1–3. Hvordan vet vi at Jehova er ydmyk?

 SE FOR deg en far som vil lære det lille barnet sitt noe viktig. Han ønsker at barnet skal forstå og huske det han sier. Hvordan skal han gå fram? Skal han stille seg truende foran barnet og snakke strengt til det? Eller skal han sette seg på huk og snakke på en vennlig måte? En klok og ydmyk far vil naturligvis velge den siste framgangsmåten.

² Hva slags Far er Jehova – stolt eller ydmyk, streng eller mild? Jehova vet alt og er klokere enn noen andre. Du har kanskje lagt merke til at kunnskap og intelligens ikke nødvendigvis gjør folk ydmyke. Som Bibelen sier, er det slik at «kunnskap gjør en stolt». (1. Korinter 3:19; 8:1) Men Jehova er ydmyk, selv om «hans hjerte er vist». (Job 9:4) Det at Jehova er ydmyk, betyr ikke at han er underordnet noen eller mangler verdighet, men han er helt fri for stolthet. Hvordan kan vi være sikre på det?

³ Jehova er hellig. Han har derfor ingen dårlige egenskaper som gjør en person uren, for eksempel stolthet og hovmod. (Markus 7:20–22) Legg dessuten merke til hva profeten Jeremia sa til Jehova: «Du kommer til å huske det og bøye deg ned til meg.» a (Klagesangene 3:20) Tenk på det! Jehova, universets suverene Overherre, var villig til å ‘bøye seg ned’, villig til å komme ned på Jeremias nivå, for å hjelpe Jeremia,  et ufullkomment menneske. (Salme 113:7) Ja, Jehova er ydmyk. Men hva innebærer det? Hvilken forbindelse er det mellom hans ydmykhet og hans visdom? Og hvorfor er dette så viktig for oss?

4, 5. (a) Hva innebærer Jehovas ydmykhet, og hva innebærer den ikke? (b) Hvordan viste Jehova ydmykhet overfor David, og hvor viktig er det for oss at Jehova er ydmyk?

⁴ En som er ydmyk, er ikke arrogant og stolt. Ydmykhet kommer til uttrykk ved slike egenskaper som mildhet, tålmodighet og rimelighet. (Galaterne 5:22, 23) Men det at Jehova har slike tiltalende egenskaper, betyr ikke at han er svak, at han ikke føler rettferdig harme, eller at han ikke har mot til å bruke sin makt til å ødelegge. Ved sin ydmykhet og mildhet viser Jehova derimot at han har fullkommen  selvkontroll og alltid vil bruke sin store makt på den rette måten. (Jesaja 42:14) Hvilken sammenheng er det mellom ydmykhet og visdom? Et bibelsk oppslagsverk sier: «Ydmykhet defineres også ... som uselviskhet og er et vesentlig grunnlag for all visdom.» Det finnes altså ingen sann visdom uten ydmykhet. Hvordan er det til hjelp for oss at Jehova er ydmyk?

⁵ Kong David sang til Jehova: «Du redder meg med ditt skjold, din høyre hånd holder meg oppe, og din ydmykhet gjør meg stor.» (Salme 18:35) Ja, Jehova bøyde seg ned for å ta seg av denne ufullkomne mannen og beskyttet ham og holdt ham oppe dag for dag. David innså at hvis han skulle bli reddet fra fiendene sine og bli en stor konge, ville det bare skje fordi Jehova var villig til å ydmyke seg på denne måten. Ingen av oss ville ha hatt noe håp om å bli frelst hvis ikke Jehova hadde vært ydmyk, villig til å bøye seg ned for å ta seg av oss som en mild og kjærlig Far.

6, 7. (a) Hvorfor sier ikke Bibelen at Jehova er beskjeden? (b) Hva sier Bibelen om sammenhengen mellom mildhet og visdom, og hvem er vårt største eksempel når det gjelder dette?

⁶ Det er verdt å legge merke til at det er forskjell mellom ydmykhet og beskjedenhet. Beskjedenhet er en vakker egenskap som vi bør utvikle. I likhet med ydmykhet er den knyttet til visdom. Ordspråkene 11:2 sier for eksempel: «De beskjedne har visdom.» Men Bibelen sier aldri at Jehova er beskjeden. Hvorfor ikke? I Bibelen blir ordet «beskjedenhet» brukt om noen som er klar over sine begrensninger. Den Allmektige har ingen begrensninger, bortsett fra dem han pålegger seg selv på grunn av sine egne rettferdige normer. (Markus 10:27; Titus 1:2) Som Den Høyeste har han dessuten ingen over seg. Beskjedenhet er derfor ikke en av Jehovas egenskaper.

