1, 2. Hvorfor er det ofte bra å stille spørsmål?

HAR du lagt merke til hvor spørrelystne barn er? Mange begynner å spørre om ting så snart de har lært å snakke. Med store, vitebegjærlige øyne ser de opp på deg og spør om slike ting som: Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor skinner stjernene? Hvem har lært fuglene å synge? Du prøver å svare så godt du kan, men det er ikke alltid så lett. Selv ditt beste svar kan føre til et nytt spørsmål: Hvorfor det?

² Det er ikke bare barn som stiller spørsmål. Når vi er blitt voksne, fortsetter vi å spørre. Vi gjør det blant annet for å finne veien, for å få vite om farer vi må unngå, eller for å tilfredsstille vår nysgjerrighet. Men det virker som om mange slutter å stille de viktigste spørsmålene man kan stille. De slutter i hvert fall å lete etter svarene.

3. Hvorfor slutter mange å prøve å finne svarene på de viktigste spørsmålene man kan stille?

³ Tenk på spørsmålet på forsiden av denne boken eller de spørsmålene som står i forordet eller  i begynnelsen av  dette kapitlet. Dette er noen av de viktigste spørsmålene vi kan stille. Men det er mange som har gitt opp å prøve å finne svarene. Hvorfor? Står ikke svarene i Bibelen? Jo, men noen synes at de svarene Bibelen gir, er for vanskelige til at de kan forstå dem. Andre er redd for å dumme seg ut når de stiller spørsmål. Og noen sier at det er best å overlate slike spørsmål til prester og andre religiøse ledere. Hva mener du?

4, 5. Nevn noen av de viktigste spørsmålene vi kan stille i livet, og forklar hvorfor vi bør lete etter svarene.

⁴ Du er sikkert interessert i å få svar på de store spørsmålene i livet. Det har utvilsomt hendt at du har lurt på disse spørsmålene: Hva er meningen med livet? Er det et liv etter dette? Hvordan er Gud? Det er bra å stille slike spørsmål, og det er viktig at du ikke gir opp før du har funnet tilfredsstillende, pålitelige svar på dem. Jesus Kristus, som var kjent som en stor lærer, sa: «Fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» — Matteus 7: 7.

⁵ Hvis du ’fortsetter å lete’ etter svarene på de viktigste spørsmålene i livet, vil du oppdage at du kan få mye igjen for det. (Ordspråkene 2: 1—5) Uansett hva andre kan ha sagt til deg, så er det svar å få, og du kan finne dem — i Bibelen. Disse svarene går det fint an å forstå. Dessuten kan de gi både håp og glede. Og de kan hjelpe deg til å leve et godt liv her og nå. La oss begynne med å se på et spørsmål som mange funderer på.

6. Hvorfor mener mange at Gud ikke bryr seg om at mennesker har det vondt?

⁶ Mange mener at svaret på det spørsmålet er ja. De tenker som så at hvis Gud hadde brydd seg om oss, ville verden ha sett helt annerledes ut. Vi lever jo i en verden som er full av krig, hat og elendighet. Og på det personlige  plan opplever vi sykdom, lidelser og dødsfall i familien. Mange sier derfor: «Hvis Gud hadde brydd seg om oss og problemene våre, hadde han ikke da hindret slike ting?»

7. a) Hvordan har noen religiøse ledere fått mange til å tro at Gud er hard og ufølsom? b) Hva er det Bibelen lærer om de vanskelighetene vi opplever?

⁷ Noe som kan gjøre det vanskeligere å forstå dette spørsmålet, er at prester og predikanter noen ganger får folk til å tro at Gud er hard og ufølsom. Hvordan får de folk til å tro det? Når det har skjedd noe tragisk, sier de kanskje at det var Guds vilje. De gir i virkeligheten Gud skylden for det forferdelige som skjer. Er det dette som er sannheten om Gud? Hva lærer Bibelen? I Jakob 1: 13 finner vi dette svaret: «La ingen si når han blir prøvd: ’Jeg blir prøvd av Gud.’ For Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting.» Så det er aldri Gud som står bak det vonde og triste vi ser i verden rundt oss. (Job 34: 10—12) Sant nok tillater han at det skjer vonde ting. Men det er stor forskjell på å tillate noe og å være årsak til det.

