1–3. a) Hvorfor står vi i takknemlighetsgjeld til Jehova? (b) Hva krever Jehova til gjengjeld av oss?

 FORESTILL deg at du er om bord på et synkende skip. Akkurat da du tror at alt håp er ute, kommer det en redningsmann som får deg i sikkerhet. Du føler en enorm lettelse når han sier: «Nå er du trygg!» Ville du ikke være veldig takknemlig mot en slik person? Han hadde jo reddet livet ditt!

² Dette kan illustrere hva Jehova har gjort for oss. Vi står i stor takknemlighetsgjeld til ham. Han har jo sørget for gjenløsningen og gjort det mulig for oss å bli reddet fra synden og døden. Vi føler oss trygge fordi vi vet at når vi tror på dette dyrebare offeret, får vi tilgivelse for syndene våre og har et sikkert håp om evig liv. (1. Johannes 1:7; 4:9) Som vi så i kapittel 14, er gjenløsningen det største uttrykket for Jehovas kjærlighet og rettferdighet. Hvordan bør vi reagere på det?

³ Det er viktig å tenke over hva han som har reddet oss, krever til gjengjeld. Jehova sier gjennom profeten Mika: «Han har fortalt deg, du menneske, hva som er godt. Og hva krever Jehova av deg? Bare at du gjør det som er rett, elsker lojalitet og vandrer beskjedent med din Gud.» (Mika 6:8) Legg merke til at noe av det Jehova krever til gjengjeld av oss, er at vi skal gjøre «det som er rett». Hvordan kan vi gjøre det?

4. Hvordan vet vi at Jehova venter at vi skal leve i samsvar med hans rettferdige normer?

⁴ Jehova venter at vi skal leve etter hans normer for hva  som er rett, og hva som er galt. Ettersom hans normer er rettferdige, jager vi etter rett og rettferdighet når vi følger dem. Bibelen kommer med denne oppfordringen: «Lær å gjøre det som er godt, søk rettferdighet.» (Jesaja 1:17; Sefanja 2:3) Den oppmuntrer oss også til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje, basert på sann rettferdighet». (Efeserne 4:24) Sann rettferdighet utelukker vold, urenhet og umoral, som alt sammen krenker det som er hellig. – Salme 11:5; Efeserne 5:3–5.

5, 6. (a) Hvorfor er det ikke tungt for oss å følge Jehovas normer? (b) Hvordan viser Bibelen at det å jage etter rettferdighet er en vedvarende prosess?

⁵ Er det tungt for oss å følge Jehovas rettferdige normer? Nei. En som elsker Jehova, avviser ikke de kravene han stiller. Fordi vi elsker vår Gud og alt det han står for, ønsker vi å leve på en måte som gleder ham. (1. Johannes 5:3) Husk at Jehova «elsker rettferdige gjerninger». (Salme 11:7) Hvis vi virkelig elsker hans rettferdighet, må vi lære oss å elske det han elsker, og hate det han hater. – Salme 97:10.

⁶ Det er ikke lett for ufullkomne mennesker å jage etter rettferdighet. Vi må kle av oss den gamle personlighet med dens syndige vaner og ta på oss den nye. Bibelen sier at den nye personlighet «blir fornyet» gjennom nøyaktig kunnskap. (Kolosserne 3:9, 10) Ordene «blir fornyet» antyder at det å ta på en ny personlighet er en vedvarende prosess, en prosess som krever store anstrengelser. Uansett hvor hardt vi prøver å gjøre det som er rett, hender det at vår syndige natur får oss til å tenke, si eller gjøre noe som er galt. – Romerne 7:14–20; Jakob 3:2.

7. Hvordan bør vi reagere hvis vi gjør noe galt til tross for at vi prøver hardt å gjøre det som er rett?

⁷ Hvordan bør vi reagere hvis vi gjør noe galt til tross for at vi prøver hardt å gjøre det som er rett? Vi må naturligvis ikke bagatellisere det vi har gjort. Samtidig må vi aldri  gi opp og føle at feilene våre gjør at vi ikke er verdige til å tjene Jehova. Vår kjærlige Gud har ordnet det slik at de som angrer oppriktig, kan få et godt forhold til ham igjen. Apostelen Johannes skrev disse oppmuntrende ordene: «Jeg skriver dette til dere for at dere ikke skal begå en synd. Hvis noen likevel begår en synd [på grunn av nedarvet ufullkommenhet], har vi en hjelper hos vår Far, nemlig Jesus Kristus.» (1. Johannes 2:1) Ja, Jehova har skaffet til veie Jesu gjenløsningsoffer, slik at vi kan tjene ham på en måte som han godkjenner, til tross for at vi er syndere. Får ikke det oss til å ønske å gjøre vårt beste for å glede ham?

