Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 5

Makt til å skape – «Skaperen av himmelen og jorden»

Makt til å skape – «Skaperen av himmelen og jorden»

1, 2. Hva viser solen om Jehovas skapermakt?

 HAR du noen gang stått ved siden av et bål en kjølig kveld? Du holdt kanskje fram hendene i akkurat den rette avstanden fra flammene for å føle varmen. Hvis du gikk for nær, ble varmen uutholdelig. Hvis du trakk deg for langt unna, merket du den kjølige kveldsluften, og du ble kald.

2 Det finnes en «ild» som varmer huden vår hver eneste dag. Det er en «ild» som befinner seg 150 millioner kilometer borte! a For en enorm kraft solen må ha, når vi kan føle varmen fra den på så lang avstand! Jorden beveger seg rundt denne termonukleære ovnen i akkurat den rette avstanden. Hvis jorden hadde vært nærmere, ville vannet på den ha fordampet, og hvis den hadde vært lenger unna, ville det ha frosset til is. I begge tilfeller ville jorden ha vært en livløs planet. Sollyset, som er så nødvendig for livet her på jorden, er også rent og effektivt, og det er behagelig. – Forkynneren 11:7.

3. Hvilken viktig sannhet lærer solen oss?

3 Enda vi mennesker er avhengige av solen for å kunne leve, tar de fleste den som en selvfølge. Dermed oppfatter de ikke det solen kan lære oss. Bibelen sier om Jehova: «Du skapte lyset og solen.» (Salme 74:16) Solen bringer ære til Jehova, «Skaperen av himmelen og jorden». (Salme 19:1; 146:6) Den er bare en av utallige stjerner som lærer oss om Jehovas enorme skapermakt. La oss se litt nærmere på noen av disse og deretter fokusere på jorden og livet på den.

Jehova «skapte lyset og solen»

«Løft blikket mot himmelen og se!»

4, 5. Hva tilsvarer den energimengden som stråler ut fra solen, hvor stor er solen, og hvor stor er den i forhold til andre stjerner?

4 Som du sikkert vet, er vår sol en stjerne. Den ser mye større ut enn de stjernene vi ser om natten, for i forhold til dem er den temmelig nær jorden. Hvor stor kraft, eller energi, har den? I solens kjerne er det en temperatur på omkring 15 millioner grader. Hvis du hadde kunnet ta et stykke av solens kjerne på størrelse med et knappenålshode og plassere det her på jorden, ville du måttet holde deg minst 140 kilometer unna denne lille varmekilden for ikke å bli skadet! Den mengden energi som stråler ut fra solen hvert sekund, tilsvarer en eksplosjon av mange hundre millioner atombomber.

5 Solen er så stor at over 1 300 000 planeter på størrelse med jorden kunne få plass inni den. Er solen en uvanlig stor stjerne? Nei, astronomene kaller den en gul dverg. Apostelen Paulus skrev at «én stjernes glans er forskjellig fra en annens». (1. Korinter 15:41) Han kunne ikke vite hvor sanne disse inspirerte ordene er. Det finnes en stjerne som er så stor at hvis den var plassert der solen er, ville jorden ha vært inni den. En annen kjempestjerne ville med den samme plasseringen ha nådd helt ut til Saturn – enda den planeten er så langt fra jorden at det tok et romskip fire år å komme dit. Og dette romskipet gikk 40 ganger så fort som en kule som blir skutt ut fra en kraftig pistol!

6. Hvordan antyder Bibelen at det fra et menneskelig synspunkt finnes utallige stjerner?

6 Noe som er enda mer imponerende enn stjernenes størrelse, er hvor mange de er. Bibelen sier at stjernene ikke kan telles, at det er like vanskelig å telle dem som å telle havets sandkorn. (Jeremia 33:22) Denne uttalelsen viser at det finnes mange flere stjerner enn dem vi kan se med bare øynene. Hvis en av bibelskribentene, for eksempel Jeremia, hadde sett opp på nattehimmelen og prøvd å telle alle de stjernene han kunne se, ville han bare ha kommet til cirka 3000, for det er det antallet et menneske kan se uten noe hjelpemiddel en stjerneklar natt. Det kan sammenlignes med en håndfull sandkorn. Men i virkeligheten finnes det ufattelig mange stjerner, så mange som «havets sand». b Hvem kunne telle så mange stjerner?

«Han kaller dem alle ved navn»

7. Hva sier astronomene om hvor mange stjerner det finnes i vår galakse, og om hvor mange galakser som finnes i universet?

