1–3. (a) Hva var det som fikk Jesus til å ønske å være lik sin Far? (b) Hvilke sider ved Jesu kjærlighet skal vi nå se på?

 HAR du noen gang sett en liten gutt som gjerne vil være lik faren sin? Han går på samme måte som faren, snakker som ham og oppfører seg ellers mest mulig som ham. Med tiden kan det være at gutten også får de samme moralnormene som faren sin og det samme synet på åndelige verdier. Ja, en sønn som elsker og beundrer en kjærlig far, ønsker å være som ham.

² Hvordan er forholdet mellom Jesus og hans himmelske Far? «Jeg elsker min Far», sa Jesus en gang. (Johannes 14:31) Det er ingen som kan ha større kjærlighet til Jehova enn Jesus, som var sammen med ham i lang tid før noen andre skapninger ble til. Denne kjærligheten ga Sønnen et ønske om å være lik sin Far. – Johannes 14:9.

³ I tidligere kapitler i denne boken har vi drøftet hvordan Jesus på en fullkommen måte etterlignet Jehova når det gjelder egenskapene makt, rettferdighet og visdom. Men hvordan reflekterte Jesus sin Fars kjærlighet? La oss se på tre sider ved Jesu kjærlighet: Han var selvoppofrende, han viste inderlig medfølelse, og han tilga villig andre.

4. Hvordan viste Jesus den største kjærlighet som noe menneske har vist?

⁴ Jesus var et enestående eksempel ved sin selvoppofrende kjærlighet. Det å være selvoppofrende innebærer å være uselvisk og sette andres behov og interesser foran sine egne. Hvordan viste Jesus en slik kjærlighet? Han sa selv: «Ingen har større kjærlighet enn dette: at man gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15:13) Jesus ga villig sitt fullkomne liv  for oss. Det var den største kjærligheten som noe menneske har vist. Men Jesus viste selvoppofrende kjærlighet også på andre måter.

5. Hva ga Guds enbårne Sønn avkall på for å komme til jorden?

⁵ Før Guds enbårne Sønn kom til jorden, hadde han en privilegert og opphøyd stilling i himmelen. Han hadde et nært forhold til Jehova og mange engler. Men han ga avkall på alt dette og «påtok seg en slaves skikkelse og ble menneske». (Filipperne 2:7) Han var villig til å komme og leve blant syndige mennesker i en verden som «er i den ondes makt». (1. Johannes 5:19) Dette offeret var virkelig et stort uttrykk for Guds Sønns kjærlighet.

6, 7. (a) På hvilke måter viste Jesus uselvisk kjærlighet mens han utførte sin tjeneste her på jorden? (b) Hvilket gripende eksempel på uselvisk kjærlighet er omtalt i Johannes 19:25–27?

⁶ I hele den tiden Jesus utførte sin tjeneste her på jorden, viste han selvoppofrende kjærlighet på forskjellige måter. Han var fullstendig uselvisk og var så oppslukt av sin tjeneste at han ga avkall på det som mennesker regner som normal komfort. Han sa: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode.» (Matteus 8:20) Som en dyktig snekker kunne Jesus ha tatt seg tid til å bygge seg et komfortabelt hus eller å lage vakre møbler som han kunne selge for å tjene seg litt ekstra. Men han brukte ikke ferdighetene sine til å skaffe seg materielle ting.

⁷ Et virkelig gripende eksempel på den selvoppofrende kjærlighet Jesus viste, er omtalt i Johannes 19:25–27. Tenk på alle de tankene og følelsene som Jesus må ha hatt den ettermiddagen han døde. Mens han hang der på torturpælen med sterke smerter, tenkte han på disiplene, på forkynnelsesarbeidet og spesielt på sin egen integritet og det å ære sin Fars navn. Ja, hele menneskehetens framtid hvilte på hans skuldre! Like før han døde, viste han også omsorg for sin  mor, Maria, som tydeligvis var blitt enke. Han ba apostelen Johannes om å ta seg av henne som om hun var hans egen mor, og Johannes tok da Maria hjem til seg. På denne måten sørget Jesus for at moren hans fikk den fysiske og åndelige omsorgen hun trengte. For et vakkert uttrykk for uselvisk kjærlighet!

