Skip to content

Al lo konteni

SAPIT 6

Pwisans pour detrir​—“Zeova i en Gerye”

Pwisans pour detrir​—“Zeova i en Gerye”

1-3. (a) Ki mannyer bann Ezipsyen ti vin en menas pour bann Izraelit? (b) Konman Zeova ti lager pour son pep?

BANN Izraelit ti’n pri​—kwense ant bann montanny ki difisil pour monte ek en lanmer enposib pour traverse. Deryer zot, larme Ezipsyen, en larme kriyel ti pe aprose avek determinasyon pour detrir zot. * Kantmenm sa, Moiz ti demann pep Bondye pour pa perdi lespwar. I ti asir zot: “Zeova li menm pou lager pour zot.”​—Egzod 14:14.

2 Kantmenm sa, Moiz ti kriy ver Zeova, e Bondye ti reponn: “Akoz ou kontinyen kriy mwan? . . . Lev ou baton, fil ou lanmen ver lanmer e separ li an de.” (Egzod 14:15, 16) Zis imazin sa ki ti arive apre. Zeova i deswit donn lord son lanz, e sa pilye nyaz i bouz par deryer Izrael, e i form en nespes baraz ki blok laliny latak bann Ezipsyen. (Egzod 14:19, 20; Psonm 105:39) Moiz i fil son lanmen. En gro divan i vini e separ sa lanmer an de. Sa delo i kaye e debout parey en miray, e ouver en semen ase larz pour ki sa nasyon antye i kapab pase!​—Egzod 14:21; 15:8.

3 Letan i ti’n vwar pwisans Bondye, Faraon ti’n devret fer son larme retourn se zot. Okontrer, Faraon ranpli avek lorgey i donn lord pour atake. (Egzod 14:23) Bann Ezipsyen i lans deryer bann Izraelit lo sa fon lanmer sek, me zot latak i deswit vin en katastrof kan larou zot saret i konmans sorti. Enn fwa ki bann Izraelit i sen e sof lo lot kote, Zeova i donn lord Moiz: “Fil ou lanmen parlao lanmer, pour ki delo i kouver bann Ezipsyen, zot bann saret ek zot bann kavalye.” Sa miray delo i degrengole e kouver Faraon ek son larme!​—Egzod 14:24-28; Psonm 136:15

Zeova ti prouve ki i en “gerye” kot Lanmer Rouz

4. (a) Ki Zeova ti prouve i ete kot Lanmer Rouz? (b) Konman serten i kapab reazir anver fason ki Zeova in ganny dekrir?

4 Delivrans nasyon Izrael kot Lanmer Rouz ti en levennman enportan dan listwar pour montre fason azir Bondye anver imen. Laba Zeova ti prouve ki i en “gerye.” (Egzod 15:3) Me konman ou reazir anver fason ki Zeova in ganny dekrir? I vre ki lager in anmenn bokou douler ek soufrans pour limanite. Eski lefe ki Zeova i servi son pwisans pour detrir i paret pli dekouraz ou olye motiv ou pour apros avek li?

Lager Bondye ek Lager Imen

5, 6. (a) Akoz i apropriye ki Bondye i ganny apele “Zeova bann larme”? (b) Konman ki lager Bondye i diferan avek lager imen?

5 Dan Labib, sa tit “Zeova bann larme” i ganny adrese avek Bondye preski trwa san fwa dan Lekritir Ebre ek de fwa dan Lekritir Grek. (1 Samyel 1:11) Konman sa Dirizan ki annan tou drwa, Zeova i komann en gran larme lanz. (Zozye 5:13-15; 1 Lerwa 22:19) Potansyel ki son larme i annan pour detrir i ekstraordiner. (Izai 37:36) I pa gou pour mazin lager ki bann imen i fer. Me nou devret rapel ki bann lager Bondye i pa parey bann lager imen ki napa lenportans. Bann sef militer e politik i kapab esey dir ki zot annan bann bon lentansyon pour zistifye zot agresivite. Me lager imen i souvan akoz vorasite ek lorgey.

6 Kontrerman, Zeova pa les li ganny dominen par bann santiman ki anpes li byen zize. Deterononm 32:4 i dir: “Sa Ros, tou sa ki i fer i parfe, parski tou son bann semen i lazistis. En Bondye fidel avek ki napa lenzistis; i drwat e onnet.” Parol Bondye i kondann lakoler san en kontrol, kriyote, ek vyolans. (Zenez 49:7; Psonm 11:5) Alor, Zeova pa zanmen azir san okenn bon rezon. I servi son pwisans pour detrir avek en kontrol e sa i dernyen solisyon. I parey sa ki i ti fer resorti atraver profet Ezekyel: “La sa ki Souvren Senyer Zeova i dir, ‘Eski vreman mon pran plezir dan lanmor en mesan, olye ki i sanz son semen e vreman reste vivan?’”​—Ezekyel 18:23.

