Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 1

«Se! Dette er vår Gud!»

«Se! Dette er vår Gud!»

1, 2. (a) Hvilke spørsmål kunne du tenke deg å stille Gud? (b) Hva spurte Moses Gud om?

 KAN du forestille deg at du har en samtale med Gud? Bare tanken fyller deg sikkert med ærefrykt – at den høyeste i universet skulle snakke med deg! Du nøler litt først, men så klarer du å svare. Han hører på deg, han svarer, og han får deg til å føle at du kan spørre ham om hva du vil. Hva ville du spørre om?

2 For lang tid siden var det en mann som var i en slik situasjon. Det var Moses. Du blir kanskje overrasket over hvilket spørsmål han stilte Gud. Han spurte ikke om noe som gjaldt ham selv, framtiden hans eller den vanskelige situasjonen menneskene var i. Nei, han spurte om hva som var Guds navn. Du synes kanskje at det er merkelig, for Moses kjente allerede Guds personlige navn. Spørsmålet må derfor ha hatt en dypere mening. Det var faktisk det viktigste spørsmålet Moses kunne ha stilt. Svaret har betydning for oss alle. Det kan hjelpe deg til å nærme deg Gud og bli hans venn. Hvordan? La oss se nærmere på denne helt spesielle samtalen.

3, 4. Hvilke hendelser ledet fram til Moses’ samtale med Gud, og hva dreide samtalen seg om?

3 Moses var 80 år. I 40 år hadde han vært i eksil, langt borte fra sitt folk, israelittene, som var slaver i Egypt. En dag da han passet på småfeet til svigerfaren sin, så han et uvanlig syn. En tornebusk sto i flammer, men den brant ikke opp. Den bare fortsatte å brenne og lyse opp fjellskråningen. Moses gikk nærmere for å se hva dette var. Så forskrekket han må ha blitt da en stemme snakket til ham midt inne i ilden! Det var Gud som snakket til Moses gjennom en engel. Gud sa til Moses at han skulle forlate sin fredelige tilværelse og dra tilbake til Egypt for å befri israelittene fra slaveriet. – 2. Mosebok 3:1–12.

4 Moses kunne ha spurt Gud om hva som helst. Men legg merke til hvilket spørsmål han valgte å stille: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: ‘Deres forfedres Gud har sendt meg til dere’, og de sier til meg: ‘Hva er navnet hans?’ Hva skal jeg da si til dem?» – 2. Mosebok 3:13.

5, 6. (a) Hvilken enkel, men likevel viktig sannhet lærer vi av det spørsmålet Moses stilte? (b) Hva har tragisk nok skjedd med Guds navn? (c) Hvorfor er det så viktig at Gud har åpenbart sitt navn for menneskene?

5 Dette spørsmålet viser for det første at Gud har et navn. Vi må ikke ta en slik enkel sannhet som en selvfølge. Mange gjør nettopp det. Guds navn er utelatt i utallige bibeloversettelser og erstattet med titler, for eksempel «Herren» og «Gud». Dette er noe av det mest tragiske og kritikkverdige som er blitt gjort av religiøse grunner. For hva er det første du gjør når du treffer noen? Er det ikke å få vite hva han eller hun heter? Slik er det også når vi skal lære Gud å kjenne. Han er ikke et navnløst vesen som befinner seg så langt borte at vi verken kan lære ham å kjenne eller forstå ham. Han er riktignok usynlig, men han er en virkelig person, og han har et navn – Jehova.

6 Det at Gud åpenbarer navnet sitt, er knyttet til noe mer, noe stort og spennende. Han oppfordrer oss til å bli kjent med ham. Han vil at vi skal ta det aller beste valget i livet som det er mulig å ta – å velge å nærme oss ham. Men Jehova har gjort mer enn å gjøre sitt navn kjent for oss. Han har også lært oss om den personen det står for.

Hva Guds navn betyr

7. (a) Hva betyr etter alt å dømme Guds navn? (b) Hva var det Moses egentlig ville vite da han spurte Gud om navnet hans?

7 Jehova har selv valgt sitt navn, og det er et navn fylt av mening og innhold. «Jehova» betyr etter alt å dømme «han får ... til å bli». Det er ingen som ham i hele universet, for han har skapt alt. Han får alle sine hensikter til å bli oppfylt, og han kan også få ufullkomne mennesker som tjener ham, til å bli det han ønsker. Dette er noe som vekker ærefrykt. Men ligger det noe mer i betydningen av navnet hans? Det var tydelig at Moses ville vite mer. Han visste at Jehova er Skaperen, og han kjente Guds navn. Selve navnet var nemlig ikke nytt. Folk hadde brukt Guds navn i mange hundre år. Så da Moses spurte om Guds navn, spurte han egentlig om den personen som hadde det navnet. Han spurte med andre ord: Hva kan jeg si om deg til ditt folk Israel som vil bygge opp deres tro på deg, og som vil overbevise dem om at du virkelig vil utfri dem?