8. Hva betyr det greske ordet som Bibelen bruker for å beskrive Jesu medfølelse med andre?

⁸ I likhet med sin Far hadde Jesus medfølelse med andre. Bibelen sier at Jesus syntes inderlig synd på dem som hadde det vanskelig, og alltid så etter muligheter for å hjelpe dem. Når Bibelen skal beskrive Jesu medfølelse med andre, bruker den et gresk ord som er blitt oversatt med «syntes inderlig synd på». En bibelkommentator sier: Ordet beskriver «en følelse som rører ved det aller innerste av ens vesen. Det er det sterkeste ordet på gresk for medfølelse». Tenk på noen av de situasjonene da Jesus ble grepet av inderlig medfølelse med noen og gjorde noe for å hjelpe dem.

9, 10. (a) Hvilken situasjon var det som fikk Jesus og apostlene til å dra til et rolig sted? (b) Hvordan reagerte Jesus på at han ikke fikk være alene med apostlene, og hvorfor?

⁹ Jesus dekket andres åndelige behov. Beretningen i Markus 6:30–34 viser hva det først og fremst var som fikk Jesus til å synes inderlig synd på folk. Prøv å se situasjonen for deg. Apostlene var fulle av begeistring, for de hadde nettopp kommet tilbake fra en lang forkynnelsesreise. De hadde nå kommet til Jesus og fortalte ivrig om alt det de hadde sett og hørt. Men det var så mange mennesker omkring dem at de ikke engang fikk tid til å spise. Jesus, observant som alltid, la merke til at apostlene var slitne. «Bli med til et øde sted der vi kan være for oss selv, og hvil dere litt», sa han. De gikk om bord i en båt og seilte tvers over den nordlige delen  av Galilea-sjøen til et rolig sted. Men folkemengden så at de dro. Andre fikk også vite om det. Alle disse skyndte seg langs den nordlige bredden av sjøen og kom fram til den andre siden før båten!

¹⁰ Ble Jesus irritert over at de ble forstyrret på denne måten når de hadde tenkt å være for seg selv? Overhodet ikke! Han ble rørt da han så denne store folkemengden, flere tusen mennesker, som ventet på ham. Markus skrev: «Da han kom fram, så han en stor folkemengde, og han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten en gjeter. Og han begynte å lære dem mange ting.» Jesus forsto at hver enkelt av disse menneskene hadde et åndelig behov. De var som sauer som streifet hjelpeløse omkring, uten en gjeter til å lede seg og beskytte seg. Han visste at alminnelige mennesker ble ignorert av de følelseskalde religiøse lederne, som skulle ha vært omsorgsfulle hyrder. (Johannes 7:47–49) Han følte med disse menneskene, og han begynte å lære dem «om Guds rike». (Lukas 9:11) Legg merke til at han syntes inderlig synd på dem allerede før han visste om de ville reagere positivt på det han skulle lære dem. Hans inderlige medfølelse var med andre ord ikke et resultat av at han underviste folket, men snarere hans motiv for å gjøre det.

11, 12. (a) Hvilken holdning hadde folk til spedalske i bibelsk tid, men hvordan reagerte Jesus da en mann som var «full av spedalskhet», kom bort til ham? (b) Hva kan det ha betydd for den spedalske at Jesus rørte ved ham, og hvordan kan det som en lege opplevde, illustrere det?

¹¹ Jesus helbredet syke. Folk som var plaget av forskjellige sykdommer, kunne merke at Jesus hadde medfølelse med dem, så de kom til ham for å få hjelp. Dette kom spesielt tydelig fram en gang da store folkemengder fulgte ham og en mann som var «full av spedalskhet», kom bort til ham. (Lukas 5:12) I bibelsk tid ble spedalske holdt i karantene for at ikke andre skulle bli smittet. (4. Mosebok 5:1–4) De  rabbinske lederne kom etter hvert til å ha en hjerteløs holdning til spedalske og innførte sine egne, undertrykkende regler. a Men legg merke til hvordan Jesus reagerte: «En som var spedalsk, kom til ham og falt på kne og bønnfalt ham: ‘Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.’ Jesus syntes inderlig synd på ham, og han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ‘Det vil jeg! Bli ren.’ I samme øyeblikk forsvant spedalskheten fra ham.» (Markus 1:40–42) Jesus visste at den spedalske ikke engang hadde lov til å være der. Men han ble så rørt at han gjorde noe helt utenkelig i stedet for å jage mannen bort. Han rørte ved ham!

