Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 18

Visdommen i Guds Ord

Visdommen i Guds Ord

1, 2. Hvilket «brev» har Jehova skrevet til oss, og hvorfor?

 HAR du noen gang fått et brev fra en god venn som bor langt borte? Vi blir veldig glade når vi får et hyggelig brev fra en som står oss nær. Vi gleder oss over å høre hvordan det står til, hva han har opplevd, og hvilke planer han har. En slik kommunikasjon knytter oss nærere sammen, selv om avstanden er stor.

2 Ingenting kunne glede oss mer enn å få et skriftlig budskap fra Gud, fra ham som vi elsker så høyt. Jehova har på en måte sendt oss et «brev» – hans Ord, Bibelen. Der forteller han hvem han er, hva han har gjort, hva han kommer til å gjøre, og mye annet. Jehova har gitt oss sitt Ord fordi han vil at vi skal ha et nært forhold til ham. Fordi han er så vis, har han valgt den best mulige måten å kommunisere med oss på. Det ligger en unik visdom i Bibelens innhold og den måten den er skrevet på.

Hvorfor et skriftlig budskap?

3. På hvilken måte ga Jehova Loven til Moses?

3 Noen spør kanskje: Hvorfor gikk ikke Jehova fram på en mer dramatisk måte for å kommunisere med menneskene – for eksempel ved å snakke direkte til dem fra himmelen? Faktum er at Jehova noen ganger har talt fra himmelen gjennom engler. Han gjorde det da han ga Loven til Israel. (Galaterne 3:19) Da israelittene hørte den kraftige stemmen fra himmelen, ble de veldig redde. De ba om at Jehova ikke måtte snakke med dem på denne måten, men heller snakke med dem gjennom Moses. (2. Mosebok 20:18–20) Loven, en lovsamling som besto av omkring 600 lover, ble derfor gitt muntlig, ord for ord, til Moses.

4. Hva kunne ha skjedd hvis Moses ikke hadde skrevet ned Guds lover?

4 Hvordan hadde det gått hvis Loven aldri var blitt skrevet ned? Ville Moses ha klart å huske den nøyaktige ordlyden i denne detaljerte lovsamlingen og gi den feilfritt videre til resten av folket? Hva med de generasjonene som kom senere? Ville de ha vært avhengig av en muntlig overlevering? Dette ville selvsagt ikke ha vært en pålitelig metode for overlevering av Guds lover. Forestill deg hvordan det ville gå hvis du skulle fortelle en historie til en lang rekke mennesker, og du fortalte den til den første i rekken, som så fortalte den til den neste, og så videre. Det den siste i rekken fikk høre, ville sannsynligvis være nokså annerledes enn det som først ble fortalt. Det var ingen fare for at noe slikt skulle skje med ordene i Loven.

5, 6. Hva sa Jehova til Moses at han skulle gjøre med Hans ord, og hvorfor er Bibelen en så verdifull gave?

5 Jehova valgte i sin visdom å la sine ord bli skrevet ned. Han sa til Moses: «Du skal skrive ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene inngår jeg en pakt med deg og med Israel.» (2. Mosebok 34:27) Dermed begynte nedskrivningen av Bibelen. Det var i 1513 fvt. I løpet av de neste 1610 årene talte Jehova «mange ganger og på mange måter» til cirka 40 skribenter, som så skrev ned det som skulle bli Bibelen. (Hebreerne 1:1) Samvittighetsfulle avskrivere sørget for at Skriftene ble bevart, ved å ta nøyaktige avskrifter. – Esra 7:6; Salme 45:1.

6 Bibelen er virkelig en verdifull gave fra Jehova. Har du noen gang fått et brev som du ble så glad for at du sparte på det og leste det om og om igjen, kanskje fordi det var til stor trøst og oppmuntring? Vi har fått et slikt «brev» fra Jehova. Fordi Jehova har sørget for at hans ord er blitt skrevet ned, kan vi lese dem regelmessig og tenke grundig over dem. (Salme 1:2) ‘Skriftene kan gi oss trøst’ når vi trenger det. – Romerne 15:4.

Hvorfor brukte Jehova mennesker som skribenter?

7. Hvorfor var det et uttrykk for visdom at Jehova brukte mennesker til å skrive ned hans Ord?

7 I sin visdom valgte Jehova å la mennesker skrive ned hans Ord. Tenk over dette: Hvis Jehova hadde brukt engler som skribenter, ville Bibelen da ha appellert til oss på samme måte? Engler kunne sikkert ha beskrevet Jehova fra sitt perspektiv, gitt uttrykk for sin kjærlighet til ham og fortalt om mennesker som tjente ham trofast. Men englene står så mye høyere enn oss. De er fullkomne og har mye større kunnskap, erfaring og styrke enn oss. Ville vi ha kunnet forstå deres måte å se tingene på? – Hebreerne 2:6, 7.