8, 9. a) Hvordan kan vi illustrere forskjellen mellom det å tillate det vonde som skjer, og det å være årsak til det? b) Hvorfor ville det være urettferdig av oss å kritisere Gud for at han har tillatt menneskene å gå sine egne veier?

⁸ Vi kan belyse det med et eksempel. Tenk deg en klok og kjærlig far som har en voksen sønn som ennå ikke har flyttet hjemmefra. Sønnen kommer på kant med foreldrene og bestemmer seg for å flytte, og faren hindrer ham ikke i å gjøre det. Sønnen lever et dårlig liv og kommer opp i vanskeligheter. Er det farens skyld at sønnen har fått problemer? Nei. (Lukas 15: 11—13) Det forholder seg på lignende måte når det gjelder Gud og menneskene. Gud har ikke hindret mennesker når de har valgt å leve et dårlig liv, men han er likevel ikke årsak til de problemene de har fått som følge av det. Det er klart at det ville være urettferdig å gi Gud skylden for alle de problemene menneskene har.

 ⁹ Gud har gode grunner for å tillate at menneskene følger en dårlig kurs i livet. Som vår vise og allmektige Skaper er han ikke nødt til å forklare disse grunnene for oss. Men han gjør det likevel, av kjærlighet til oss. Du kan lære mer om disse grunnene i kapittel 11. Men du kan være sikker på at det ikke er Gud som har skylden for de problemene vi har. Han gir oss tvert imot det eneste virkelige håp om en løsning! — Jesaja 33: 2.

10. Hvorfor kan vi stole på at Gud skal rette opp igjen alt det onde som har skjedd?

¹⁰ Noe annet som kan nevnes, er at Gud er hellig. (Jesaja 6: 3) Det vil si at han er ren og uten feil, at det overhodet ikke finnes noe ondt hos ham. Det betyr at vi kan stole fullt og helt på ham. Noe slikt kan vi ikke si om mennesker, som noen ganger blir uhederlige og korrupte. Og vanligvis har ikke engang den hederligste myndighetsperson nok makt til å rette opp igjen den skade som onde mennesker har forårsaket. Men Gud er allmektig. Han kan og skal oppveie alle de skadelige konsekvensene av alt det onde som har rammet menneskene. Når Gud griper inn, skal han gjøre det på en måte som betyr slutten på alt det onde for godt! — Salme 37: 9—11.

11. a) Hvordan ser Gud på urettferdighet? b) Hvordan føler Gud det når vi har det vondt?

¹¹ I mellomtiden kan vi spørre: Hvordan ser Gud på det som skjer i verden og i vårt liv? Bibelen lærer at Gud «elsker rett». (Salme 37: 28) Han er svært opptatt av hva som er rett, og hva som er galt. Han hater all slags urettferdighet. Bibelen sier at Gud «følte seg såret i sitt hjerte» da verden i tidligere tider var full av ondskap. (1. Mosebok 6: 5, 6) Gud har ikke forandret seg. (Malaki 3: 6) Det gjør ham fortsatt vondt å se de lidelsene som mange gjennomgår verden  over. Ja, det smerter ham å se at noen lider. Bibelen sier at han har omsorg for oss. — 1. Peter 5: 7.

12, 13. a) Hvorfor har vi slike gode egenskaper som kjærlighet, og hvordan ser vi derfor på forholdene i verden? b) Hvorfor kan du være sikker på at Gud kommer til å gjøre noe med problemene i verden?