8, 9. (a) Hvordan besvarte Jehova det spørsmålet Moses stilte, og hva er galt ved den måten svaret ofte blir oversatt på? (b) Hva betyr uttalelsen «jeg skal bli hva jeg velger å bli»?

8 Som svar åpenbarte Jehova et spennende trekk ved sin personlighet, noe som er knyttet til betydningen av navnet hans. Han sa til Moses: «Jeg skal bli hva jeg velger å bli.» (2. Mosebok 3:14) Mange bibeloversettelser gjengir svaret på denne måten: «Jeg er den jeg er.» Men nøyaktige oversettelser viser at Gud ikke bare bekreftet sin egen eksistens. Nei, han lærte Moses – og dermed indirekte oss – at han skulle «velge å bli» det som måtte være nødvendig for at han skulle oppfylle sine løfter. J.B. Rotherhams oversettelse gjengir verset på denne måten: «Jeg skal bli hva som helst jeg ønsker.» En ekspert på bibelhebraisk forklarer uttrykket slik: «Uansett hvilken situasjon eller hvilket behov som måtte oppstå ..., vil Gud ‘bli’ den som dekker dette behovet.»

9 Hva betydde det for israelittene? Uansett hvilke hindringer som dukket opp foran dem, uansett hvor vanskelig situasjonen var, ville Jehova bli det som var nødvendig for å befri dem fra slaveriet og føre dem inn i det lovte land. Navnet hjalp dem til å ha tillit til Gud. Det kan ha den samme virkningen på oss som lever nå. (Salme 9:10) Hvordan?

10, 11. Hvordan får Jehovas navn oss til å tenke på ham som den mest fleksible og best tenkelige Far? Illustrer svaret.

10 La oss illustrere dette. Foreldre vet at de må være fleksible og smidige overfor barna sine. Bare i løpet av en enkelt dag kan det bli behov for at en far eller en mor opptrer som sykepleier, kokk, lærer, oppdrager, dommer og mye annet. Mange føler seg helt overveldet over alle de ulike rollene det ventes at de skal fylle. De ser at barna ikke er det aller minste i tvil om at far eller mor kan gjøre en hvilken som helst skade god igjen, løse alle konflikter, reparere alle leker som har gått i stykker, og svare på en uendelig rekke av spørsmål. Noen foreldre blir av og til frustrert på grunn av sine egne begrensninger. De føler at de kommer sørgelig til kort i mange av disse rollene.

11 Jehova er en kjærlig Far. Men innenfor rammen av hans fullkomne normer er det ingenting han ikke kan bli for å ta seg av sine jordiske barn på den best mulige måten. Hans navn, Jehova, får oss til å tenke på ham som den beste Far vi kan forestille oss. (Jakob 1:17) Moses og alle de andre trofaste israelittene fikk snart erfare at Jehova handler i samsvar med sitt navn. De så med ærefrykt på at han fikk seg selv til å bli en uovervinnelig Militær Leder, Herre over naturkreftene, en unik Lovgiver, Dommer, Arkitekt og Forsørger, som skaffet dem mat og vann og sørget for at klærne og sandalene deres ikke ble utslitt, og mye mer.

12. Hvilken holdning hadde Moses til Jehova, og hvilken holdning hadde farao?

12 Gud har altså gjort sitt navn kjent, han har åpenbart spennende ting om den personen navnet står for, og han har også vist i praksis at det han sier om seg selv, er sant. Det er helt klart at Gud vil at vi skal bli kjent med ham. Hvordan reagerer vi? Moses ønsket å lære Gud å kjenne. Dette sterke ønsket formet Moses’ liv og førte til at han fikk et nært forhold til sin himmelske Far. (4. Mosebok 12:6–8; Hebreerne 11:27) Men dessverre var det få av dem som levde samtidig med Moses, som hadde det samme ønsket. Da Moses fortalte farao om Jehova, svarte den stolte egyptiske kongen: «Hvem er Jehova?» (2. Mosebok 5:2) Farao ønsket ikke å få vite mer om Jehova. Han avviste hånlig Israels Gud og viste at han ikke brydde seg noe som helst om ham. Denne holdningen er utbredt i vår tid også. Den gjør folk blinde for den aller viktigste sannheten – at Jehova er Den Suverene Herre.