7, 8. (a) Ki move konklizyon Zob ti tire konsernan son soufrans? (b) Konman Eliou ti koriz rezonnman Zob dan sa domenn? (c) Ki leson nou kapab aprann atraver leksperyans Zob?

7 Alor, akoz Zeova i servi son pwisans pour detrir? Avan nou reponn sa, nou kapab rapel Zob, sa zonm zis. Satan ti dir ki Zob, an realite nenport imen, pa pou reste fidel dan leprev. Pour reponn sa ki Satan ti dir, Zeova ti les li teste fidelite Zob. An rezilta, Zob ti soufer avek en maladi, perdi son larises, e perdi son bann zanfan. (Zob 1:1–2:8) San konnen kwa ki ti enplike dan son sitiasyon, Zob ti krwar ki i ti pe soufer akoz en pinisyon enzis sorti kot Bondye. I ti demann Bondye akoz I ti’n fer li en “target,” “en lennmi.”​—Zob 7:20; 13:24.

8 En zennonm apele Eliou ti revel sa defo dan rezonnman Zob, an dizan: “Ou’n dir, ‘Mon ladrwatir i plis ki pour Bondye.’” (Zob 35:2) Wi, i pa byen pour mazinen ki nou pli konnen ki Bondye oubyen krwar ki i’n azir dan en fason ki pa zis. Eliou ti dir: “I enposib pour sa vre Bondye fer sa ki mal, e pour sa Enn Tou Pwisan azir dan en fason enzis.” Plitar i ti dir: ‘Nou pa’n arive konpran sa Enn Tou Pwisan; i annan en gran pwisans, e i pe toultan siport lazistis ek ladrwatir.’ (Zob 34:10; 36:22, 23; 37:23) Nou kapab asire ki ler Zeova i lager, i annan en bon rezon pour fer li. Avek sa antet, annou egzamin serten rezon akoz sa Bondye lape i azir parey en gerye.​—1 Korentyen 14:33.

Akoz sa Bondye Lape i ganny pouse pour Lager

9. Akoz sa Bondye lape i lager?

9 Apre ki i ti loue Bondye konman “en gerye,” Moiz ti dir: “Lekel parmi bann bondye ki parey ou, O Zeova? Lekel ki parey ou, ou ki vreman tre sen?” (Egzod 15:11) Pareyman, profet Abakouk ti ekrir: “Ou lizye i tro pir pour get sa ki move; e ou pa kapab get maler.” (Abakouk 1:13) Menm si Zeova i en Bondye lanmour, i osi en Bondye ki sen, drwat e zis. Parfwa, sa bann kalite i pous li pour servi son pwisans pour detrir. (Izai 59:15-19; Lik 18:7) Alors Bondye pa sali son sentete ler i lager. Okontrer, i lager akoz i sen.​—Egzod 39:30.

10. (a) Kan e konman ki sa bezwen pour Bondye lager ti premye fwa arive? (b) Ki sa sel fason ki sa laenn predir dan Zenez 3:15 i kapab ganny rezourd, e ki byenfe sa pou anmennen pour bann imen drwat?

10 Annou egzamin sa sitiasyon ki ti arive apre ki sa premye koup imen, Adan ek Ev, ti rebele kont Bondye. (Zenez 3:1-6) Si i ti’n toler sa keksoz mal ki zot ti’n fer, Zeova ti pou’n met an danze son pozisyon konman pli o Lotorite. Vi ki i en Bondye zis, i ti oblize pas santans lanmor lo zot. (Romen 6:23) Dan premye profesi Labib, i ti predir ki en laenn ti pou egziste ant son prop serviter ek bann ki swiv sa “serpan,” Satan. (Revelasyon 12:9; Zenez 3:15) Finalman, sa laenn ti pou kapab ganny rezourd par kraz Satan. (Romen 16:20) Me sa zizman pou anmenn bokou benediksyon pour bann imen drwat. Later pou ganny debarase avek tou lenfliyans Satan e sa pou ouver semen pour en paradi lo later antye. (Matye 19:28) Ziska sa letan, bann ki pran kote avek Satan pou kontinyen vin en menas pour byennet fizik e spirityel pep Bondye. Parfwa, Zeova pou bezwen entervenir.

Bondye i azir pour retir Mesanste

11. Akoz Bondye ti santi li oblize pour anmenn en deliz lo later?

11 Sa Deliz dan lepok Noe ti en ka kot Bondye ti entervenir. Zenez 6:11, 12 i dir: “Later ti vin koronpi dan lizye sa vre Bondye, e later ti ranpli avek vyolans. Alor Bondye ti vwar later e, gete! I ti’n koronpi, parski tou dimoun ti pe mal azir lo later.” Eski Bondye ti pou permet bann mesan anvair later avek zot imoralite? Non. Zeova ti santi li oblize pour anmenn en deliz pour debaras later avek tou bann ki ti determinen pour fer vyolans ek imoralite.