7 Jesaja 40:26 svarer: «Løft blikket mot himmelen og se! Hvem har skapt alt dette? Det er Han som fører dem ut som en hær og teller dem. Han kaller dem alle ved navn.» I Salme 147:4 står det: «Han har tall på alle stjernene.» Hvor mange stjerner finnes det? Det er et vanskelig spørsmål. Astronomer har anslått at det finnes over 100 milliarder stjerner bare i vår galakse, Melkeveien. c Noen mener at det finnes mange flere. Men vår galakse er bare én av mange galakser, og mange av dem har enda flere stjerner. Hvor mange galakser finnes det? Noen astronomer har anslått at det finnes flere hundre milliarder, ja kanskje billioner. Menneskene har altså ikke klart å finne ut hvor mange galakser det finnes, langt mindre hvor mange milliarder stjerner det er i dem til sammen. Men Jehova vet det. Han har dessuten gitt hver enkelt stjerne et eget navn!

8. (a) Hvordan vil du forklare hvor stor Melkeveien er? (b) I samsvar med hva beveger himmellegemene seg?

8 Vi blir fylt av enda større ærefrykt når vi tenker over hvor store galaksene er. Det er blitt anslått at Melkeveien er cirka 100 000 lysår i diameter. Prøv å forestille deg en lysstråle som beveger seg med en hastighet på 300 000 kilometer i sekundet. Den ville bruke 100 000 år på å krysse vår galakse! Og noen av galaksene er mange ganger så store. Bibelen sier at Jehova «spenner himmelen ut» som om den skulle være en teltduk. (Salme 104:2) Han har også satt himmellegemenes bevegelser i system. Alt – fra de minste partiklene til de største galaksene – beveger seg i samsvar med fysiske lover som Gud har fastsatt. (Job 38:31–33) Forskerne har sammenlignet himmellegemenes presise bevegelser med bevegelsene til ballettdansere som følger koreografien til en vakker ballett. Tenk så på ham som har skapt alt dette. Blir du ikke fylt av ærefrykt for Gud, som har en slik kolossalt stor skapermakt?

«Den som skapte jorden ved sin kraft»

9, 10. Hvordan kommer Jehovas makt tydelig til uttrykk i forbindelse med plasseringen av vårt solsystem, Jupiter, jorden og månen?

9 Jehovas skapermakt kommer tydelig til uttrykk her på jorden. Han var nøye med å plassere jorden på et perfekt sted i det enorme universet. Noen forskere mener at mange av galaksene umulig kan ha en planet som jorden der det kan eksistere liv. Store deler av Melkeveien er tydeligvis heller ikke skapt med tanke på å opprettholde liv. Galaksens sentrum er tettpakket med stjerner. Strålingen er kraftig, og stjernene kommer ofte farlig nær hverandre. Ytterkanten av galaksen mangler mange av de elementene som livet er avhengig av. Vårt solsystem har med andre ord en ideell plassering.

10 Jorden blir beskyttet av en planet som befinner seg langt borte, men som er kjempestor – planeten Jupiter, som er over tusen ganger så stor som jorden. Jupiter har en enormt sterk gravitasjon. Hva fører det til? At den fanger inn objekter som farer gjennom rommet, eller leder dem i en annen retning. Forskerne mener at hvis ikke det hadde vært for Jupiter, ville mengden av massive prosjektiler som rammer jorden, ha vært 10 000 ganger større enn i dag. Mye nærmere har jorden en helt spesiell satellitt – månen. Månen er ikke bare et vakkert lysende objekt på nattehimmelen, men den bidrar også til at jordaksen hele tiden har en bestemt helning. Det er denne helningen som gjør at jorden har vekslende, forutsigbare årstider – noe annet som er en fordel for livet her.

11. Hvilken viktig oppgave har jordens atmosfære?

11 Jehovas skapermakt kommer også til uttrykk på andre måter som har med jorden å gjøre. Tenk på atmosfæren, som fungerer som et beskyttende skjold. Solen sender ut både sunne stråler og dødbringende stråler. Når de dødbringende strålene treffer jordens øvre atmosfære, blir vanlig oksygen forvandlet til ozon. Det ozonlaget som da blir dannet, absorberer i sin tur de fleste av disse strålene. Ja, jorden er utstyrt med sin egen beskyttende parasoll!