8. Hva tillot Jehova at bibelskribentene gjorde? (Se også fotnoten.)

8 Fordi Jehova brukte mennesker som skribenter, sørget han for at vi har akkurat det vi trenger – en beretning som er «inspirert av Gud», og som samtidig har bevart det menneskelige perspektivet. (2. Timoteus 3:16) Hvordan gjorde han det? I mange tilfeller lot han tydeligvis skribentene selv velge hvordan de skulle «uttrykke seg på en tiltalende måte» og «skrive ned det som er nøyaktig og sant». (Forkynneren 12:10, 11) Dette er forklaringen på at stilen ikke er den samme i alle bøkene. Skribentene uttrykker seg på en måte som reflekterer deres ulike bakgrunn og personlighet. a Likevel sier Bibelen at disse mennene «talte ord fra Gud mens de ble ledet av hellig ånd». (2. Peter 1:21) Det endelige produktet er virkelig «Guds ord». – 1. Tessaloniker 2:13.

«Hele Skriften er inspirert av Gud»

9, 10. Hvorfor har Bibelen en ekstra varme og appell?

9 Det at Jehova brukte mennesker til å skrive ned Bibelen, har gitt den stor varme og appell. Skribentene var mennesker med de samme følelsene som oss. De var ufullkomne og ble i likhet med oss utsatt for prøvelser og press. I noen tilfeller ble de inspirert av Jehovas ånd til å skrive om sine egne følelser og det de hadde å kjempe med. (2. Korinter 12:7–10) De skrev i jeg-form, noe engler ikke kunne ha gjort om slike ting.

10 Tenk for eksempel på kong David. Etter at han hadde begått noen svært alvorlige synder, komponerte han en salme der han uttrykte sine dype følelser og bønnfalt Gud om tilgivelse. Han skrev: «Rens meg for min synd. For jeg kjenner godt til mine overtredelser og tenker hele tiden på min synd. Jeg ble født med skyld. Fra jeg ble til i mors liv, har jeg vært syndig. Kast meg ikke bort fra din nærhet, og ta ikke din hellige ånd fra meg. Det offer som Gud vil ha, er en knust ånd. Et nedbrutt og knust hjerte avviser du ikke, Gud.» (Salme 51:2, 3, 5, 11, 17) Kan du ikke føle den sorgen og smerten han opplever? Hvem andre enn et ufullkomment menneske kunne gi uttrykk for slike inderlige følelser?

Hvorfor forteller Bibelen så mye om mennesker?

11. Hva er tatt med i Bibelen «for at vi skal lære av det»?

11 Det er også noe annet som gjør at Bibelen appellerer til oss. Den er i stor grad en bok om mennesker – virkelige mennesker – noen som tjente Gud, og noen som ikke tjente ham. Vi leser om det de opplevde, om deres sorger og gleder. Vi ser hva de valgene de tok, førte til. Dette er tatt med «for at vi skal lære av det». (Romerne 15:4) Ved hjelp av slike historier fra virkeligheten underviser Jehova oss på måter som gjør dypt inntrykk på oss. La oss se på noen eksempler.

12. På hvilken måte kan bibelske beretninger om illojale mennesker hjelpe oss?

12 Bibelen forteller om illojale og til og med onde mennesker og om hvordan det gikk med dem. Vi ser hvordan dårlige egenskaper kommer til uttrykk, og det gjør det lettere for oss å forstå hva slike egenskaper innebærer. Når vi leser om hvordan Judas forrådte Jesus, forstår vi mye bedre hva illojalitet er, enn om vi bare hadde lest et bud som sa at vi ikke må være illojale. (Matteus 26:14–16, 46–50; 27:3–10) Slike beretninger gjør dypere inntrykk på oss og hjelper oss til å bli oppmerksomme på og kjempe mot dårlige karaktertrekk.

