1, 2. Hva sier Bibelen om den situasjonen menneskene er i, og hva er den eneste løsningen?

 «ALT det skapte har sukket sammen og vært i smerte sammen fram til nå.» (Romerne 8:22) Med disse ordene beskriver apostelen Paulus den sørgelige tilstanden vi er i. Fra et menneskelig synspunkt ser det ikke ut til at det er noen mulighet til å bli befridd for lidelse, synd og død. Men Jehova har ingen begrensninger, slik vi mennesker har. (4. Mosebok 23:19) Rettferdighetens Gud har sørget for en utvei ved å gjøre det mulig for oss å bli løskjøpt, eller gjenløst, ved hjelp av en løsepenge.

² Gjenløsningen er den største gaven Jehova har gitt menneskene. Den gjør det mulig for oss å bli utfridd av synd og død. (Efeserne 1:7) Den utgjør grunnlaget for håpet om evig liv, enten i himmelen eller på en paradisisk jord. (Lukas 23:43; Johannes 3:16; 1. Peter 1:4) Men hva er egentlig gjenløsningen? Hva lærer den oss om Jehovas unike rettferdighet?

3. (a) Hvordan oppsto behovet for en løsepenge? (b) Hvorfor kunne ikke Gud bare oppheve dødsdommen over Adams etterkommere?

³ Det var Adams synd som gjorde at det ble behov for en løsepenge. Ved at Adam var ulydig mot Gud, ga han sine etterkommere sykdom, sorg, smerte og død i arv. (1. Mosebok 2:17; Romerne 8:20) Gud kunne ikke bare la seg lede av følelser og oppheve dødsdommen. Det ville ha vært det samme som at han ignorerte sin egen lov: «Den lønnen synden betaler, er døden.» (Romerne 6:23) Og hvis han hadde satt sine egne rettferdige normer ut av kraft, ville det ha blitt kaos og lovløshet i hele universet.

4, 5. (a) Hvordan baktalte Satan Jehova, og hvorfor måtte Jehova svare på disse anklagene? (b) Hvilken påstand kom Satan med om Jehovas lojale tjenere?

 ⁴ Som vi så i kapittel 12, førte opprøret i Eden til at det ble reist noen store stridsspørsmål. Satan kastet en mørk skygge over Guds gode navn og rykte. Han anklaget i virkeligheten Jehova for å være en løgner og en grusom diktator, en som tar friheten fra sine skapninger. (1. Mosebok 3:1–5) Ved å få det til å se ut som om Jehova ikke klarte å gjennomføre sin hensikt, som gikk ut på at jorden skulle fylles med rettferdige mennesker, anklaget Satan ham dessuten for å ha mislyktes. (1. Mosebok 1:28; Jesaja 55:10, 11) Hvis Jehova ikke hadde gjort noe for å bevise at Satan tok feil, kunne mange av hans intelligente skapninger ha mistet noe av tilliten til hans styre.

⁵ Satan baktalte også Jehovas lojale tjenere. Han hevdet at de tjente Jehova bare av selviske motiver, og at ingen ville fortsette å være trofaste mot ham hvis de ble utsatt for press. (Job 1:9–11) Disse stridsspørsmålene var av langt større betydning enn den vanskelige situasjonen menneskene var i. Jehova følte seg med god grunn forpliktet til å svare på Satans ærekrenkende anklager. Men hvordan kunne han avgjøre disse stridsspørsmålene og samtidig frelse menneskene?

6. Nevn noen av de uttrykkene som Bibelen bruker for å beskrive det Gud skulle gjøre for å frelse menneskene.

⁶ Jehovas løsning var i høyeste grad barmhjertig og helt igjennom rettferdig. Mennesker kunne aldri ha uttenkt noe slikt. Likevel var den svært enkel. Bibelen omtaler den på forskjellige måter. Den bruker uttrykk som kjøp, forsoning, løskjøpelse, sonoffer og soning. (Salme 49:8; Daniel 9:24; Galaterne 3:13; Kolosserne 1:20; Hebreerne 2:17) Men det uttrykket som kanskje er aller mest beskrivende, er et som  ble brukt av Jesus selv. Han sa: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som en løsepenge [gresk: lỵtron] i bytte for mange.» – Matteus 20:28.

7, 8. (a) Hva betyr det greske ordet for «løsepenge»? (b) Hva betyr det hebraiske ordet for «løsepenge»?