12. Hva viser vannets kretsløp med hensyn til Jehovas skapermakt?

12 Dette er bare ett trekk ved jordens atmosfære, en blanding av gasser som egner seg ideelt til å opprettholde livet på jorden. Et av atmosfærens undere er vannets kretsløp. Hvert eneste år løfter solen opp, ved fordampning, over 400 000 kubikkilometer vann fra havene og innsjøene på jorden. Vannet danner skyer, som blir drevet langt av sted av vinden. Dette vannet, som nå er renset, faller ned som regn, snø og is og fornyer vannforsyningene. Det er som det står i Forkynneren 1:7: «Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til det stedet som elvene renner ut fra, dit vender de tilbake for å strømme ut igjen.» Bare Jehova kunne sette i gang et slikt kretsløp.

13. Hvilke beviser på Skaperens makt ser vi i vegetasjonen og jordsmonnet?

13 Overalt hvor vi ser liv, ser vi beviser på Skaperens makt. Vi kan se disse bevisene i alt fra de mektige redwoodtrærne, som kan bli høyere enn et 30-etasjes hus, til det mikroskopiske plantelivet i havet, som skaffer oss mye av det oksygenet vi puster inn. Selve jordsmonnet er fullt av livsformer – mark, sopp og mikrober – som samarbeider på kompliserte måter for at plantene skal vokse. Bibelen sier med rette at jorden, eller jordsmonnet, har kraft. – 1. Mosebok 4:12, fotnote.

14. Hvilken enorm kraft er bundet i de bittesmå atomene?

14 Jehova er «den som skapte jorden ved sin kraft». (Jeremia 10:12) Selv det minste av det han har skapt, forteller om hans kraft og skapermakt. En million atomer lagt ved siden av hverandre ville for eksempel ikke spenne over tykkelsen av et menneskehår. Og selv om et atom skulle bli utvidet til det var like stort som en 14-etasjes bygning, ville atomkjernen bare være på størrelse med et saltkorn på gulvet i sjuende etasje. Men slike bittesmå kjerner er kilden til den veldige kraften som blir frigitt i en atombombeeksplosjon!

«Alt som puster»

15. Hva ville Jehova lære Job ved å nevne forskjellige ville dyr?

15 Et annet levende bevis på Jehovas skapermakt har vi i det rike dyrelivet her på jorden. Salme 148 nevner en lang rekke ting som lovpriser Jehova, og vers 10 nevner «ville dyr og alle husdyr». For å vise hvorfor mennesker bør ha ærefrykt for sin Skaper, talte Jehova en gang til Job om slike dyr som løven, villeselet, villoksen, Behemot (muligens flodhesten) og Leviatan (muligens krokodillen). Hva var det Jehova ville understreke? Hvis vi blir fylt av dyp respekt for disse sterke og skremmende dyrene som ikke lar seg temme, bør vi ikke da ha enda større respekt for ham som har skapt dem? – Job, kapitlene 38–41.

16. Hva er det som gjør inntrykk på deg ved noen av de fuglene som Jehova har skapt?

16 Salme 148:10 nevner også fugler. Tenk på alle de ulike fuglene som finnes! Jehova fortalte Job om strutsen, som ‘ler av hesten og dens rytter’. Denne to og en halv meter høye fuglen kan ikke fly, men med skritt på fire og en halv meter kan den løpe 65 kilometer i timen! (Job 39:13, 18) Albatrossen, derimot, tilbringer det meste av livet svevende i luften over de store havene. Med et vingespenn på cirka tre meter kan den holde seg i luften i timevis uten et eneste vingeslag. Som en kontrast kan vi nevne biekolibrien, som er verdens minste fugl, bare fem centimeter lang. Den kan ha opptil 80 vingeslag i sekundet! Kolibriene, som glitrer som små vingede juveler, kan holde seg svevende i luften lik et helikopter og kan til og med fly baklengs.

17. Hvor stor er blåhvalen, og hva er det naturlig for oss å gjøre når vi tenker på de dyrene Jehova har skapt?

17 Salme 148:7 sier at til og med «store sjødyr» lovpriser Jehova. Tenk på det dyret som gjerne blir regnet som det største som noen gang har levd her på jorden, blåhvalen. Dette sjødyret som svømmer på store «vanndyp», kan bli over 30 meter langt. Det kan oppnå en vekt som tilsvarer vekten av 30 voksne elefanter. Bare tungen veier like mye som én elefant. Hjertet er på størrelse med en liten bil. Det slår bare ni ganger i minuttet – som en kontrast til kolibriens hjerte, som kan slå cirka 1200 ganger pr. minutt. I hvert fall en av blåhvalens blodårer er så stor at et barn kunne krype inn i den. Vi får sikkert lyst til å slutte oss til den oppfordringen som avslutter Salmenes bok: «La alt som puster, lovprise Jah.» – Salme 150:6.

