Skip to content

Skip to table of contents

ONGETERUICH ME A ONGEDEI EL BLIONGEL

A Osengel a Dios el Kirel a Klengar

A Osengel a Dios el Kirel a Klengar
  • Ngua ngera osengel a Dios el kirel a klengar?

  • Ngua ngera osengel a Dios el kirel a omelecheb er a rengalek?

  • Ngmekera dolecholt a omengull el kirel a klengar?

1. Ngtecha ulemeob a rokui el dingar?

A PROFET el Jeremia a dilu el kmo: “Ngdi RUBAK a meral Dios. Ingii a ngar el Dios.” (Jeremia 10:10) Me nguaisei, a Jehovah el Dios a ngike el Ulemeob a rokui el dingar. A rechanghel a dilu er ngii el kmo: “Ele kau a mileob a rokui el tekoi, e uleltirakl a tekingem e ng dilubech el mlor ngii a klengar er ngii.” (Ocholt 4:11) Ngar er a cheliteklel el oldanges er a Dios, e a King el David a dilu el kmo: “Kau a uchelel a rokui el klengar.” (Psalm 36:9) Me a klengar a sengk el mla er a Dios.

2. Ngerang meruul a Dios el oltekau a klengar er kid?

2 A Jehovah a dirrek el oltekau a klengar er kid. (Rellir 17:28) Ngomeskid a keled, me a imeled, me a eolt el douteliil, me a chutem el dekiei er ngii. (Monguiu er a Rellir 14:15-17.) Ngmeruul er tiang el ngar er a rolel e ngsebeched el oldeu a rengud er a klengar. Engdi a bo el cherrungel a deuil a rengud er a klengar, e ngkired el mo mesuub a llechul a Dios e mo olengesenges.​—Isaia 48:17, 18.

DOLECHOLT A OMENGULL EL KIREL A KLENGAR

3. Ngmle ua ngera osengel a Dios el kirel a okodellel a Abel?

3 A Dios a soal a dolecholt a omengull el kirel a klengar er kid me a klengar er a rebebil. El uai tiang, a ngelekel a Adam me a Eva er a Kain a kmal mlo kesib a rengul er a ochellel er a Abel. Me a Jehovah a ulemeklatk er ngii el kmo a ngesechel a rengul a sebechel el choitikikii el mo er a klengit. Engdi a Kain a dimlak lorrenges me tia mlo uchul e ng ‘milekodir ochellel er a Abel.’ (Genesis 4:3-8) Me a Jehovah a kilebsengii el kirel a okodellel a ochellel.​—Genesis 4:9-11.

4. Ngar er a Llach er a Moses, e ngmilekera Dios er a lolisiich el kmo ngkirel mo melemalt a osenged el kirel a klengar?

4 Betok el telael el rak er a uriul, e a Jehovah a milsterir a rechad er a Israel a llach el mo olengeseu er tir el mo mesiou er Ngii er a rolel el lekengei er ngii. Aika el llach a lebilsterir el uleak a profet el Moses a uchul me a lebebil er a taem e ngokedongall el kmo Llach er a Moses. A ta er ngii a kmo: “Lak bo momekoad.” (Duteronomi 5:17) Tiang a ullecholt el kmo, a Dios a ulemes er a klengar er a chad el kmal mekreos me ngkirir a rechad el dirrek el mo oba osisiu el uldasu.

5. Ngkirel mo ua ngera osenged el kirel a omelecheb er a rengalek?

5 Me nguaisei, ngdirrek el ngar er a osengel a Dios e ngkmal mekngit a dolai er a klengar er a dirkak lemechell el ngalek. E le Dios a omes a klengar er tir el kmal mekreos. (Monguiu er a Psalm 127:3; Jeremia 1:5.) Me tiang a belkul a kmo, a omelecheb er a rengalek a mekngit.

