske rike hadde hatt sin forfallstid lenge før det andre århundre f.v.t. Det fantes etter alt å dømme ingen arkeologer på den tiden; jødene på den tiden kunne heller ikke rose seg av å ha kjennskap til fremmede rikers kultur og historie. Bare profeten Daniel, som var øyenvitne til de hendelsene han skrev om, kan ha skrevet den bibelske boken som bærer hans navn.

BEVISER YTRE FORHOLD AT DANIELS BOK ER EN FORFALSKNING?

22. Hvilken påstand kommer kritikerne med når det gjelder den plass Daniels bok har fått i De hebraiske skrifters kanon?

²² Et av de vanligste argumentene mot Daniels bok har  å gjøre med dens plassering i De hebraiske skrifters kanon. Rabbinerne i oldtiden ordnet bøkene i De hebraiske skrifter i tre grupper: Loven, Profetene og Skriftene. Daniels bok førte de ikke opp blant Profetene, men blant Skriftene. Det betyr, hevder kritikerne, at boken må ha vært ukjent på den tiden da de andre profetenes verk ble samlet. De mener at den er tatt med blant Skriftene fordi de ble samlet senere.

23. Hvordan betraktet jødene i oldtiden Daniels bok, og hvordan vet vi det?

²³ Ikke alle bibelforskere er enige i at rabbinerne i oldtiden var så kategoriske da de inndelte den bibelske kanon, eller at de utelukket Daniel fra Profetene. Men selv om rabbinerne plasserte Daniel blant Skriftene, er da det noe bevis for at Daniels bok ble skrevet på et senere tidspunkt? Nei. Ansette forskere har kommet med en rekke mulige forklaringer på hvorfor rabbinerne kan ha utelukket Daniel fra Profetene. De kan for eksempel ha gjort det fordi de fant boken støtende, eller fordi de syntes at Daniel var annerledes enn andre profeter, ettersom han hadde et verdslig embete i et fremmed land. Men det som virkelig betyr noe, uansett hva som var grunnen, er følgende: Jødene i oldtiden hadde høy aktelse for Daniels bok og regnet den for å være kanonisk. De foreliggende vitnesbyrd tyder dessuten på at De hebraiske skrifters kanon var fullført lenge før det andre århundre f.v.t. Det var ikke tillatt å komme med noen tilføyelser senere, for eksempel av bøker som var skrevet i det andre århundre f.v.t.

24. Hvordan er den apokryfiske Siraks bok blitt brukt mot Daniels bok, men hva er det som viser at dette ikke har noe for seg?

²⁴ Et av disse verkene av nyere dato som ikke ble tatt med, er ironisk nok blitt brukt mot Daniels bok. Den apokryfiske Siraks bok (Ecclesiasticus), av Jesus, Siraks sønn, ble tydeligvis skrevet omkring 180 f.v.t. Kritikere liker å trekke fram at Daniel ikke er nevnt i den lange oversikten i boken over rettferdige menn. De mener at Daniel ikke kan ha vært kjent på den tiden. Dette argumentet er alminnelig anerkjent  blant de lærde. Men tenk over dette: Den samme oversikten nevner heller ikke Esra og Mordekai (som begge var sentrale skikkelser blant jødene i tiden etter landflyktigheten), den gode kong Jehosjafat og den rettskafne Job. Av alle dommerne er det bare Samuel som er nevnt ved navn. * Må vi betrakte alle disse som oppdiktede skikkelser bare fordi de ikke er med i en oversikt som på ingen måte gjør krav på å være fullstendig, og som står i en ikke-kanonisk bok? Det ville være meningsløst.

YTRE VITNESBYRD TIL STØTTE FOR DANIELS BOK

25. a) Hvordan bekreftet Josefus at Daniels beretning er autentisk? b) På hvilken måte passer Josefus’ beretning om Aleksander den store og Daniels bok med det historien forteller? (Se den andre fotnoten.) c) Hvordan taler de språklige vitnesbyrd til støtte for at Daniels bok er autentisk? (Se side 26.)

²⁵ La oss igjen rette oppmerksomheten mot det positive. Det er blitt antydet at ikke noen annen bok i De hebraiske skrifter er så godt bevitnet som Daniels bok. Vi skal belyse det med eksempler: Den berømte jødiske historieskriveren Josefus bekrefter dens ekthet. Han sier at Aleksander den store kom til Jerusalem under krigen mot Persia på 300-tallet f.v.t., og at prestene der viste ham en avskrift av Daniels bok. Aleksander trakk den slutning at de ordene i Daniels profeti som de viste ham, siktet til hans eget militære  felttog mot Persia. * Dette skjedde omkring 150 år før den «forfalskningen» som kritikerne taler om. Kritikerne har naturligvis rettet kritikk mot Josefus på grunn av denne passasjen. De angriper ham også fordi han sier at noen av profetiene i Daniels bok hadde gått i oppfyllelse. Men som historikeren Joseph D. Wilson sier: «[Josefus] visste trolig mer om saken enn all verdens kritikere.»