12. (a) Ki Zeova ti predir konsernan “desandans” Abraam? (b) Akoz bann Amorit ti merit ganny eksterminen?

12 I ti menm parey avek zizman Bondye kont bann Kananeen. Zeova ti revele ki en desandan Abraam ti pou anmenn benediksyon lo tou bann fanmiy lo later. An armoni avek sa plan, Bondye ti deside donn desandans Abraam sa pei Kanaan, en pei kot en pep ki apel Amorit ti pe reste. Eski Bondye ti annan vreman drwa pour pous sa bann dimoun dan zot pei? Zeova ti predir ki sa pa ti pou arive avan 400 an​—ziska fot bann Amorit in ariv son limit. * (Zenez 12:1-3; 13:14, 15; 15:13, 16; 22:18) Pandan sa peryod letan, bann Amorit ti kontinyen degrade moralman. Kanaan ti vin en pei ranpli avek ladorasyon zidol, mert, ek bann pratik seksyel degradan. (Egzod 23:24; 34:12, 13; Nonm 33:52) Bann zabitan sa pei ti menm touy zot zanfan pour ofer zot konman bann sakrifis dan dife. Eski en Bondye sen ti pou kapab ekspoz son pep avek sa kalite mesanste? Non! I ti dir: “Sa pei i sal, e mon pour fer li peye pour son fot, e sa pei pou vomi son bann zabitan.” (Levitik 18:21-25) Me Zeova pa ti touy nenport ki dan sa pep. Bann Kananeen ki ti annan sa bon kondisyon leker, parey Raab ek bann Gibeonit, ti ganny eparnyen.​—Zozye 6:25; 9:3-27.

Lager akoz son Non

13, 14. (a) Akoz Zeova ti oblize glorifye son non? (b) Konman Zeova ti retir repros lo son non?

13 Parski Zeova i sen, son non i sen. (Levitik 22:32) Zezi ti ansenny son bann disip pour priye: “Ki ou non sen i ganny glorifye.” (Matye 6:9) Sa rebelyon dan zarden Edenn ti sali non Bondye, ki ti soulev bann dout konsernan repitasyon Bondye ek son fason dirize. Zeova pa ti zanmen kapab inyor en tel mansonz ek rebelyon. I ti oblize retir repros lo son non.​—Izai 48:11.

14 Konsider, ankor enn fwa, bann Izraelit. Osi lontan ki zot ti bann lesklav Lezip, promes Bondye avek Abraam ki par mwayen son Desandans tou bann fanmiy lo later pou ganny beni ti paret napa sans. Me par delivre zot e etablir zot konman en nasyon, Zeova ti retir repros lo son non. Pour sa rezon ki profet Danyel ti dir dan lapriyer: “O Zeova nou Bondye, ou ti . . . fer sorti ou pep dan pei Lezip par en lanmen for e ou’n fer en non pour ou menm.”​—Danyel 9:15.

15. Akoz Zeova ti sov bann Zwif an egzil Babilonn?

15 Sa ki enteresan se ki Danyel ti fer sa lapriyer dan en letan kot bann Zwif ti bezwen Zeova pour azir ankor enn fwa akoz Son non. Bann Zwif dezobeisan ti trouv zot an egzil, safwasi an Babilonn. Zot prop lavil kapital, Zerizalenm, ti zis en ta debri. Danyel ti konnen ki non Zeova pou ganny glorifye ler bann Zwif i retourn dan zot pei. Alors Danyel ti priye: ‘O Zeova, pardonnen. O Zeova, port latansyon e azir. Pa tarde, akoz ou, O mon Bondye, parski ou lavil e ou pep i port ou non.’​Danyel 9:18, 19.

Lager akoz son Pep

16. Eksplike akoz lentere Zeova pour defann son non pa vedir ki i mank santiman e enterese zis avek li menm.

16 Eski lentere Zeova pour defann son non i vedir ki i mank santiman e enterese zis avek li menm? Non, parski ler i azir an armoni avek son sentete ek lanmour pour lazistis, i protez son pep. Annou vwar Zenez sapit 14. Dan sa sapit nou lir ki kat lerwa ti kidnap Lot, neve Abraam, ansanm avek fanmiy Lot. Avek led Bondye, Abraam ti defet en lafors militer ki ti bokou pli for ki pour li! San dout, sa ti premye resi laviktwar ki ti ganny rikorde dan “liv bann Lager Zeova,” aparaman en liv ki ti osi ekrir lo bann konba militer ki pa ganny mansyonnen dan Labib. (Nonm 21:14) Ti pou annan ankor bokou laviktwar apre sa.