¹² Det er også en annen grunn til at vi kan være sikker på at det gjør Gud vondt å se lidelser. Bibelen lærer at menneskene ble skapt i Guds bilde. (1. Mosebok 1: 26) Det vil si at vi har gode egenskaper fordi Gud har gode egenskaper. Plager det deg å se uskyldige mennesker lide? Hvis det gjør deg vondt å se slik urettferdighet, kan du være sikker på at Gud reagerer enda sterkere på det.

¹³ Noe av det beste ved oss mennesker er at vi har evnen til å vise kjærlighet. Også dette forteller oss noe om Gud. Bibelen lærer at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Vi viser kjærlighet fordi Gud gjør det. Ville ikke din kjærlighet motivere deg til å gjøre slutt på lidelsene og urettferdigheten i verden, hvis du hadde hatt makt til det? Det er klart. Du kan være like sikker på at Gud vil sette en stopper for lidelsene og urettferdigheten. De løftene som er nevnt i forordet til denne boken, er ikke tomme løfter som bare gir oss urealistiske forhåpninger. Det er helt sikkert at Guds løfter blir oppfylt! Men for at du skal få tro på disse løftene, trenger du å vite mer om den Gud som har kommet med dem.

14. Hva er Guds navn, og hvorfor bør vi bruke det?

¹⁴ Hvis du vil at noen skal bli kjent med deg, forteller du sikkert hva du heter. Har Gud et navn? Mange religioner lærer at hans navn er «Gud» eller «Herren». Men dette er ikke egennavn. Det er titler, akkurat som «konge» og «president». Bibelen lærer at Gud har mange titler. «Gud» og «Herren» er to av dem. Men Bibelen lærer også at Gud har et personlig navn: Jehova. I Salme 83: 18 står det: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele  jorden.» Hvis dette navnet ikke står i den bibeloversettelsen du bruker, kan du lese tilleggsartikkelen «Guds navn — hvorfor det bør brukes, og hva det betyr», som forklarer hvorfor det er slik. Faktum er at Guds navn forekommer flere tusen ganger i gamle bibelhåndskrifter. Så det er tydelig at Jehova ønsker at du skal kjenne hans navn og bruke det. På en måte bruker han Bibelen for å presentere seg for deg.

15. Hva ligger det i navnet Jehova?

¹⁵ Det navnet Gud har gitt seg selv, betyr noe spesielt. Hans navn, Jehova, rommer den tanke at han kan oppfylle et hvilket som helst løfte han kommer med, og at han kan gjennomføre alt han bestemmer seg for. * Guds navn er derfor unikt. Det er bare én som med rette kan bære dette  navnet, og det er Jehova Gud, for han er unik på en rekke måter. Hvordan kan vi si det?

16, 17. Hva lærer vi om Jehova av disse titlene: a) «Den Allmektige»? b) «evighetens Konge»? c) «Skaperen»?

¹⁶ I Salme 83: 18, som er sitert ovenfor, ble det sagt om Jehova: «Du alene er Den Høyeste.» Det er også bare Jehova som blir omtalt som «Den Allmektige». I Åpenbaringen 15: 3 står det: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge.» Tittelen «Den Allmektige» lærer oss at Jehova er den mektigste som finnes. Ingen kan måle seg med ham når det gjelder makt; han er suveren. Og tittelen «evighetens Konge» minner oss om at Jehova er unik også på en annen måte. Han er den eneste som alltid har eksistert. I Salme 90: 2 leser vi: «Fra uavgrenset tid til uavgrenset tid er du Gud.» Det vil si at han er fra evighet til evighet. Er du enig i at dette er en tanke som vekker ærefrykt?

¹⁷ Jehova er også unik på den måten at det bare er han som er Skaperen. I Åpenbaringen 4: 11 står det: «Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» Alt du kan tenke på — fra de usynlige åndeskapningene i himmelen til stjernene på nattehimmelen, til frukten på trærne og fisken i havet og elvene — alt sammen eksisterer fordi Jehova har skapt det!