Den Suverene Herre Jehova

13, 14. (a) Hvorfor blir Jehova omtalt ved hjelp av mange titler i Bibelen? Nevn noen av dem. (Se  rammen på side 14.) (b) Hvorfor er det bare Jehova som kan kalles Den Suverene Herre?

13 Jehova er så allsidig og fleksibel at Bibelen omtaler ham ved hjelp av en lang rekke titler. De er ikke like viktige som hans personlige navn, men lærer oss mer om hva navnet står for. Jehova blir for eksempel omtalt som den «Suverene Herre Jehova». (2. Samuelsbok 7:22) Denne tittelen, som forekommer nærmere 300 ganger i Bibelen, forteller oss hvilken stilling Jehova har. Bare han har rett til å være hele universets Hersker. Tenk over hvorfor.

14 Som Skaper er Jehova unik. Åpenbaringen 4:11 sier: «Du er verdig, Jehova vår Gud, til å bli lovprist for din herlighet, ære og makt. For du har skapt alt, og fordi det var din vilje, ble alt til, og derfor ble det skapt.» Disse ordene kunne ikke passe på noen annen. Alt i universet er blitt til fordi Jehova ville det! Det er ingen tvil om at han er verdig til å få all ære, for han er Den Suverene Herre og Skaperen av alle ting.

15. Hvorfor blir Jehova kalt «evighetens Konge»?

15 En annen tittel som bare blir brukt om Jehova, er «evighetens Konge». (1. Timoteus 1:17; Åpenbaringen 15:3) Hva forteller den oss? Det er vanskelig for oss å forstå at Jehova er evig både når det gjelder fortiden og framtiden. Salme 90:2 sier: «Fra evighet til evighet er du Gud.» Så Jehova har ikke hatt noen begynnelse, han har alltid vært til. Han blir kalt «Den Gamle av Dager», for han var til i en evighet før noen annen eller noe annet i universet ble til! (Daniel 7:9, 13, 22) Det er opplagt at Jehova har rett til å være Den Suverene Herre.

16, 17. (a) Hvorfor kan vi ikke se Jehova, og hvorfor burde ikke det overraske oss? (b) I hvilken forstand er Jehova mer virkelig enn noe av det vi kan se eller ta på?

16 Noen har dratt denne retten i tvil. Farao gjorde det. En del av problemet er at ufullkomne mennesker legger for stor vekt på det de kan se med egne øyne. Vi kan ikke se Den Suverene Herre. Han er en åndeperson, usynlig for mennesker. (Johannes 4:24) Det ville dessuten få katastrofale følger hvis et menneske av kjøtt og blod skulle stå rett foran Jehova Gud. Jehova sa til Moses: «Du kan ikke se ansiktet mitt, for ikke noe menneske kan se meg og leve.» – 2. Mosebok 33:20; Johannes 1:18.

17 Det burde ikke overraske oss. Moses fikk bare se en del av Jehovas herlighet, tydeligvis representert ved en engel. Hvilken virkning hadde det på Moses? Ansiktet hans strålte en tid etterpå. Israelittene var til og med redde for å se direkte på ansiktet hans. (2. Mosebok 33:21–23; 34:5–7, 29, 30) Det er derfor innlysende at et menneske ikke kan se på Den Suverene Herre i all hans herlighet. Betyr dette at han på noen måte er mindre virkelig enn noe som vi kan se og ta på? Nei. Vi har ikke noe problem med å godta at det finnes mange ting som vi ikke kan se – vinden, radiobølger og tanker, for å nevne noe. Jehova er dessuten den samme hele tiden. Han blir ikke berørt av at tiden går, selv ikke etter utallige milliarder av år. Han er derfor langt mer virkelig enn noe av det vi kan ta på eller se, for den fysiske verden er underlagt aldring og forfall. (Matteus 6:19) Men bør vi tenke på ham som bare noe abstrakt, som en upersonlig kraft eller en uklar Førsteårsak? La oss se.