⁷ Hva er en løsepenge? Det greske ordet som er brukt her, kommer fra et verb som betyr «å løse, å frigi». Ordet ble brukt om det beløpet som ble betalt når krigsfanger ble kjøpt fri. En løsepenge er altså noe som blir betalt for å kjøpe noe tilbake. Det ordet som er brukt for «løsepenge» i De hebraiske skrifter (kọfer), kommer fra et verb som betyr «å dekke». Gud sa for eksempel til Noah at han skulle «dekke» arken med tjære. (1. Mosebok 6:14) Dette hjelper oss til å forstå at det å betale en løsepenge også betyr å dekke over synder. – Salme 79:9, fotnote.

⁸ En ordbok (Theological Dictionary of the New Testament) sier at dette ordet (kọfer) «alltid betegner en ekvivalent», eller noe som tilsvarer noe annet. For at synd skal kunne sones, må det derfor betales en sum som fullt ut svarer til, eller som fullstendig dekker, den skaden som synden har vært årsak til. Guds lov til Israel sa derfor: «Det skal være liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.» – 5. Mosebok 19:21.

9. Hvorfor bar menn med tro fram dyreofre, og hvordan så Jehova på slike ofre?

⁹ Menn med tro helt fra Abels tid bar fram dyreofre til Gud. Dermed viste de at de var klar over at de var syndere, og at de hadde behov for en gjenløsning. Samtidig viste de at de trodde på Guds løfte om å frelse dem gjennom sitt «avkom». (1. Mosebok 3:15; 4:1–4; 3. Mosebok 17:11; Hebreerne 11:4) Disse ofrene gledet Jehova og gjorde at disse menneskene sto i et godt forhold til ham. Men dyreofrene  hadde bare symbolsk verdi. Dyr ville aldri kunne dekke over menneskers synder, for dyrene står lavere enn menneskene. (Salme 8:4–8) Bibelen sier: «Det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.» (Hebreerne 10:1–4) Slike ofre var bare bilder på det virkelige gjenløsningsofferet som skulle komme.

10. (a) Hvem måtte den som skulle ofre sitt liv som en løsepenge, svare til, og hvorfor? (b) Hvorfor var det nok at bare ett menneske ofret sitt liv?

¹⁰ «Alle dør på grunn av Adam», sa apostelen Paulus. (1. Korinter 15:22) For at menneskene skulle bli gjenløst, måtte derfor en som nøyaktig svarte til Adam – et fullkomment menneske – gi livet sitt. (Romerne 5:14) Ikke noen annen slags skapning kunne få rettferdighetens vektskåler i balanse. Bare et fullkomment menneske, en som ikke hadde arvet synd og død fra Adam, kunne utgjøre «en tilsvarende løsepenge for alle» – en løsepenge som svarte fullstendig til Adam. (1. Timoteus 2:6) Det ville ikke være nødvendig at utallige millioner enkeltpersoner ble ofret for at de skulle tilsvare hver enkelt av Adams etterkommere. Apostelen Paulus forklarte: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og ved synden kom døden.» (Romerne 5:12) Og «i og med at døden kom ved et menneske», ordnet Gud det slik at gjenløsningen også kommer «ved et menneske». (1. Korinter 15:21) Hvordan?

11. (a) Hvordan skulle gjenløseren «smake døden for alle»? (b) Hvorfor får ikke Adam og Eva nyte godt av gjenløsningsofferet? (Se fotnoten.)

¹¹ Jehova ordnet det slik at et fullkomment menneske frivillig ofret sitt liv. «Den lønnen synden betaler, er døden», står det i Romerne 6:23. I og med at gjenløseren ofret sitt liv, ‘smakte han døden for alle’. Han betalte med andre ord prisen for Adams synd. (Hebreerne 2:9; 2. Korinter 5:21;  1. Peter 2:24) Det fikk omfattende juridiske konsekvenser. Ved at løsepengen opphevet dødsdommen over Adams lydige etterkommere, fjernet den syndens ødeleggende makt. a – Romerne 5:16.