13. På hvilken måte hjelper Bibelen oss til å forstå hvilke gode egenskaper vi bør utvikle?

13 Bibelen forteller også om mange trofaste tjenere for Gud. Vi leser om deres kjærlighet til Gud og lojalitet mot ham. Vi ser levende eksempler på de egenskapene vi må utvikle for å kunne nærme oss Gud. Ta for eksempel tro. Bibelen definerer tro og viser hvor viktig det er å ha tro for å bli godkjent av Gud. (Hebreerne 11:1, 6) Men Bibelen gjør mer. Den forteller om personer som viste en aktiv og levende tro. Tenk på den troen Abraham viste da han forsøkte å ofre Isak. (1. Mosebok, kapittel 22; Hebreerne 11:17–19) Gjennom slike beretninger får ordet «tro» en dypere mening og blir lettere å forstå. Dette er et uttrykk for Jehovas visdom. Han gjør mer enn å oppfordre oss til å utvikle gode egenskaper. Han gir oss også levende eksempler på hvordan vi kan gjøre det.

14, 15. Hva forteller Bibelen om en kvinne som kom til templet, og hva kan vi lære om Jehova av denne beretningen?

14 De beretningene fra det virkelige liv som vi finner i Bibelen, lærer oss noe om hva slags person Jehova er. Tenk på det vi leser om en kvinne som Jesus så i templet. Jesus satt i nærheten av bidragsbøssene og så på at folk kom med bidragene sine. Det var mange rike som kom og ga «av sin overflod». Men Jesus la spesielt merke til en fattig enke. Hennes gave var «to småmynter som nesten ikke var verdt noen ting». b Det var de siste pengene hun hadde. Jesus, som til fullkommenhet hadde samme syn på saken som Jehova, sa: «Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la penger i bidragsbøssene.» Fra Jehovas synspunkt ga hun mer enn alle de andre til sammen. – Markus 12:41–44; Lukas 21:1–4; Johannes 8:28.

15 Er det ikke interessant at av alle som kom til templet den dagen, var det denne enken som ble spesielt nevnt i Bibelen? Ved hjelp av dette eksemplet lærer Jehova oss at han setter pris på det vi gjør for ham. Han gleder seg over våre helhjertede gaver, uansett hvor små de kan virke sammenlignet med det andre er i stand til å gi. Hvordan virker det på deg at Jehova brukte dette eksemplet til å lære oss denne viktige sannheten?

Hva Bibelen ikke forteller

16, 17. Hvordan kommer Jehovas visdom til uttrykk i det han har valgt å ikke ta med i sitt Ord?

16 Når du skriver et brev til en du er glad i, er det grenser for hvor mye du kan skrive om. Du må derfor velge hva du skal ta med. I sitt Ord har Jehova valgt å omtale visse enkeltpersoner og hendelser, men han har ikke alltid tatt med alle detaljer. (Johannes 21:25) Når Bibelen for eksempel forteller om Jehovas dommer, får vi kanskje ikke svar på alle de spørsmålene vi har. Jehovas visdom kommer faktisk også til uttrykk i det han har valgt å ikke ta med i sitt Ord. Hvordan?

17 Bibelen er skrevet på en måte som prøver hjertet vårt. Hebreerne 4:12 sier: «Guds ord [eller: budskap] er levende og har stor kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, ... og det kan bedømme hjertets tanker og ønsker.» Bibelens budskap trenger dypt inn og får fram våre virkelige tanker og motiver. De som leser Bibelen med en kritisk innstilling, henger seg ofte opp i beretninger som ikke inneholder så mye informasjon som de gjerne ville ha. De tviler kanskje til og med på at Jehova virkelig er kjærlig, vis og rettferdig.

18, 19. (a) Hvorfor bør vi ikke bli urolige hvis en bestemt beretning i Bibelen reiser spørsmål som vi ikke straks kan finne svar på? (b) Hva er nødvendig for at man skal kunne forstå Guds Ord, og hvordan er dette et bevis på Guds store visdom?

18 Når vi på den annen side studerer Bibelen nøye og er oppriktige, blir vi kjent med Jehova på den måten Bibelen som et hele presenterer ham. Vi blir derfor ikke urolige hvis en bestemt beretning reiser spørsmål som vi ikke straks kan finne svarene på. La oss illustrere dette: Hvis vi skal legge et stort puslespill, er det i begynnelsen kanskje en bestemt brikke som vi ikke kan finne. Eller det kan være at vi ikke kan se hvor en brikke skal ligge. Men vi har kanskje fått lagt på plass så mange brikker at vi forstår hvordan det ferdige bildet må se ut. Det er på lignende måte når vi studerer Bibelen. Litt etter litt forstår vi hva slags Gud Jehova er, og et bestemt bilde begynner å ta form. Selv om det i begynnelsen er en bestemt beretning som vi ikke forstår, eller som vi ikke får til å harmonere med Jehovas personlighet, har vårt bibelstudium allerede lært oss så mye at vi ser at han er tvers igjennom kjærlig, god og rettferdig.