6. Ngera me ngdiak el kired el ouketui er a rebebil er a rechad?

6 A dolecholt a omengull el kirel a klengar a uldimukl er ngii a doba melemalt el uldasu el kirir a rebebil. A Biblia a kmo: “Ngikel ouketui er a tar ngii a omekoad er a re chad, e kemiu a medengei el kmo ngikel omekoad a diak er ngii a diak a ulebengelel klengar.” (1 Johanes 3:15) Me a lsoad a diak a ulebengelel el klengar e ngkmal kired el chemoit a rokui el uchul a kltui er a chelsel a rengud, e le kltui a uchul a oumesingd el meklou el uldikel el ngar er ngii. (1 Johanes 3:11, 12) Me ngkmal klou a ultutelel a bo dosuub el mo kaubltikerreng.

7. Ngera bebil er a tekoi el loruul a rechad el ngii a diak lochotii a omengull el kirel a klengar?

7 E kuk mekera dochotii a omengull el kirel a klengar er kid? A rechad a diak el sorir el mad, engdi te betok a mo cherur a kodall el tekoi er a omilil me a ongelaod a uchul. El uai tiang, te betok el chad a melamech a dekool, e melamech a buuch, me a lechub e te ousbech a mekngit el kar, el di kirel a omilil me a deuil a rengrir. Aika el tekoi a tomall a bedenged e sebechel el mo uchul a kodelled. Me a chad el blechoel el ousbech aikang a diak lomes er a klengar el ua lechedaol. Aika el omeruul a dirrek el diak leklikiid er a osengel a Dios. (Monguiu er a Rom 6:19; 12:1; 2 Korinth 7:1.) Me a dosiou er a Dios er a rolel el lekengei er ngii, e ngkmal kired el chemoit a chouaika el omeruul. Me alta e ngmeringel er kid el meruul el uaisei, engdi a Jehovah a sebechel el meskid a ngeso el dousbech. Ngdirrek el dmeu a rengul el mesekid el kerekikl a klengar er kid e le kid el omes er a klengar el mekreos el sengk el mla er ngii.

8. Ngera uchul me ngkired el blechoel el kerekikl a tekoi el doruul me ngdiak a tellemall el duubech?

8 Me a dolecholt a omengull el kirel a klengar, e kede blechoel el kerekikl a tekoi el doruul me lak bo luchul a tellemall. Ngdiak bo demeterekakl me a diak bo doruul a tekoi el mo cherur a kodall el di kirel a tametereng. Kede mengeroid er kid er a terrekakl el bekall me a kengaol me a lechub e ngkdekudel el rolel a klekool, el ua aike el klekool el dengar er a kedidai e melechesokl el meriou. (Mateus 4:5-7) A llechul a Dios el mo er a rechad er a Israel er a irechar a kmo: “Sel momekedechor er a beches el blai [el di melemalt a chedoel], e ke loia sersel a chedoel el meliuekl, me ng diak bo le telemellem a le rebet a chad er ngii el mad.” (Duteronomi 22:8) Me a doltirakl er tia el omellach, e ngkirel a tekoi er a blid el ua stairs el ungil kltmokl me a chad lak bo lubuu me a lechub e lekoll el mesibas el metemall. A lengar er ngii a mlim, e ngkirem el kerekikl er ngii me ngdiak demekesakl a domekall er ngii. Ngdiak el kirem el mecherei a blim me a lechub a mlim me bo el uchul a telemellem kau me a rebebil.

9. A lsekum kede olecholt a omengull el kirel a klengar, e ngkirel el mo ua ngera omerelled el mo er a charm?

9 E kuk mekerang a klengar er a charm? Ngdirrek el kmal chedaol er a osengel a Ulemeob. A Dios a kongei a domekoad a charm el mo kall me a bail, me a lechub e kede omekerreu er kid er a charm el sebechel el mo tomellid. (Genesis 3:21; 9:3; Exodus 21:28) Engdi a lsekum e kede omekcharm a charm me a lechub e domekoad el di klekool a uchul, e tia diak el kengei er ngii a Dios. Ngdirrek el ochotii el kmo, ngkmal diak domes er a klengar el kmo ngchedaol.​—Osisechakl 12:10.