17. Kwa ki montre ki Zeova ti lager pour bann Izraelit apre ki zot ti’n antre dan pei Kanaan? Donn bann legzanp.

17 Zis avan bann Izraelit ti antre dan pei Kanaan, Moiz ti asir zot: “Zeova zot Bondye i sa enn ki pe al devan zot. I pou lager pour zot dapre tou sa ki i ti fer avek zot an Lezip.” (Deterononm 1:30; 20:1) Annefe, Zeova in lager pour son pep depi lepok Zozye, sikseser Moiz, toudilon dan lepok bann Ziz, e pandan dominasyon bann lerwa fidel an Zida. I ti fer zot ganny bann laviktwar enpresyonan lo zot lennmi.​—Zozye 10:1-14; Ziz 4:12-17; 2 Samyel 5:17-21.

18. (a) Akoz nou kapab rekonesan ki Zeova pa’n sanze? (b) Ki pou arive kan sa laenn dan Zenez 3:15 i ariv lo son pik?

18 Ni Zeova, ni son plan pour fer sa later vin en paradi kot i annan lape, pa’n sanze. (Zenez 1:27, 28) Bondye i ankor annan laenn pour sa ki mal. Anmenmtan, i kontan son pep en kantite e byento i pou azir dan zot faver. (Psonm 11:7) Annefe, nou ekspekte ki sa laenn ki ganny dekrir dan Zenez 3:15, pou ariv lo en staz kot pou annan bann gran sanzman tre byento. Pour glorifye son non sen e protez son pep, ankor enn fwa Zeova pou vin “en gerye”!​—Zekarya 14:3; Revelasyon 16:14, 16.

19. (a) Donn en legzanp pour montre ki pwisans Bondye pour detrir i kapab ed nou vin pli pros avek li. (b) Vi ki Bondye i pare pour lager, ki lefe sa i devret fer lo nou?

19 Konsider sa legzanp: Sipoze en zonm i vwar son fanmiy pe ganny atake par en zannimo feros, i entervenir e touy sa zannimo. Eski ou ekspekte son madanm ek son zanfan pour rezet li akoz sa ki i’n fer. Okontrer, ou ekspekte ki zot pou touse par sa lanmour ki i’n demontre san pran kont sa ki kapab ariv li. Pareyman, ler Bondye i servi son pwisans pour detrir, sa pa devret fer nou rekile avek li. Lefe ki i pare pour lager pour protez nou, i devret ogmant nou lanmour pour li. Nou respe pour son pwisans ki napa limit i devret vin pli profon. Alors, nou kapab ‘ador e servi Bondye dan en mannyer ki fer li plezir avek soumisyon e respe.’​—Ebre 12:28.

Apros avek sa “Gerye”

20. Ler nou lir bann resi Labib lo lager Bondye ki nou pa byen konpran, konman nou devret reazir, e akoz?

20 Byensir, Labib pa toultan eksplike dan sak ka akoz Zeova ti lager. Me nou kapab toultan asire ki Zeova pa zanmen servi son pwisans pour detrir dan en fason enzis, malis, oubyen kriyel. Souvannfwa, ler nou konsider konteks en resi Labib oubyen serten lenformasyon istorik i kapab ed nou pour vwar keksoz dan en fason pli kler. (Proverb 18:13) Menm kan nou napa tou detay, zis aprann plis lo Zeova e reflesir lo son bann kalite presye, i kapab ed nou pour retir okenn dout ki nou kapab gannyen. Kan nou fer sa, nou pou ganny sifizaman rezon pour met konfyans dan nou Bondye, Zeova.​—Zob 34:12.

21. Menm si parfwa i “en gerye,” ki Zeova i vreman ete?

21 Menm si Zeova i en “gerye” ler i neseser, sa pa vedir ki dan son leker i kontan lager. Dan vizyon Ezekyel konsernan sa kales dan lesyel, Zeova i ganny vwar konmsi i’n pare pour lager kont son bann lennmi. Me Ezekyel ti vwar Bondye antoure avek en larkansyel​—en senbol lape. (Zenez 9:13; Ezekyel 1:28; Revelasyon 4:3) I kler ki Zeova i kalm e kontan lape. Zapot Zan ti ekrir: “Bondye i lanmour.” (1 Zan 4:8) Zeova i balans son bann kalite dan en fason parfe. Alor, pa i en privilez pour nou kapab apros avek en Bondye pwisan me anmenmtan ki kontan nou!

^ par. 1 Dapre istoryen Zwif, Josephus, “600 saret avek 50,000 kavalye ek 200,000 solda kosto e byen arme” ti tay deryer bann Ebre.​—Jewish Antiquities, II, 324 [xv, 3].

^ par. 12 Aparaman, sa mo “Amorit” la i enkli tou bann pep Kanaan.​—Deterononm 1:6-8, 19-21, 27; Zozye 24:15, 18.