⁷ Men Jehova er ydmyk og mild. Han lærer sine tjenere at mildhet og sann visdom hører nøye sammen. Bibelen  omtaler «den mildhet som er en følge av visdom». b (Jakob 3:13) Tenk på hvordan Jehova har vært et eksempel når det gjelder dette.

8–10. (a) Hvorfor er det interessant å merke seg at Jehova er villig til å gi andre ansvar og villig til å lytte? (b) Hvordan har Den Allmektige vist ydmykhet overfor englene?

⁸ Et oppmuntrende bevis for at Jehova er ydmyk, er at han er villig til å la andre få ansvar og villig til å lytte. Det er fantastisk at han er villig til det, for han trenger jo ikke hjelp eller råd. (Jesaja 40:13, 14; Romerne 11:34, 35) Men Bibelen viser gjentatte ganger at Jehova viser ydmykhet på disse måtene.

⁹ Tenk for eksempel på en helt spesiell hendelse i Abrahams liv. Abraham fikk tre personer på besøk, og han tiltalte en av dem som «Jehova». De besøkende var engler, men en av dem kom i Jehovas navn og handlet i hans navn. Når denne engelen sa og gjorde noe, var det som om Jehova selv gjorde det. På denne måten lot Jehova Abraham få vite at Han hadde hørt «det høye klageropet mot Sodoma og Gomorra». Jehova sa: «Jeg vil gå ned for å se om de handler så ondt som det sies i det klageropet som har nådd meg. Og hvis det ikke stemmer, får jeg vite det.» (1. Mosebok 18:3, 20, 21) Jehova mente naturligvis ikke at han som Den Allmektige skulle forlate himmelen og «gå ned» til jorden. Han sendte igjen engler som skulle representere ham. (1. Mosebok 19:1) Hvorfor? Kunne ikke Jehova, som ser alt, ‘få vite’ hvordan situasjonen var, uten hjelp fra andre? Naturligvis kunne han det. Men Jehova ga ydmykt disse englene i oppdrag å undersøke forholdene og å besøke Lot og familien hans i Sodoma.

 ¹⁰ En annen ting er at Jehova lytter. En gang ba han englene om å komme med forslag til hva han skulle gjøre for at den onde kong Akab skulle bli fjernet. Jehova trengte ikke hjelp fra noen. Men han fulgte det forslaget en av englene kom med, og sendte ham for å sette forslaget ut i livet. (1. Kongebok 22:19–22) Var ikke det et godt eksempel på ydmykhet?

11, 12. Hvordan fikk Abraham erfare Jehovas ydmykhet?

¹¹ Jehova er også villig til å lytte til ufullkomne mennesker når det er noe de er bekymret for. Da han fortalte Abraham at han skulle ødelegge Sodoma og Gomorra, ble denne trofaste mannen overrasket. «Det er utenkelig når det gjelder deg», sa han og tilføyde: «Vil ikke hele jordens Dommer gjøre det som er rett?» Han spurte om ikke Jehova ville spare byene hvis det var 50 rettferdige der. Jehova forsikret ham om at han ville det. Men Abraham spurte flere ganger. Han gikk ned til 45, så til 40 og så videre. Til tross for Jehovas forsikringer fortsatte Abraham helt til han kom ned til 10. Abraham forsto kanskje ikke ennå fullt ut hvor barmhjertig Jehova er. Men Jehova lot tålmodig og ydmykt sin venn og tjener Abraham gi uttrykk for sin bekymring på denne måten. – 1. Mosebok 18:23–33.

¹² Hvor mange intelligente og høyt utdannede mennesker tror du ville ha hørt så tålmodig på en som var langt mindre intelligent enn dem? c Men så ydmyk er vår Gud. Under den samme samtalen skjønte Abraham også at Jehova er «sen til vrede». (2. Mosebok 34:6) Kanskje fordi Abraham forsto at han ikke hadde noen rett til å sette spørsmålstegn ved det Den Høyeste gjorde, bønnfalt han Jehova to ganger: «Jehova, ikke bli sint på meg.» (1. Mosebok 18:30, 32) Og det ble Jehova naturligvis ikke. Han har virkelig «den mildhet som er en følge av visdom».