¹² Kan du forestille deg hvor mye det må ha betydd for den spedalske at Jesus rørte ved ham? Vi kan illustrere det med noe en lege opplevde. Denne legen, Paul Brand, som var spesialist på spedalskhet, fortalte om en ung spedalsk som han behandlet i India. Mens han undersøkte pasienten, la han hånden på skulderen hans og forklarte, gjennom en tolk, hvilken behandling han ville måtte gjennomgå. Plutselig begynte den spedalske å gråte. «Har jeg sagt noe galt?» spurte legen. Tolken gjentok spørsmålet på mannens språk og fortalte så hva han svarte: «Nei, doktor. Han sier at han gråter fordi du la hånden på skulderen hans. Før han kom hit, var det ikke noen som hadde rørt ved ham på mange år.» For den spedalske mannen som kom til Jesus, betydde berøringen enda mer. Den sykdommen som hadde gjort ham til en utstøtt, forsvant!

13, 14. (a) Hvem var det Jesus møtte da han nærmet seg byen Nain, og hva var det som gjorde situasjonen spesielt trist? (b) Hva fikk Jesu medfølelse ham til å gjøre for enken i Nain?

 ¹³ Jesus hjalp dem som sørget. Andres sorg og smerte gikk inn på Jesus. Tenk for eksempel på beretningen i Lukas 7:11–15. Det som det fortelles om der, skjedde omtrent halvveis i hans jordiske tjeneste. Jesus nærmet seg byen Nain i Galilea. I nærheten av byporten møtte han et begravelsesfølge. Det var en spesielt trist situasjon. Den døde var en ung mann som var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Kvinnen hadde antagelig gått i et slikt følge en gang før – da mannen hennes skulle gravlegges. Nå var det sønnen som var død, han som kanskje var den eneste som kunne forsørge henne. I den folkemengden som fulgte henne, kan det ha vært gråtekoner som kom med høye klagerop, og musikere som spilte sørgemusikk. (Jeremia 9:17, 18; Matteus 9:23) Men Jesus så først og fremst den sørgende moren, som sikkert gikk like etter sønnens båre.

¹⁴ Jesus syntes «inderlig synd på» den sørgende moren. Han sa trøstende til henne: «Ikke gråt mer.» Uten at noen hadde bedt ham om det, gikk han fram og rørte ved båren. Bærerne – og kanskje alle de andre også – stanset. Med myndig stemme sa Jesus til den døde: «Unge mann, jeg sier deg: Reis deg opp!» Hva skjedde videre? «Han som var død, satte seg opp og begynte å snakke», som om han skulle ha blitt vekket av en dyp søvn! Deretter følger noen gripende ord: «Og Jesus overlot ham til moren.»

15. (a) Hva viser beretningene om Jesus om sammenhengen mellom medfølelse og handling? (b) Hvordan kan vi etterligne Jesus?

¹⁵ Hva lærer vi av disse beretningene? Legg merke til sammenhengen mellom medfølelse og handling i hvert tilfelle. Når Jesus så at folk hadde det vondt, syntes han inderlig synd på dem, og det fikk ham alltid til å gjøre noe for å hjelpe dem. Hvordan kan vi følge hans eksempel? Som kristne har vi fått i oppgave å forkynne det gode budskap og  gjøre disipler. Det som først og fremst motiverer oss, er kjærlighet til Gud. Men la oss huske at vi også forkynner fordi vi har medfølelse med våre medmennesker. Når vi føler med andre, slik Jesus gjorde, vil det få oss til å gjøre alt vi kan for at de skal bli kjent med det gode budskap. (Matteus 22:37–39) Hva med å vise våre trosfeller medfølelse når de har det vondt eller sørger? Vi kan ikke utrette mirakler og helbrede sykdom eller oppvekke døde. Men vi kan vise medfølelse ved å se etter muligheter til å hjelpe dem praktisk og fortelle dem at vi er glad i dem. – Efeserne 4:32.