12. Illustrer hvordan det at én gjeld blir betalt, kan være til hjelp for mange.

¹² La oss illustrere dette: Forestill deg at du bor i en by hvor de fleste av innbyggerne er ansatt ved en stor fabrikk. Du og naboene dine blir godt betalt og har det bra på alle måter. Men så en dag blir fabrikken stengt. Hvorfor? Direktøren er blitt uærlig og har tappet bedriften for midler, så den har gått konkurs. Du og naboene dine står nå uten arbeid, og dere kan ikke betale regningene deres. Ektefellene og barna, ja, også kreditorene får det vanskelig på grunn av den ene mannens uærlighet. Finnes det noen utvei? Ja! En rik mann som gjerne vil hjelpe, bestemmer seg for å gripe inn. Han er klar over hvor stor betydning fabrikken har. Og han føler med de ansatte og familiene deres. Han betaler derfor bedriftens gjeld og åpner fabrikken igjen. Ved at den ene gjelden blir betalt, blir også problemene løst for de mange ansatte, familiene deres og kreditorene. Det at Adams gjeld ble strøket, er på lignende måte til hjelp for mange, ja utallige millioner.

13, 14. (a) Hvordan skaffet Jehova til veie en løsepenge for menneskene? (b) Hvem ble løsepengen betalt til, og hvorfor var det nødvendig at den ble betalt?

¹³ Bare Jehova kunne skaffe til veie det «Lam som tar bort  verdens synd». (Johannes 1:29) Men han sendte ikke en hvilken som helst engel for å redde menneskene. Han sendte ham som en gang for alle kunne komme med et avgjørende svar på Satans anklage mot hans tjenere. Ja, Jehova sørget for det største offeret som var mulig å gi, ved å sende sin enbårne Sønn, «den som han var spesielt glad i». (Ordspråkene 8:30) Og Guds Sønn «ga avkall på» sitt liv som åndeskapning. (Filipperne 2:7) Jehova overførte ved et mirakel sin himmelske Sønns liv til den jødiske jomfruen Marias livmor. (Lukas 1:27, 35) Som menneske ble han kalt Jesus. Men i juridisk forstand kunne han bli kalt den andre Adam, for han svarte fullkomment til Adam. (1. Korinter 15:45, 47) Jesus kunne derfor gi sitt fullkomne liv som en løsepenge for syndige mennesker.

¹⁴ Hvem skulle denne løsepengen betales til? Salme 49:7 sier helt klart at løsepengen skulle betales til Gud. Men er det ikke Jehova som skaffer løsepengen til veie? Jo, men det betyr ikke at gjenløsningen er en meningsløs og mekanisk verdioverføring, omtrent som om penger skulle bli tatt fra én lomme og lagt over i en annen. Vi må forstå at gjenløsningen ikke er en bokstavelig verdioverføring, men en juridisk transaksjon. Ved at Jehova sørget for at løsepengen ble betalt – til tross for at det kostet ham veldig mye – bekreftet han at han alltid handler i samsvar med sin egen fullkomne rettferdighet. – 1. Mosebok 22:7, 8, 11–13; Hebreerne 11:17; Jakob 1:17.

15. Hvorfor måtte Jesus lide og dø?

¹⁵ Våren i år 33 var Jesus Kristus villig til å gjennomgå store lidelser for å kunne betale løsepengen. Han fant seg i å bli arrestert på grunnlag av falske anklager, dømt skyldig og naglet til en torturpæl. Var det virkelig nødvendig at Jesus måtte lide så mye? Ja, for stridsspørsmålet om Guds tjeneres integritet måtte avgjøres. Det er verdt å merke seg at Gud ikke tillot at barnet Jesus ble drept av Herodes. (Matteus  2:13–18) Men da Jesus var blitt voksen og ble angrepet av Satan, forsto han fullt ut de stridsspørsmålene som var inne i bildet. b Ved at Jesus fortsatte å være «lojal, uskyldig, ren, skilt fra syndere» trass i den grusomme måten han ble behandlet på, beviste han en gang for alle at Jehova har tjenere som fortsetter å være trofaste når de blir prøvd. (Hebreerne 7:26) Vi kan derfor godt forstå hvorfor Jesus i øyeblikket før sin død ropte ut i triumf: «Det er fullført!» – Johannes 19:30.

16, 17. (a) Hvordan fullførte Jesus gjenløsningen? (b) Hvorfor var det nødvendig at Jesus trådte «fram for Gud for vår skyld»?