13. Hva betyr ordet «rimelig», slik det er brukt i Bibelen, og hvorfor er det passende å si at Jehova er rimelig?

¹³ Jehovas ydmykhet kommer til uttrykk i enda en vakker egenskap – rimelighet. Det er en egenskap som ufullkomne mennesker ofte mangler. Jehova er ikke bare villig til å lytte til sine intelligente skapninger, men han er også villig til å gi etter når ikke rettferdige prinsipper blir krenket. Ordet «rimelig», slik det er brukt i Bibelen, betyr bokstavelig «ettergivende». Også denne egenskapen er et kjennetegn på Guds visdom. Jakob 3:17 sier: «Visdommen ovenfra er ... rimelig.» På hvilke måter viser Jehova at han er rimelig? Én ting er at han er villig til å tilpasse seg. Husk at navnet hans lærer oss at han blir det som er nødvendig for at han skal gjennomføre sine hensikter. (2. Mosebok 3:14) Viser ikke det at han er rimelig og villig til å tilpasse seg?

14, 15. Hva lærer Esekiels syn oss om den himmelske delen av Jehovas organisasjon, og hvordan er den forskjellig fra verdslige organisasjoner?

¹⁴ Det er et spesielt kapittel i Bibelen som gir oss et lite innblikk i Jehovas evne til å tilpasse seg. Profeten Esekiel fikk et syn av den himmelske delen av Jehovas organisasjon, som består av lojale åndeskapninger. Han så en vogn med enorme og imponerende dimensjoner, Jehovas eget «kjøretøy», som han alltid har full kontroll over. Det er interessant å legge merke til hvordan den beveget seg. De kjempestore hjulene kunne bevege seg til alle fire sider og var fulle av øyne, så de kunne se overalt. Hjulene kunne forandre retning på et øyeblikk, uten å stanse eller snu. Og denne kolossale vognen dundret ikke av gårde som et tungt, menneskelaget kjøretøy. Den kunne bevege seg med lynets hastighet og til og med svinge i rett vinkel! (Esekiel 1:1, 14–28) Ja, i likhet med Jehova selv er hans organisasjon suverent tilpasningsdyktig og kan ta seg av enhver situasjon og ethvert behov som måtte oppstå.

 ¹⁵ Mennesker har ingen mulighet til å etterligne en slik fullkommen tilpasningsevne. Mennesker og deres organisasjoner er altfor ofte stivbente, urimelige og lite smidige. La oss illustrere dette: Et godstog eller en supertanker kan være imponerende når det gjelder størrelse og kraft. Men hva om det skjer noe uventet? Hvis noe stort faller ned og blir liggende på skinnegangen, har toget ingen mulighet til å kjøre utenom. Og det er umulig å bråstoppe. Et tungt godstog kan trenge nesten to kilometer for å få stanset etter at lokomotivføreren har satt på bremsene! Og en supertanker kan fortsette framover i åtte kilometer etter at motorene er slått av. Ja, selv om de blir satt i revers, kan skipet drive tre kilometer videre! Det er på lignende måte med menneskelige organisasjoner som har en tendens til å være stivbente, urimelige og lite smidige. På grunn av stolthet er mennesker ofte uvillige til å tilpasse seg skiftende behov og omstendigheter. Det har ført til at store selskaper og konserner har gått konkurs, ja til og med til at regjeringer er blitt felt. (Ordspråkene 16:18) Så glade vi kan være for at Jehova og hans organisasjon ikke er slik!

16. Hvordan viste Jehova rimelighet overfor Lot før han ødela Sodoma og Gomorra?

¹⁶ Tenk enda en gang på ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Lot og familien hans fikk klar beskjed fra Jehovas engel: «Flykt til fjellområdet!» Men det hadde ikke Lot lyst til. «Å nei, Jehova, ikke dit!» ba han. Lot var redd for at han kom til å dø hvis han måtte flykte til fjellene, så han bønnfalt Jehova om å få lov til å flykte til en by i nærheten som het Soar. Men det var en by som Jehova hadde tenkt å ødelegge. Lot hadde dessuten ingen grunn til å være redd. Det er klart at Jehova kunne ha bevart Lot i live oppe i fjellene! Likevel hørte Jehova på Lot og sparte Soar. «Det er i orden. Jeg skal gjøre som du ber om, og ikke ødelegge den byen du  nevner», sa engelen til Lot. (1. Mosebok 19:17–22) Viste ikke Jehova stor rimelighet her?