Lær av Jehovas skapermakt

18, 19. Hvilken variasjon ser vi i det Jehova har skapt her på jorden, og hva forteller skaperverket om hans suverenitet?

18 Hva kan vi lære av den måten Jehova bruker sin skapermakt på? Vi blir fylt av ærefrykt over den store variasjonen i skaperverket. En av salmistene utbrøt: «Dine gjerninger er virkelig mange, Jehova! ... Jorden er full av det du har skapt.» (Salme 104:24) Det er virkelig sant! Biologene har identifisert over en million arter av livsformer på jorden, og det er delte meninger om hvor mange flere millioner som kan finnes. En kunstner føler kanskje noen ganger at han har gått tom for ideer. Men Jehovas kreativitet – hans evne til å uttenke og skape nye og forskjellige ting – tar tydeligvis aldri slutt.

19 Den måten Jehova bruker sin skapermakt på, lærer oss noe om hans suverenitet. Ordet «Skaper» skiller Jehova ut fra alt annet i universet, for alt annet er skapt. Ikke engang Jehovas enbårne Sønn, som tjente som «en mesterarbeider» under skapelsen, blir noen gang kalt Skaper eller Medskaper i Bibelen. (Ordspråkene 8:30; Matteus 19:4) Han er «den førstefødte av alt som er skapt». (Kolosserne 1:15) Som Skaperen har Jehova rett til å utøve sin suverene makt i hele universet. – Romerne 1:20; Åpenbaringen 4:11.

20. I hvilken forstand har Jehova hvilt siden han fullførte sitt jordiske skaperverk?

20 Har Jehova sluttet å bruke sin skapermakt? Bibelen sier jo at Jehova avsluttet sin skapergjerning på den sjette skapelsesdagen, og «på den sjuende dagen begynte han å hvile fra alt det arbeidet han hadde gjort». (1. Mosebok 2:2) Apostelen Paulus viste at denne sjuende «dagen» er flere tusen år lang, for den varte fremdeles på hans tid. (Hebreerne 4:3–6) Men betyr dette at Jehova overhodet ikke arbeider lenger? Nei, Jehova slutter aldri å arbeide. (Salme 92:4; Johannes 5:17) Det at han hviler, må derfor sikte til at han ikke skaper fysiske ting som har med jorden å gjøre. Det arbeidet han utfører for å gjennomføre sin hensikt, har fortsatt uten avbrekk. Han har blant annet inspirert nedskrivningen av Bibelen. Han har også frambrakt det Bibelen kaller «en ny skapning». Dette skal vi se nærmere på i kapittel 19. – 2. Korinter 5:17.

21. Hvordan kommer Jehovas skapermakt til å berøre trofaste mennesker i all evighet?

21 Når Jehovas hviledag er over, vil han kunne erklære at alt han har skapt på jorden, er «meget godt», slik han sa etter de seks skapelsesdagene. (1. Mosebok 1:31) Vi må vente og se hvordan han deretter vil velge å bruke sin ubegrensede makt til å skape. Men vi kan være sikre på at vi kommer til å fortsette å bli fascinert av hvordan Jehova bruker sin skapermakt. I all evighet kommer vi til å lære mer om Jehova gjennom det han har skapt. (Forkynneren 3:11) Jo mer vi lærer om ham, jo dypere vil vår ærefrykt bli – og jo nærere vil vårt forhold til vår store Skaper bli.

a Som en hjelp til å se dette store tallet i perspektiv kan du tenke over dette: Hvis du skulle kjøre denne strekningen med bil – hvis du kjørte med en hastighet på 80 kilometer i timen 24 timer i døgnet – ville du bruke over 200 år!

b Noen mener at folk i oldtiden må ha brukt et slags primitivt teleskop. De sier: Hvordan kunne ellers folk på den tiden ha visst at det finnes så enormt mange stjerner at mennesker ikke kan telle dem? Slike spekulasjoner tar ikke Jehova, Bibelens Forfatter, i betraktning. – 2. Timoteus 3:16.

c Tenk over hvor lang tid du ville bruke på å telle 100 milliarder stjerner. Hvis du telte én i sekundet og holdt på i 24 timer i døgnet, ville det ta deg 3171 år!