26. Hvordan har Dødehavsrullene støttet Daniels bok?

²⁶ At Daniels bok virkelig er autentisk, ble ytterligere underbygd da Dødehavsrullene ble funnet i noen huler ved Qumran i Israel. Blant de funnene som ble gjort i 1952, var det overraskende mange bokruller og fragmenter som tilhørte Daniels bok. De eldste er blitt datert til slutten av det andre århundre f.v.t. Allerede på et så tidlig tidspunkt som dette var Daniels bok følgelig godt kjent og høyt aktet. Et bibelleksikon sier: «Den oppfatning at Daniel ble skrevet i makkabeertiden, må nå forlates, om ikke av noen annen grunn så fordi det umulig kunne være et langt nok intervall mellom nedskrivningen av Daniel og bokens tilsynekomst i form av avskrifter i biblioteket til en makkabeisk religiøs sekt.» — The Zondervan Pictorial Encyclopedia of the Bible.

27. Hvilket vitnesbyrd er det eldste som viser at Daniel var en virkelig person som var godt kjent på den tiden da jødene var i landflyktighet i Babylon?

²⁷ Daniels bok blir imidlertid bekreftet fra langt eldre og mye mer pålitelig hold. En av de profetene som levde samtidig med Daniel, var Esekiel. Han tjente også som profet da jødene var i landflyktighet i Babylon. Daniel er nevnt ved navn flere ganger i Esekiels bok. (Esekiel 14: 14, 20; 28: 3) De versene som det er henvist til her, viser at Daniel allerede i sin levetid, på 500-tallet f.v.t., var kjent som en rettferdig og vis mann, som en som var verdig til å bli nevnt sammen med de gudfryktige mennene Noah og Job.

 DET STØRSTE VITNE

28, 29. a) Hva er det aller mest overbevisende vitnesbyrd om at Daniels bok er autentisk? b) Hvorfor bør vi godta Jesu vitnesbyrd?

²⁸ La oss til slutt se på det største av alle de vitner som har bekreftet at Daniels bok er autentisk — Jesus Kristus. Da Jesus redegjorde for de siste dager, omtalte han «profeten Daniel» og viste til en av Daniels profetier. — Matteus 24: 15; Daniel 11: 31; 12: 11.

²⁹ Hvis kritikernes makkabeerteori skulle være korrekt, må én av to ting ha vært tilfellet. Enten må Jesus ha latt seg føre bak lyset, eller så har han aldri sagt det som Matteus sier at han sa. Ingen av disse mulighetene er holdbare. Hvis vi ikke kan stole på Matteus’ evangelieberetning, hvordan kan vi da stole på det som står andre steder i Bibelen? Hvis vi fjerner disse setningene, hvilke ord skal vi da fjerne fra De hellige skrifter i neste omgang? Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning . . . til å bringe ting i rette skikk.» (2. Timoteus 3: 16) Så hvis Daniel var en bedrager, må Paulus også ha vært det! Kan Jesus ha latt seg lure? Slett ikke. Jesus levde i himmelen da Daniels bok ble skrevet. Jesus sa: «Før Abraham ble til, har jeg vært.» (Johannes 8: 58) Av alle de mennesker som har levd, er Jesus den vi burde spørre hvis vi vil vite om Daniels bok er autentisk. Men vi trenger ikke å spørre. Som vi har sett, kunne ikke hans vitnesbyrd ha vært klarere.

30. Hvilket ytterligere vitnesbyrd kom Jesus med?

³⁰ Jesus kom med enda et vitnesbyrd om at Daniels bok er autentisk, da han ble døpt. Han ble da Messias og oppfylte profetien i Daniels bok om de 69 årsuker. (Daniel 9: 25, 26; se kapittel 11 i denne boken.) Selv om den teorien som går ut på at Daniels bok ble skrevet på et senere tidspunkt, skulle være riktig, ville han som skrev boken, likevel ha måttet se 200 år inn i framtiden. Det er klart at Gud ikke ville inspirere en bedrager til å komme med sanne profetier under falskt navn. Nei, Jesu vitnesbyrd blir godtatt fullt ut av mennesker som tror på Gud. Selv om all verdens eksperter  og kritikere skulle gå sammen om å fordømme Daniel, ville Jesu vitnesbyrd bevise at de tar feil, for Jesus er «det trofaste og sanne vitne». — Åpenbaringen 3: 14.