DOLECHOLT A OMENGULL EL KIREL A RASECH

10. Ngmilekerang a Dios e ochotii el kmo a rasech a omtechei er a klengar?

10 Uriul er a Kain a lokodir a Abel, e a Jehovah a dilu er ngii el kmo: “A rsechel ochellem a oldiu el ngar a chutem el mer ngak.” (Genesis 4:10) A Dios er a lolekoi el kirel a rsechel a Abel, e ngmillekoi el kirel a klengar er ngii. A Kain a ngiluu a klengar er a Abel, me ngmle kirel el mo obals. Me ngua dedu el kmo, a rsechel me a lechub a klengar er a Abel a lilangel el mo er a Jehovah me bo lomeklemalt er a tekoi el rirellii a Kain. A Jehovah a liluut el ochotii el kmo a rasech a ulemtechei er a klengar er a uriul er a Ieleb er a taem er a Noah. Uchei er a Ieleb, e a rechad a di milengang a rodech, me a iasai, me a mungi, me a rua miich. Engdi a uriul er a Ieleb, e a Jehovah a dilu er a Noah me a rengelekel el kmo: “Chelechang e ng sebechem el mengang a rokui el charm ma dellomel; ele kmla meskau el kirel kelem.” Me nguaisei, engdi ngar er ngii a tekoi el lullekebai er ngii a Dios. Ngdilu er tir el kmo: “Ngar ngii a tal kall el diak le kiriu el menga er ngii, el ngii el kall a techel a charm el ngar ngii a rsechel, ele rasech a uchul a klengar.” (Genesis 1:29; 9:3, 4) Me ngbleketakl el kmo, a klengar me a rasech a di osisiu er a osengel a Jehovah.

11. Ngulemuchel er a taem er a Noah e ngera el usbechel a rasech a lullekebai er ngii a Dios?

11 Ke dolecholt a omengull el kirel a rasech sel lak donga er ngii. Ngar er a llach el lebilsterir a rechad er a Israel, e a Jehovah a dilu el kmo: “Ngdi diak monga rasech er sel mongang er ngii el techel a charm, ele klengar a ngar a rasech me ng diak le kiriu el menga er a klengar el uldak er a techel a charm. Ngdiak monga rasech. Kom ochebelii er a chutem el di ua ralm.” (Duteronomi 12:23, 24) Me a llach el Dios a milsa Noah er a bekord el 800 el rak er a uchei el kmo ngdiak monga rsechel a charm, a dirk luleltaut er ngii. Ngsebeched el bleketakl el mesa osengel a Jehovah el kmo: A remesiungel a mle subed a longa techel a charm engdi dimlak el kirir el menga rsechel. Ngmle kirir el oiitel a rsechel el mo er a chutem, el ua lebelkul a kmo te olluut er a klengar er ngii el charm el mo er a Dios.

12. Sera taem er a rekot el Kristiano, e ngera el llach el kirel a rasech a mlo er ngii el uleak a chedaol reng er a Dios a ngar er ngii a belkul er chelechang?

12 A osisiu el llach a mo er a Rekristiano. Sera taem er a rekot el Kristiano e a rechapostol me a rebebil er a rechad el uluungerachel er a rulebengkel a Jesus a mlo kldibel el mlo melib el kmo, ngngera el llach a mle kirir a rokui el ongdibel er a Rekristiano el mo oltirakl. Me ngmeltib el kmo: “Ng di mle ungilbesul er kemam ma Chedaol Reng a lak kim omekcharm er kemiu el mo oltirakl a lmuut el bebil er a tekoi me ng di ikal meklou a belkul el tekoi el kmo, lak monga kall el mlodars el mor a bleob el chelid, e lak monga rasech, e lak monga charm el ulebeng a telil, e lak bor a deleboes.” (Rellir 15:28, 29; 21:25) Me ngkmal kired el melemolem el omekiai er kid er a rasech. Ngar er a osengel a Dios, e tia kmal di uai a domekiai er kid er a omengull el bleob me a lechub a deleboes el omeruul.