8, 9. Hvordan framhever forkynnelsen av det gode budskap Jehovas rettferdighet?

⁸ Vi kan gjøre det som er rett og rettferdig – ja etterligne Guds rettferdighet – ved å gjøre alt vi kan for å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre. Hvilken sammenheng er det mellom Jehovas rettferdighet og det gode budskap?

⁹ Jehova vil ikke gjøre ende på denne onde verdensordningen uten å advare folk på forhånd. Jesus sa i sin profeti om hva som skulle skje i endetiden: «Det gode budskap må først forkynnes i alle nasjonene.» (Markus 13:10; Matteus 24:3) Ordet «først» antyder at det er andre ting som kommer til å skje etter det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Dette omfatter den forutsagte store trengsel, som innebærer at de onde blir tilintetgjort, og gjør det mulig å innføre en rettferdig, ny verden. (Matteus 24:14, 21, 22) Ingen vil ha grunn til å anklage Jehova for å ha behandlet de onde urettferdig. Ved å komme med en advarsel gir han dem god anledning til å forandre seg og dermed bli spart når ødeleggelsen kommer. – Jona 3:1–10.

10, 11. Hvordan reflekterer vi Guds rettferdighet når vi forkynner det gode budskap?

 ¹⁰ Hvordan reflekterer vi Guds rettferdighet når vi forkynner det gode budskap? Først og fremst er det bare rett og riktig at vi gjør det vi kan for å hjelpe andre til å oppnå frelse. Tenk igjen på illustrasjonen om at du blir reddet fra et synkende skip. Når du sitter trygt i livbåten, ønsker du sikkert å hjelpe dem som fortsatt ligger i vannet. Vi er på lignende måte forpliktet til å hjelpe dem som fremdeles kjemper i «vannet» i denne onde verden. Det er sant at mange avviser budskapet. Men så lenge Jehova fortsetter å være tålmodig, er vi forpliktet til å sørge for at de får en mulighet til å «nå fram til anger» og bli frelst. – 2. Peter 3:9.

¹¹ Når vi forkynner det gode budskap for alle vi treffer, etterligner vi Jehovas rettferdighet på en annen viktig måte også: Vi er upartiske. Husk at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men han tar imot alle som har dyp respekt for ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører». (Apostlenes gjerninger 10:34, 35) Hvis vi skal etterligne hans rettferdighet, kan vi ikke ha fordommer mot dem vi treffer. Vi må gjøre folk kjent med det gode budskap uansett hvilken etnisk gruppe de tilhører, eller hvilken sosial eller økonomisk status de har. Dermed gir vi alle som vil høre, anledning til å bli kjent med det gode budskap og ta stilling til det. – Romerne 10:11–13.

12, 13. (a) Hvorfor må vi ikke være raske til å dømme andre? (b) Hva betyr Jesu ord: «Slutt med å dømme» og «slutt med å fordømme»? (Se også fotnoten.)

¹² Vi kan også gjøre det som er rett og rettferdig, ved å behandle andre slik Jehova behandler oss. Det er lett å dømme andre, å kritisere feilene deres og å dra motivene deres i tvil. Men hvem av oss ville vel like at Jehova stadig gransket motivene våre og merket seg feilene våre på en ubarmhjertig  måte? Det er ikke slik Jehova behandler oss. Salmisten sa: «Hvis det var synder du så etter, Jah, hvem kunne da bli stående, Jehova?» (Salme 130:3) Er vi ikke takknemlige for at vår rettferdige og barmhjertige Gud har valgt å la være å fokusere på feilene og svakhetene våre? (Salme 103:8–10) Hvordan bør så vi behandle andre?