18. Hvorfor føler noen at det er umulig for dem å nærme seg Gud, men hva lærer Bibelen?

¹⁸ Noen som leser om Jehovas enestående egenskaper, føler at han er for stor eller opphøyd til at de noen gang kan komme i et nært forhold til ham eller i det hele tatt bety noe for ham. Men er det riktig å tenke slik? Bibelen lærer noe helt annet. Den sier om Jehova at «han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes  gjerninger 17: 27) Bibelen sier til og med: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — Jakob 4: 8.

19. a) Hvordan kan vi komme i et nært forhold til Gud, og hva vil det føre til? b) Hvilke av Guds egenskaper setter du størst pris på?

¹⁹ Hvordan kan du komme i et nært forhold til Gud? Ved å fortsette å gjøre det du gjør akkurat nå — å lære om Gud. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Ja, Bibelen sier at det å lære om Jehova og Jesus fører til «evig liv»! Som vi har vært inne på, lærer Bibelen at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 16) Han har også mange andre gode og tiltalende egenskaper. Bibelen sier for eksempel at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) Han er «god og rede til å tilgi». (Salme 86: 5) Han er tålmodig. (2. Peter 3: 9) Han er lojal. (Åpenbaringen 15: 4) Etter hvert som du leser mer i Bibelen, vil du se at Jehova har vist at han har disse og mange andre gode egenskaper.

20—22. a) Er det umulig for oss å komme i et nært forhold til Gud, siden vi ikke kan se ham? Begrunn svaret. b) Hva kan det være at noen velmenende personer prøver å gjøre, men hvordan bør du reagere?

²⁰ Fordi Gud er en usynlig ånd, kan du ikke se ham. (Johannes 1: 18; 4: 24; 1. Timoteus 1: 17) Men ved hjelp av Bibelen kan du lære hans personlighet å kjenne. Som salmisten David sa, kan du «se hans velvilje». (Salme 27: 4, NO; Romerne 1: 20) Jo mer du lærer om Jehova, jo mer virkelig vil han bli for deg, og desto større grunn får du til å elske ham og føle deg nær knyttet til ham.

²¹ Du vil etter hvert forstå hvorfor Bibelen lærer oss å tenke på Jehova som vår Far. (Matteus 6: 9) Det er ikke bare det at vi har fått livet av ham, men han vil også at vi skal få et så godt liv som mulig — akkurat slik en kjærlig far  ønsker for sine barn. (Salme 36: 9) Bibelen lærer dessuten at vi mennesker kan bli Jehovas venner. (Jakob 2: 23) Du kan også bli en venn av universets Skaper!

²² Etter hvert som du leser mer i Bibelen, vil du kanskje erfare at noen velmenende personer prøver å få deg til å slutte å gjøre det. Kanskje de er redd for at du skal gå over til en annen tro. Men ikke la noen hindre deg i å utvikle det beste vennskap du noen gang kan ha.

23, 24. a) Hvorfor bør du fortsette å stille spørsmål om det du lærer? b) Hva handler det neste kapitlet om?

²³ Du vil naturlig nok støte på ting du ikke forstår med én gang. Kanskje du synes det er flaut å spørre om hjelp til å forstå, men spør likevel. Det kan kreve ydmykhet, men Jesus sa at det er bra å være ydmyk, som et lite barn, som jo stiller mange spørsmål. (Matteus 18: 2—4) Gud vil at du skal finne svarene. I Bibelen blir noen som var ivrige etter å lære om Gud, rosende omtalt. De undersøkte Skriftene nøye for å finne ut om det de lærte, var sant. — Apostlenes gjerninger 17: 11.

²⁴ Den beste måten å lære om Jehova på er å undersøke Bibelen. Den er forskjellig fra alle andre bøker. På hvilke måter? Det handler det neste kapitlet om.