A lsekum a toktang a dmu er kau el kmo ngkirem el omekiai a rrom, e ke mo melai er ngii er a IV?

13. Ka momekesiu er a uchul me a llach el mo omekiai a rasech a uldimukl er ngii a tekoi er a oidel a rasech.

13 A llach el kirel a domekiai a rasech nguldimukl er a oidel a rasech? Chochoi. Ngsebeched el omekesiu er ngii el uai tiang: Ulekum a toktang a dilu er kau el kmo ngkirem el omekiai a rrom. Tiang belkul a kmo ngdiak el sebechem el melim er ngii engdi ngsebechem el melai er ngii er a IV? Ngkmal diak! Me a domekiai a rasech e ngbelkul a kmo ngdiak dekengei a oidel a rasech.

14, 15. Ngmo mekerang a Kristiano a lsekum a toktang a mo dmu er ngii el kmo ngkirel el mo ousbech a oidel a rasech? E ngera uchul?

14 Engdi ngkuk mekerang a lsekum a Kristiano a kmal klou el telemall me a lechub e ngousbech er a klou el botk, e a toktang a kmo ngkirel lousbech a rasech e le lak e ngmad? Ngulterekokl el diak el soal el mad. Ngomes er a klengar er ngii el kmal mekreos el sengk el mla er a Dios me ngkongei a bebil er a bedengel a ukeruul el mo olsobel er a klengar er ngii, engdi ngdiak el bo el kengei a mekngit el usbechel a rasech. Ngmo osiik a kakerous el ukeruul el ngar er ngii e kongei aike el klekedall el sebeched el ousbech el lomtechei a rasech.

15 A Kristiano ngmo melemall a llechul a Dios el mo olsobel er a klengar er ngii? A Jesus a dilu el kmo: “Ngikel soal el olsobel er a klengar er ngii a mo oridii; e ngdi ngikel oridii a klengar er ngii el ngak a uchul a mo metik er ngii.” (Mateus 16:25) Ngkmal diak el soad el mad. Engdi a dolemall a llechul a Dios e dolasem el olsobel a klengar er kid er chelechang, e ke doridii a techelled el mo kiei el diak a ulebengelel. Me ngbai olechotel a llomeserreng a dotuil a klaumerang er kid er a melemalt el llechul a Dios e bo lulterekokl a rengud el kmo, a lsekum e kede oridii a klengar er kid er chelechang e ngike el Omeskid a Klengar a mo lotkid er a taem er a okiis, e mo olutii a klengar er kid el ngii a mekreos el sengk.​—Johanes 5:28, 29; Hebru 11:6.

16. A remesiungel a Dios te ua ngera osengir el kirel a rasech?

16 A remesiungel a Dios er chelechang a kmal blak a rengrir el oltirakl a ulekrael er Ngii el kirel a rasech. Te kmal diak el kengei el mo menga ngii di el kall el ngar er ngii a rasech er ngii. E diak el kengei a usbechel el ngar er a ukeruul er tir. * Te oumerang el kmo ngike el Ulemeob a rasech a medengei a ungil el kirir. Kau ke oumerang er tiang?