En Gud med personlighet

18. Hva fikk Esekiel se i et syn, og hva representerer de fire ansiktene til de ‘levende skapningene’ som omgir Jehova?

18 Selv om vi ikke kan se Jehova, er det mange spennende vers i Bibelen som gir oss interessante glimt av hvordan det er i himmelen. Det første kapitlet i Esekiels profeti er ett eksempel. Esekiel fikk et syn av den himmelske delen av Jehovas universelle organisasjon, som han så som en stor himmelvogn. Beskrivelsen av de mektige åndeskapningene som Jehova er omgitt av, er spesielt imponerende. (Esekiel 1:4–10) Disse ‘levende skapningene’ samarbeider nært med Jehova, og utseendet deres forteller oss noe viktig om ham som de tjener. Hver av dem har fire ansikter – et okseansikt, et løveansikt, et ørneansikt og et menneskeansikt. Det ser ut til at disse ansiktene står for fire grunnleggende egenskaper som Jehovas enestående personlighet hviler på. – Åpenbaringen 4:6–8, 10.

19. Hvilken egenskap representerte (a) okseansiktet? (b) løveansiktet? (c) ørneansiktet? (d) menneskeansiktet?

19 I Bibelen står oksen ofte for makt og kraft, og det passer godt, for oksen er et sterkt dyr. Løven står ofte for rettferdighet, for ekte rettferdighet krever mot, en egenskap som løven er kjent for å ha. Ørnen er kjent for sitt skarpe syn. Den kan se bittesmå ting på flere kilometers avstand. Ørneansiktet er derfor et godt bilde på Guds visdom, siden han ser langt fram. Og menneskeansiktet? Det er bare mennesket, som er skapt i Guds bilde, som kan reflektere Guds mest fremtredende egenskap – kjærlighet. (1. Mosebok 1:26) Disse sidene ved Jehovas personlighet – makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet – blir så ofte framhevet i Bibelen at de kan omtales som hans viktigste egenskaper.

20. Trenger vi å være bekymret for at Jehovas personlighet kan ha forandret seg? Forklar.

20 Er det noen fare for at Gud kan ha forandret seg i løpet av de mange hundre årene som har gått siden han ble beskrevet i Bibelen? Nei, hans personlighet forandrer seg ikke. Han sier: «Jeg er Jehova. Jeg forandrer meg ikke.» (Malaki 3:6) Jehova er ikke en som stadig skifter mening, men er en ideell Far ved den måten han tar seg av alle situasjoner på. Han bruker de sidene ved personligheten sin som er mest aktuelle i det enkelte tilfellet. Av alle Guds egenskaper er det kjærligheten som er den mest dominerende. Kjærligheten kommer til uttrykk i alt han gjør. Han bruker sin makt og visdom og viser sin rettferdighet på en kjærlig måte. Ja, Bibelen sier noe helt spesielt om Gud og denne egenskapen. Den sier: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4:8) Legg merke til at det ikke sies at Gud har kjærlighet, eller at Gud er kjærlig. Det står at Gud er kjærlighet. Kjærligheten, selve hans innerste vesen, er drivkraften i alt han gjør.

«Se! Dette er vår Gud!»

21. Hvordan vil vi føle det etter hvert som vi blir bedre kjent med Jehovas egenskaper?

21 Har du noen gang sett et lite barn peke på faren sin for vennene sine og så si med uskyldig glede og stolthet: «Det er faren min»? De som tilber Jehova, har all grunn til å føle det samme når det gjelder ham. Bibelen har forutsagt at det skal komme en tid da trofaste mennesker vil utbryte: «Se! Dette er vår Gud!» (Jesaja 25:8, 9) Jo bedre kjent du blir med Jehovas egenskaper, desto mer overbevist vil du bli om at du har den beste Far du kan tenke deg.

22, 23. Hvordan beskriver Bibelen vår himmelske Far, og hvordan vet vi at han vil at det skal være et nært forhold mellom oss og ham?

22 Gud er ikke en kald, fjern og reservert Far, selv om noen religiøse mennesker og filosofer har framstilt ham som det. Vi ville ikke ha noe ønske om å nærme oss en kald og fjern Gud, og Bibelen framstiller ikke vår himmelske Far på den måten. Den omtaler ham tvert imot som ‘den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1:11) Han har både sterke og varme følelser. I forbindelse med en bestemt tid da hans intelligente skapninger var ulydige mot den veiledningen han hadde gitt dem til deres beste, leser vi: «Han følte seg såret i sitt hjerte.» (1. Mosebok 6:6; Salme 78:41) Men når vi handler klokt og følger hans Ord, gleder vi hans hjerte. – Ordspråkene 27:11.

23 Vår Far vil at det skal være et nært forhold mellom oss og ham. Hans Ord oppfordrer oss til å «lete etter ham og virkelig finne ham. Han er nemlig ikke langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17:27) Men hvordan er det mulig for oss små mennesker å nærme oss universets suverene Overherre?