31. Hva er grunnen til at mange bibelkritikere fremdeles ikke er overbevist om at Daniels bok er autentisk?

³¹ For mange kritikere er ikke engang dette vitnesbyrdet tilstrekkelig. Etter at vi har undersøkt dette emnet nøye, kan vi ikke la være å undres på om i det hele tatt noe vitnesbyrd ville være tilstrekkelig til å overbevise dem. En professor ved Oxford universitet skrev: «Man oppnår ikke noe ved bare å imøtegå innvendinger, så lenge folk holder fast ved sine forutfattede meninger og sier: ’Det finnes ikke noe slikt som en overnaturlig, guddommelig profeti.’» Deres fordommer forblinder dem. Men de må selv velge — og ta konsekvensene.

32. Hva har vi i vente i vårt studium av Daniels bok?

³² Hva med deg? Hvis du kan se at det ikke er noen reell grunn til å tvile på at Daniels bok er autentisk, er du rede for en spennende oppdagelsesreise. Du vil finne at beretningene i Daniel er fengslende og profetiene fascinerende. Og noe som er enda viktigere, er at du vil merke at du får sterkere tro for hvert kapittel du gransker. Du kommer aldri til å angre på at du har gitt nøye akt på Daniels profeti!

[Fotnoter]

HVA HAR DU LÆRT?

• Hvilke anklager er blitt rettet mot Daniels bok?

• Hvordan kan vi si at kritikernes angrep på Daniels bok ikke er velfundert?

• Hvilke vitnesbyrd har vi til støtte for at Daniels beretning er autentisk?

• Hva er det mest overbevisende vitnesbyrd om at Daniels bok er autentisk?

[Studiespørsmål]

 [Ramme på side 26]

Bokens språk

NEDSKRIVNINGEN av Daniels bok var fullført omkring 536 f.v.t. Boken ble skrevet på hebraisk og arameisk og inneholder også greske og persiske ord. En slik bruk av flere språk er uvanlig, men ikke enestående i Bibelen. Den bibelske boken Esra ble også skrevet på hebraisk og arameisk. Men noen kritikere hevder bestemt at han som skrev Daniels bok, brukte disse språkene på en måte som viser at han skrev senere enn år 536. Én kritiker, som ofte blir sitert, sier at bruken av greske ord i Daniels bok krever at den ble skrevet på et senere tidspunkt. Han hevder at den hebraiske språkformen støtter et senere tidspunkt, og at den arameiske språkformen i hvert fall gir rom for det — til og med så sent som det andre århundre f.v.t.

Ikke alle språkforskere er enige i dette. Noen har sagt at Daniels hebraisk er lik den Esekiel og Esra bruker, og ulik den som er brukt i slike senere, apokryfiske verker som Siraks bok. Når det gjelder Daniels bruk av arameisk, er det interessant å merke seg to av de dokumentene som ble funnet blant Dødehavsrullene. De er også avfattet på arameisk og er datert til det første og det andre århundre f.v.t. — ikke så lenge etter det påståtte bedraget i forbindelse med Daniel. Men forskerne har funnet en dyptgående forskjell mellom den arameiske språkformen i disse dokumentene og språkformen i Daniel. Noen mener derfor at Daniels bok må være flere hundre år eldre enn kritikerne påstår.

Hva med de «problematiske» greske ordene i Daniels bok? Det har vist seg at noen av disse ordene ikke er greske i det hele tatt, men persiske! De eneste ordene som man fortsatt mener er greske, er navnene på tre musikkinstrumenter. Krever egentlig disse tre ordene at boken ble skrevet senere? Nei. Arkeologene har funnet at den greske kultur øvde stor innflytelse i flere hundre år før det greske rike ble en verdensmakt. Og hvis Daniels bok var blitt skrevet i det andre århundre f.v.t., da den greske kultur og det greske språk var dominerende, ville den da ha inneholdt bare tre greske ord? Sikkert ikke. Den ville trolig ha inneholdt mange flere. De språklige vitnesbyrd taler derfor til støtte for at Daniels bok er autentisk.

 [Helsides bilde på side 12]

[Bilder på side 20]

(Ovenfor) Denne innskriften gjengir en skrytende uttalelse som Nebukadnesar kom med om sine byggeprosjekter

(Nedenfor) Tempelsylinder fra Babylon nevner kong Nabonid og hans sønn Belsasar

[Bilde på side 21]

Ifølge Nabonids krønike gikk Kyros’ hær inn i Babylon uten kamp

[Bilder på side 22]

(Til høyre) «Et polemisk dikt om Nabonid» forteller at Nabonid betrodde sin førstefødte kongemakten

(Til venstre) Babylonsk beretning om Nebukadnesars inntog i Juda