¹³ Hvis vi forstår den barmhjertige siden ved Guds rettferdighet, vil vi ikke være raske til å dømme andre i saker som egentlig ikke angår oss, eller som ikke spiller så stor rolle. Jesus kom med denne advarselen i Bergprekenen: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» (Matteus 7:1) Ifølge Lukas’ beretning tilføyde han: «Slutt med å fordømme, så skal dere ikke bli fordømt.» a (Lukas 6:37) Jesus viste at han var klar over at ufullkomne mennesker har en tendens til å dømme andre. Hvis noen av tilhørerne hans pleide å dømme andre strengt, måtte de slutte med det.

14. Hvorfor må vi ‘slutte med å dømme’ andre?

¹⁴ Hvorfor må vi ‘slutte med å dømme’ andre? Én ting er at vi har begrenset myndighet. Disippelen Jakob minner oss om det: «Det er bare én som er Lovgiver og Dommer» – Jehova. Jakob spør derfor: «Hvem er da du, som dømmer et medmenneske?» (Jakob 4:12; Romerne 14:1–4) På grunn av vår syndige natur kan vi dessuten lett komme til å dømme urettferdig. Mange holdninger og motiver – blant annet fordommer, såret stolthet, misunnelse og selvrettferdighet – kan føre til at vi danner oss et forvrengt bilde av våre medmennesker. Vi har selv begrensninger, og hvis vi tenker på dem, vil vi ikke være så raske til å finne feil hos andre. Vi kan ikke se hva som bor i folks hjerte, og vi kjenner  ikke fullt ut andres personlige forhold. Har vi da noen rett til å tillegge våre trosfeller urette motiver eller kritisere det de gjør i tjenesten for Gud? Det er virkelig mye bedre å etterligne Jehova og se etter det gode hos våre brødre og søstre i stedet for å fokusere på feilene deres!

15. Hvordan må de kristne ikke snakke og oppføre seg, og hvorfor ikke?

¹⁵ Hva med familien vår? I verden i dag er det dessverre slik at den hardeste kritikken ofte kommer der hvor man burde kunne føle seg trygg og avslappet – i hjemmet. Vi hører ofte om menn, kvinner og foreldre som utsetter de andre i familien for konstant verbal og fysisk mishandling. Men ondsinnede ord, spydigheter og fysisk mishandling har ingen plass blant de kristne. (Efeserne 4:29, 31; 5:33; 6:4) Jesu ord om å ‘slutte med å dømme’ og ‘slutte med å fordømme’  gjelder når vi er hjemme også. Husk at det å gjøre det som er rett og rettferdig, innebærer å behandle andre slik som Jehova behandler oss. Og vår Gud er aldri hard eller grusom mot oss. Nei, han er «svært medfølende» med dem som elsker ham. (Jakob 5:11) For et enestående eksempel han er for oss!

16, 17. (a) Hva venter Jehova av de eldste? (b) Hvilket skritt må tas hvis en synder ikke angrer oppriktig, og hvorfor?

¹⁶ Vi har alle et ansvar for å gjøre det som er rett og rettferdig, men de eldste i den kristne menighet har et spesielt ansvar når det gjelder dette. Legg merke til den profetiske beskrivelsen av «fyrster», eller eldste, som ble nedskrevet av Jesaja: «Se! En konge skal regjere med rettferdighet, og fyrster skal styre med rett.» (Jesaja 32:1) Ja, Jehova venter at de eldste skal tjene i samsvar med det som er rett og rettferdig. Hvordan kan de gjøre det?

¹⁷ Disse åndelig kvalifiserte mennene er klar over at rettferdigheten krever at menigheten holdes ren. Det hender at de eldste må dømme i saker som gjelder alvorlige synder. Når de gjør det, må de huske at vår rettferdige Gud ønsker at de skal vise barmhjertighet hvis det i det hele tatt er mulig. De prøver derfor å hjelpe synderen til å angre. Men hvordan går det hvis synderen ikke viser oppriktig anger, til tross for at de har forsøkt å hjelpe ham? Jehovas Ord, som representerer den fullkomne rettferdighet, sier hvilket fast skritt som da må tas: «Fjern den som er ond, fra menigheten.» Det betyr at han må ekskluderes. (1. Korinter 5:11–13; 2. Johannes 9–11) De eldste synes det er leit å måtte gå til et slikt skritt, men de er klar over at det er nødvendig for å beskytte menighetens moralske og åndelige renhet. Men selv da håper de at synderen en dag vil komme til fornuft og vende tilbake til menigheten. – Lukas 15:17, 18.