A DI TA EL MELEMALT EL USBECHEL A RASECH

17. Ngera sel di ta el usbechel a rasech el lekilengei er ngii a Jehovah er a temir a rechad er a Israel er a irechar?

17 Ngar er a Llach er a Moses el bilsterir a rechad er a Israel er a irechar, e a Jehovah a millisiich er a di ta el melemalt el usbechel a rasech. Ngdilu el kmo: “A klengar er a bek el outeliil a ngar a rasech ma uchul ma RUBAK a dilu el kmo a rokui el rasech a mo moiitel er a olengetongel el mo melai a kngterir a re chad el mengeroid. Ma rasech el ngii a klengar a melai a klengit el mo cheroid.” (Levitikus 17:11) Me a rechad er a Israel sel lebo er a klengit, e ngmle sebechir el nguu a klausubes el oeak a lolenget a charm e lengai a bebil er a rsechel el locha er a olengetongel er a chedaol el tento. E a uriul er a lemeteketek a templo, e te mlo melenget er a olengetongel el mla er a templo er a Dios. Me a di ta el melemalt el usbechel a rasech a mla er a chouaisei el omelenget.

18. Ngera el klengeltengat a sebeched el ngmai el oeak a mloiitel el rsechel a Jesus?

18 A remera el Kristiano a diak el ngar er a cheungel a Llach er a Moses, me ngdiak lolenget a charm el diak lolecha rsechel er a olengetongel. (Hebru 10:1) Engdi, a usbechel a rasech el ngar er a olengetongel er a temir a rechad er a Israel er a irechar a millutk el kirel sel mekreos el tengetengel a Ngelekel a Dios, er a Jesus Kristus. Me ngua dulsuub er a 5 el Bliongel, a Jesus a uldersii a klengar er ngii er a klechad el kired er sera lekengei me bo lemoitel a rsechel el tenget. Me sera lemokiis el mo er sel dimla blekerdelel a klengar er ngii er a eanged e ngmlo er a medal a Dios el oba sel char er a mloiitel el rsechel el mo olubet el di mle ta el taem el lodersii. (Hebru 9:11, 12) Tiang a kiltmeklii a uchetemel a klausubes er a klengit, e milekengii a techall el mo sebeched el mo nguu a diak a ulebengelel el klengar. (Mateus 20:28; Johanes 3:16) Me kede kmal mesa klungel a ultutelel a usbechel a rasech el ngar tia el rolel! (1 Petrus 1:18, 19) Me ngdi oeak a klaumerang er kid er tia el mloiitel el rsechel a Jesus e ngsebeched el mo suobel.

Ngmekera mochotii el kmo ke omes er a klengar me a rasech el kmal chedaol?

19. Ngera kired el meruul er ngii me lak bo dechelsechusem er a ‘rsechir a rokui’ el chad?

19 Kede kmal oba klou el omereng el saul el mo er a Jehovah el Dios el kirel a mekreos el klengar er kid. Me tia ngdiak el rellid el mo soad el ouchais er a rebebil el kirel a techall el mo nguu a diak a ulebengelel el klengar el oeak a klaumerang er kid er a tengetengel a Jesus? A uldesuel a Dios el kirel a klengar er a rechad a kirel rullid el mo meruul er tia el tekoi el oba klemeriarreng me a blakerreng. (Monguiu er a Esekiel 3:17-21.) Me a dekerekikl el meruul er tia el ngerachel, e ngmo sebeched el mo ua apostol el Paulus el dilu el kmo: “Ngdiak a ngerechelek ra rsechiu el rokui, ele ngdimlak kulechib er ngak el olecholt er kemiu ra telbilel a rengul a Dios el rokir.” (Rellir 20:26, 27, BT) A douchais er a rechad el kirel a Dios me a moktek er ngii a kmal ungil el rolel e kede ochotii el kmo, kede omes er a klengar me a rasech el kmal chedaol.

^ par. 16 Kirel a omesodel a klekedall el ousbech el omtechei a rasech, e momes er a bliongel el dai er ngii a kmo, “Quality Alternatives to Transfusion” el ngar er a babier el How Can Blood Save Your Life? el ultebedii a Resioning er a Jehovah.