¹⁶ Jesus hadde ennå ikke fullført gjenløsningen. Den tredje dagen etter hans død oppreiste Jehova ham fra døden. (Apostlenes gjerninger 3:15; 10:40) I og med denne svært viktige handlingen lønnet Jehova sin Sønn for hans trofaste tjeneste, og han ga ham også muligheten til å fullføre gjenløsningen som hans Øversteprest. (Romerne 1:4; 1. Korinter 15:3–8) Apostelen Paulus forklarer: «Da Kristus kom som øversteprest ... [gikk han] inn til det hellige sted, ikke med blodet av geiter og unge okser, men med sitt eget blod, én gang for alle, og sørget for at vi kunne bli utfridd for evig. For Kristus gikk ikke inn til et hellig sted som er laget med menneskehender, og som bare er et bilde av virkeligheten. Han gikk inn i selve himmelen, slik at han nå trer fram for Gud for vår skyld.» – Hebreerne 9:11, 12, 24.

 ¹⁷ Kristus kunne ikke ta sitt bokstavelige blod med seg til himmelen. (1. Korinter 15:50) Han tok med seg det som blodet symboliserte: den juridiske verdien av hans liv som et fullkomment menneske, det livet han hadde ofret. Han kunne så be Jehova om å godta verdien av dette livet som en løsepenge for syndige mennesker. Godtok Jehova dette offeret? Ja, og det ble tydelig på pinsedagen i år 33, da omkring 120 disipler i Jerusalem ble fylt med hellig ånd. (Apostlenes gjerninger 2:1–4) Det var naturligvis en viktig begivenhet, men dette var bare begynnelsen til de store godene Guds tjenere skulle få oppleve på grunn av gjenløsningen.

18, 19. (a) Hvilke to grupper nyter godt av den forsoningen som er blitt mulig ved Kristi blod? (b) Nevn noen av de godene den ‘store skare’ får del i nå og i framtiden som følge av gjenløsningen?

¹⁸ I sitt brev til kolosserne forklarer Paulus at Gud ved Jesus ville «forsone alt annet med seg selv» ved å stifte fred ved det blodet Jesus utøste på torturpælen. Paulus forklarer også at denne forsoningen berører to forskjellige menneskegrupper, som blir omtalt som «det i himmelen» og «det på jorden». (Kolosserne 1:19, 20; Efeserne 1:10) Den første gruppen består av 144 000 kristne som har fått håp om å tjene som prester i himmelen og herske som konger over jorden sammen med Jesus. (Åpenbaringen 5:9, 10; 7:4; 14:1–3) Gjennom dem vil virkningene av gjenløsningen litt etter litt komme lydige mennesker til gode i løpet av en periode på 1000 år. – 1. Korinter 15:24–26; Åpenbaringen 20:6; 21:3, 4.

¹⁹ «Det på jorden» er de menneskene som har håp om å få fullkomment liv i et paradis på jorden. Åpenbaringen 7:9–17 omtaler dem som «en stor skare» som kommer til å overleve den kommende «store trengsel». Men de behøver ikke å vente helt til da før de får dra nytte av gjenløsningen. De har allerede «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». Fordi de viser tro på gjenløsningen, får de  allerede nå åndelige velsignelser gjennom denne kjærlige ordningen. De er blitt erklært rettferdige som Guds venner! (Jakob 2:23) På grunnlag av Jesu offer kan de «komme fram for den ufortjente godhets trone med frimodighet». (Hebreerne 4:14–16) Når de feiler, kan Gud tilgi dem fullt ut. (Efeserne 1:7) Selv om de er ufullkomne, er samvittigheten deres blitt renset. (Hebreerne 9:9; 10:22; 1. Peter 3:21) De trenger altså ikke å vente til en gang i framtiden for å bli forsonet med Gud, de kan bli det allerede nå! (2. Korinter 5:19, 20) I tusenårsriket vil de litt etter litt bli «frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten» og til slutt «få Guds barns herlige frihet». – Romerne 8:21.

20. Hvordan virker det på deg når du tenker over gjenløsningen?

²⁰ Vi er dypt takknemlige mot Gud for at han redder oss gjennom Jesus Kristus! (Romerne 7:25) I prinsippet er gjenløsningen en enkel ordning, men dens dype innhold fyller oss likevel med ærefrykt. (Romerne 11:33) Og når vi tenker over den med verdsettelse, rører det ved hjertet vårt og gjør at vi kommer i et enda nærere forhold til rettferdighetens Gud. La oss, i likhet med salmisten, lovprise Jehova som en som «elsker rett og rettferdighet». – Salme 33:5.