18. Hva har de eldste i tankene når de gir andre bibelsk veiledning?

 ¹⁸ Eldste etterligner også Jehovas rettferdighet når de gir bibelsk veiledning til dem som trenger det. De eldste er naturligvis ikke på utkikk etter feil hos andre. Og de benytter ikke enhver anledning til å korrigere andre. Men det kan være at en trosfelle «slår inn på en feil kurs uten å være klar over det». De eldste vil da «prøve å korrigere og hjelpe ham», og de «gjør det med mildhet», for de har i tankene at Guds rettferdighet ikke er hard eller ufølsom. (Galaterne 6:1) De eldste vil ikke snakke sint til en som har feilet, eller bruke harde ord. Nei, veiledningen blir gitt i kjærlighet og for å oppmuntre den som får den. Selv når de eldste må gi tydelig og poengtert veiledning for å vise hva en ufornuftig handlemåte vil føre til, husker de at en trosfelle som har feilet, er en av sauene i Jehovas hjord. b (Lukas 15:7) Når veiledningen eller irettesettelsen er tydelig motivert av og gitt i kjærlighet, er det større sannsynlighet for at de vil klare å hjelpe den som har feilet.

19. Hvilke avgjørelser må de eldste ta, og hva må de basere avgjørelsene sine på?

¹⁹ De eldste må ofte treffe avgjørelser som berører trosfellene deres. Med jevne mellomrom kommer de eldste for eksempel sammen for å drøfte om det er noen andre brødre i menigheten som er kvalifisert til å bli anbefalt som eldste eller menighetstjenere. De eldste vet hvor viktig det er å være upartisk. De lar seg lede av Guds krav når de skal ta slike avgjørelser, og baserer dem ikke bare på sine personlige følelser. De følger Bibelens råd om at de ikke må være ‘forutinntatte eller partiske’. – 1. Timoteus 5:21.

20, 21. (a) Hva går de eldste inn for å være, og hvorfor? (b) Hva kan eldste gjøre for å hjelpe «de nedtrykte»?

 ²⁰ De eldste gjør det som er rett og rettferdig, på andre måter også. Etter at Jesaja hadde forutsagt at de eldste skulle tjene «med rett», sa han videre: «Hver av dem skal være som et ly mot vinden, som et skjul mot det piskende regnet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen fra en mektig klippe i et uttørket land.» (Jesaja 32:1, 2) De eldste må med andre ord gå inn for å være til trøst og oppmuntring for brødrene og søstrene sine.

²¹ Med tanke på alle de problemene som kan gjøre oss motløse, er det mange som har behov for oppmuntring. Hva kan dere eldste gjøre for å hjelpe «de nedtrykte»? (1. Tessaloniker 5:14) Lytt til dem med empati. (Jakob 1:19) De har kanskje behov for å dele bekymringene sine med en  de stoler på. (Ordspråkene 12:25) Gi dem forsikringer om at de er ønsket, verdsatt og elsket – av Jehova og også av sine brødre og søstre. (1. Peter 1:22; 5:6, 7) Dere kan dessuten be sammen med dem og for dem. Det kan være til stor trøst og oppmuntring å høre en eldste be en inderlig bønn for en. (Jakob 5:14, 15) Jehova, rettferdighetens Gud, vil legge merke til alt dere gjør for å hjelpe dem som er nedtrykt, og vise dem kjærlighet.

22. På hvilke måter kan vi etterligne Jehovas rettferdighet, og hva vil det føre til?

²² Vi blir enda nærere knyttet til Jehova når vi etterligner hans rettferdighet. Når vi forsvarer hans rettferdige normer, når vi gjør andre kjent med det livgivende gode budskap, og når vi velger å fokusere på det gode hos andre i stedet for å se etter feil hos dem, da reflekterer vi Guds rettferdighet. Dere eldste, når dere verner om menighetens renhet, når dere gir oppbyggende bibelsk veiledning, når dere treffer upartiske avgjørelser, og når dere oppmuntrer de nedtrykte, da reflekterer dere Guds rettferdighet. Tenk på hvordan det må glede Jehovas hjerte når han ser ned fra himmelen og ser at hans folk gjør sitt beste for å gjøre det som er rett og rettferdig, mens de vandrer med sin Gud!