19 Vi må altså lese og studere Bibelen med et oppriktig hjerte og et åpent sinn for å kunne forstå den. Er ikke det et bevis på Jehovas store visdom? Dyktige mennesker kan skrive bøker som bare «kloke og intellektuelle» kan forstå. Men å forfatte en bok som bare kan forstås av dem som har de rette motivene – det krever den visdommen som Gud har! – Matteus 11:25.

En bok som inneholder «praktisk visdom»

20. Hvorfor er det bare Jehova som kan fortelle oss hva som er den beste måten å leve på, og hvilken hjelp gir Bibelen?

20 I Bibelen gjør Jehova oss kjent med hva som er den beste måten å leve på. Som vår Skaper kjenner han våre behov bedre enn vi selv gjør. Og de grunnleggende behovene våre – ønsket om å bli elsket, om å være lykkelig, om å ha et godt forhold til andre – er de samme som de alltid har vært. Bibelen inneholder mye «praktisk visdom» som kan hjelpe oss til å leve et meningsfylt liv. (Ordspråkene 2:7) Det siste kapitlet i hver av delene i denne boken viser hvordan vi kan anvende Bibelens kloke råd, men la oss her se på bare ett eksempel.

21–23. Hvilken klok veiledning kan hjelpe oss til å slutte å være sinte eller bære nag?

21 Har du lagt merke til at en som bærer nag til andre, ofte bare skader seg selv? Hvis vi fortsetter å være sinte på en annen, blir livet tungt og vanskelig. Vi klarer ikke å tenke på noe annet, og vi mister freden og gleden. Vitenskapelige undersøkelser tyder på at vedvarende sinne øker risikoen for hjertesykdommer og en rekke andre kroniske sykdommer. Lenge før det ble gjort slike undersøkelser, kom Bibelen med dette kloke rådet: «Gi slipp på vrede og raseri.» (Salme 37:8) Men hvordan kan vi klare det?

22 Guds Ord sier: «Et menneskes innsikt bremser hans sinne, og det er vakkert at han overser et feiltrinn.» (Ordspråkene 19:11) Innsikt er evnen til å se under overflaten, til å se mer enn det som er opplagt. Innsikt kan hjelpe oss til å forstå hvorfor en annen sa eller gjorde noe bestemt. Når vi prøver å forstå andres motiver og følelser og den situasjonen de er i, kan det hjelpe oss til å unngå negative tanker og følelser.

23 Bibelen gir også dette rådet: «Fortsett å bære over med hverandre og å tilgi hverandre villig.» (Kolosserne 3:13) Ordene «fortsett å bære over med hverandre» innebærer at vi må være tålmodige med andre og tolerere karaktertrekk som vi kanskje synes er irriterende. Det kan hjelpe oss til å ikke ergre oss over småting. Å tilgi vil si å slutte å bære nag. Vår vise Gud vet at vi trenger å tilgi andre når det er grunnlag for å gjøre det. Det er bra for andre at vi gjør det, men det hjelper også oss selv til å ha indre fred og ro. (Lukas 17:3, 4) For en visdom vi finner i Guds Ord!

24. Hva blir resultatet når vi følger Jehovas kloke råd?

24 Fordi Jehova elsker oss så høyt, ønsker han å kommunisere med oss. Han valgte den best mulige måten å gjøre det på – ved hjelp av et «brev» som ble skrevet ned av mennesker som ble ledet av hellig ånd. Dette «brevet» inneholder derfor Jehovas egen visdom. Denne visdommen er ‘alltid pålitelig’. (Salme 93:5) Når vi følger Jehovas kloke råd og gjør andre kjent med dem, kommer vi nærmere ham. I det neste kapitlet skal vi se på et annet godt eksempel på Jehovas store visdom: hans evne til å forutsi framtiden og gjennomføre sin hensikt.

a David bruker eksempler som han har hentet fra sin erfaring som gjeter. (Salme 23) Matteus, som hadde vært skatteoppkrever, nevner ofte tall og pengeverdier. (Matteus 17:27; 26:15; 27:3) Lukas, som var lege, bruker ord som reflekterer hans medisinske bakgrunn. – Lukas 4:38; 14:2; 16:20.

b De to myntene var to lepta. En lepton var den minste jødiske mynten som var i bruk på den tiden. To lepta tilsvarte en 64-del av en dagslønn. Det var ikke engang nok til å kjøpe en spurv, den billigste fuglen som de fattige brukte til mat.