16. Hvordan viste Jesus at han tilga villig da han hang på torturpælen?

¹⁶ Jesus reflekterte til fullkommenhet sin Fars kjærlighet også på en annen viktig måte – han ‘tilga villig’. (Salme 86:5) Han viste det til og med da han hang på torturpælen. Hva var det han sa mens han hang der, gjennomboret med nagler i hendene og føttene? Ropte han til Jehova at han måtte straffe dem som henrettet ham? Nei, noe av det siste han sa, var: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» – Lukas 23:34. b

17–19. På hvilke måter viste Jesus at han hadde tilgitt apostelen Peter etter at Peter hadde fornektet ham tre ganger?

¹⁷ Et kanskje enda mer rørende eksempel på at Jesus tilga  villig, har vi i den måten han behandlet apostelen Peter på. Det er ingen tvil om at Peter var inderlig glad i Jesus. Den 14. nisan, den siste kvelden Jesus levde, sa Peter til ham: «Herre, jeg er klar til å følge deg både i fengsel og i døden.» Men bare noen timer senere nektet Peter tre ganger for at han kjente Jesus! Bibelen forteller hva som skjedde da Peter fornektet Jesus for tredje gang: «Herren [snudde] seg og så rett på Peter.» Helt knust på grunn av sin store synd gikk Peter ut «og gråt bittert». Da Jesus døde senere den samme dagen, tenkte kanskje Peter: Har Jesus tilgitt meg? – Lukas 22:33, 61, 62.

¹⁸ Peter trengte ikke å vente lenge på svaret. Jesus ble oppreist fra døden om morgenen den 16. nisan, og tydeligvis samme dag viste han seg for Peter. (Lukas 24:34; 1. Korinter 15:4–8) Hvorfor viste Jesus den apostelen som så bestemt hadde fornektet ham, spesiell oppmerksomhet? Det kan være at Jesus ville forsikre den angrende Peter om at han fortsatt var elsket og verdsatt av sin Herre. Men Jesus gjorde mer for å oppmuntre Peter.

¹⁹ En tid senere viste Jesus seg for disiplene ved Galilea-sjøen. Tre ganger spurte han Peter (som hadde fornektet sin Herre tre ganger) om han elsket ham. Etter den tredje gangen svarte Peter: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg er inderlig glad i deg.» Jesus, som kunne lese hva som bodde i folks hjerte, var fullstendig klar over at Peter elsket ham og var inderlig glad i ham. Likevel ga han Peter anledning til å bekrefte at han elsket ham. Han ga ham dessuten i oppdrag å ‘være hyrde for’ hans «små sauer» og ‘sørge for at de fikk mat’. (Johannes 21:15–17) Peter hadde allerede fått i oppdrag å forkynne. (Lukas 5:10) Men nå kom Jesus med en spesiell tillitserklæring ved å gi ham enda et stort ansvar – å sørge for dem som ville bli Jesu disipler. Kort tid senere ga Jesus apostelen Peter en fremtredende oppgave i den kristne menighet. (Apostlenes gjerninger 2:1–41) Så lettet Peter må ha vært over å få vite at Jesus hadde tilgitt ham og fortsatt stolte på ham!

20, 21. Hvordan kan vi fullt ut lære å «kjenne Kristi kjærlighet»?

²⁰ Jehovas Ord beskriver virkelig Kristi kjærlighet på en vakker måte. Men hva bør hans kjærlighet få oss til å gjøre? Bibelen oppfordrer oss til å lære å «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap». (Efeserne 3:19) Som vi har sett, kan evangelieberetningene om Jesu liv og tjeneste lære oss mye om hans kjærlighet. Men å «kjenne Kristi kjærlighet» fullt ut innebærer mer enn å lære hva Bibelen sier om ham.

²¹ Det greske ordet som er oversatt med «kjenne», innebærer å kjenne «i praksis, gjennom erfaring». Når vi viser andre kjærlighet slik Jesus gjorde – ved uselvisk å gi av oss selv for å hjelpe andre, ved å vise medfølelse når de har spesielle behov, og ved å tilgi dem villig – kan vi virkelig forstå hva han følte. På den måten lærer vi ved erfaring å «kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap». Og la oss aldri glemme at jo mer lik Kristus vi blir, jo nærere forhold får vi til vår kjærlige Gud, Jehova, som Jesus etterlignet på en fullkommen måte.