17, 18. Hvordan viste Jehova rimelighet i forbindelse med ninivittene?

¹⁷ Jehova reagerer også positivt på oppriktig anger og gjør alltid det som er barmhjertig og riktig. Tenk på det som skjedde da profeten Jona ble sendt til byen Ninive, som var full av vold og ondskap. Jona gikk gjennom Ninives gater og kunngjorde et tydelig budskap fra Jehova: Den mektige byen skulle bli ødelagt om 40 dager. Men situasjonen forandret seg dramatisk. Ninivittene angret! – Jona, kapittel 3.

¹⁸ Vi kan lære mye av å sammenligne den måten Jehova reagerte på da situasjonen forandret seg, med den måten Jona reagerte på. Jehova tilpasset seg og ble en som tilga synder, i stedet for å være «en mektig kriger». d (2. Mosebok 15:3) Jona, derimot, var verken fleksibel eller barmhjertig. I stedet for å være rimelig, slik som Jehova var, reagerte han mer som det godstoget eller den supertankeren som vi nevnte tidligere. Han hadde forkynt at byen skulle bli ødelagt, og det var det han ville skulle skje! Men Jehova ga tålmodig den utålmodige profeten en viktig leksjon i rimelighet og barmhjertighet. – Jona, kapittel 4.

19. (a) Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova er rimelig når det gjelder hva han venter av oss? (b) Hvordan viser Ordspråkene 19:17 at Jehova er god og rimelig og også svært ydmyk?

¹⁹ Jehova er også rimelig når det gjelder de forventningene han har til oss. Kong David sa: «Han vet hvordan vi er formet, han husker at vi er støv.» (Salme 103:14) Jehova forstår våre begrensninger og ufullkommenheter bedre enn vi selv gjør. Han venter aldri mer av oss enn vi kan klare. Bibelen sier at noen mennesker som har myndighet over andre, er  «gode og rimelige», mens andre er «urimelige». (1. Peter 2:18) Vi kan være sikre på at Jehova er god og rimelig, selv om han er universets Overherre. Legg merke til det som står i Ordspråkene 19:17: «Den som viser vennlighet mot den fattige, låner til Jehova.» Dette betyr at Jehova legger merke til alt godt vi gjør for andre. Det er tydelig at han er god og rimelig. Skriftstedet viser dessuten at universets Skaper ser det slik at han står i gjeld til små mennesker som gjør gode ting for andre! Det er virkelig et uttrykk for stor ydmykhet.

20. Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova hører bønnene våre og besvarer dem?

²⁰ Jehova er like mild og rimelig overfor sine tjenere i dag som han var i fortiden. Han lytter når vi ber i tro. Og selv om han ikke sender engler fra himmelen for å kommunisere med oss, må vi ikke tro at bønnene våre ikke blir besvart. Husk at da apostelen Paulus ba trosfellene sine om å ‘fortsette å be’ om at han måtte bli løslatt fra fengselet, ba han dem spesielt om å be om ‘at han desto snarere måtte få mulighet til å komme tilbake til dem’. (Hebreerne 13:18, 19) Så bønnene våre kan faktisk få Jehova til å gjøre noe som han kanskje ikke ville ha gjort hvis vi ikke hadde bedt om det! – Jakob 5:16.

21. Hva betyr Jehovas ydmykhet ikke, og hva bør vi sette pris på når det gjelder ham?

 ²¹ Disse forskjellige måtene som Jehovas ydmykhet kommer til uttrykk på – det at han er mild, villig til å lytte, tålmodig og rimelig – betyr naturligvis ikke at han ignorerer sine rettferdige prinsipper. Prestene i kristenheten synes kanskje at de er rimelige når de utvanner Jehovas moralnormer for å si det folk gjerne vil høre. (2. Timoteus 4:3) Men den tendensen mennesker kan ha til å inngå kompromiss når de har fordeler av det, har ingenting med Jehovas rimelighet å gjøre. Jehova er hellig, og han vil aldri bryte sine rettferdige normer. (3. Mosebok 11:44) La oss derfor sette pris på hans rimelighet og se den som et bevis for at han er ydmyk. Synes du ikke at det er fint å tenke på at Jehova Gud, den viseste i hele universet, også er fullkomment ydmyk? For en glede det er å nærme seg Jehova, som er allmektig, men samtidig mild, tålmodig og rimelig!