HVORDAN er Salme 83: 18 (eller 83: 19 i flere bibeloversettelser) oversatt i den utgaven av Bibelen som du bruker? Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter gjengir verset på denne måten: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Flere andre bibeloversettelser har en lignende ordlyd. Men det er også mange oversettelser som ikke har med navnet Jehova og i stedet bruker slike titler som «Herren» og «Den Evige». Hva skal det egentlig stå i dette verset? En tittel eller navnet Jehova?

I dette verset er det tale om et navn. På hebraisk, som en stor del av Bibelen opprinnelig ble skrevet på, står det her et unikt egennavn. Det er skrevet med de hebraiske bokstavene ,יהוה som svarer til JHWH. På norsk har den vanlige gjengivelsen av dette navnet tradisjonelt vært «Jehova». Står dette navnet bare i ett vers i Bibelen? Nei. I De hebraiske skrifters grunntekst forekommer det nesten 7000 ganger!

Hvor viktig er Guds navn? Tenk over den mønsterbønnen som Jesus Kristus lærte disiplene. Den begynner slik: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Senere bad Jesus til Gud: «Far, herliggjør ditt navn.» Da svarte Gud fra himmelen: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» (Johannes 12: 28) Det er tydelig at Guds navn er svært betydningsfullt. Hvorfor har da noen oversettere utelatt dette navnet i sine bibeloversettelser og erstattet det med titler?

Det ser ut til at det er to hovedgrunner. For det første hevder mange at navnet ikke bør brukes fordi vi i dag ikke vet hvordan det opprinnelig ble uttalt. Bibelhebraisk ble skrevet uten vokaler. Det er derfor ingen i dag som med sikkerhet kan si akkurat hvordan folk i bibelsk tid uttalte JHWH. Men burde dette hindre oss i å bruke Guds navn? I bibelsk tid kan navnet Jesus ha blitt uttalt Jesjua eller muligens Jehosjua — ingen kan vite  det helt sikkert. Likevel bruker folk verden over forskjellige former av navnet Jesus i vår tid og uttaler det på den måten som er vanlig på deres språk. De har ikke noen betenkeligheter med å bruke navnet bare fordi de ikke vet hvordan det ble uttalt i det første århundre. Slik er det også med ditt eget navn. Hvis du drar til et annet land, vil du sannsynligvis oppdage at navnet ditt høres helt annerledes ut på et fremmed språk. Det at det er uvisst hvordan Guds navn ble uttalt i gammel tid, er derfor ingen grunn til å la være å bruke det.

En annen grunn som ofte oppgis som forklaring på at Guds navn blir utelatt i bibeloversettelser, henger sammen med en gammel jødisk tradisjon. Mange jøder mener at Guds navn aldri må uttales. Denne oppfatningen er tydeligvis bygd på en feiltolkning av en bibelsk lov som sier: «Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte, for Jehova kommer ikke til å la den være ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.» — 2. Mosebok 20: 7.

Denne loven forbyr misbruk av Guds navn. Men forbyr den respektfull bruk av hans navn? Nei. De som skrev Bibelens hebraiske skrifter («Det gamle testamente»), var trofaste menn som overholdt den Loven Gud hadde gitt israelittene. Og de brukte Guds navn ofte. De tok det for eksempel med i mange salmer som ble sunget høyt av store grupper som lovpriste Jehova Gud. Jehova kom til og med med et direkte påbud om at de som tilbad ham, skulle påkalle hans navn, og de som var trofaste, gjorde det. (Joel 2: 32; Apostlenes gjerninger 2: 21) Kristne i vår tid trenger derfor ikke å ha noen betenkeligheter med å bruke Guds navn på en respektfull måte. De har all grunn til å bruke det, slik Jesus også utvilsomt gjorde. — Johannes 17: 26.

Når bibeloversettere erstatter Guds navn med titler, begår de en alvorlig feil. De får Gud til å virke fjern og upersonlig, mens Bibelen oppfordrer mennesker til å utvikle et ’fortrolig vennskap med Jehova’. (Salme 25: 14) Tenk på en fortrolig venn du har. Hvor nær ville du egentlig ha stått din venn hvis du aldri hadde fått vite hva han eller hun het? Slik er det også med vårt forhold til Gud. Hvordan kan folk komme i et nært forhold til Gud når hans navn, Jehova, blir holdt skjult for dem? Og når Guds navn ikke blir brukt, får folk heller ikke kjennskap til den  usedvanlige betydningen av dette navnet. Hva betyr så Guds navn?

Gud selv forklarte hva hans navn betyr, for sin trofaste tjener Moses. Han sa: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» (2. Mosebok 3: 14) Rotherhams oversettelse gjengir dette på denne måten: «Jeg Skal Bli hva som helst jeg ønsker.» Jehova kan altså bli hva som helst som er nødvendig for at han skal gjennomføre sine hensikter.

Tenk deg at du kunne bli hva som helst du hadde lyst til å bli. Hva ville du gjøre for vennene dine? Hvis en av dem ble alvorlig syk, kunne du bli en dyktig lege og gjøre den syke frisk igjen. Hvis en annen led et økonomisk tap, kunne du bli en rik velgjører og løse problemet. Men i virkeligheten er det jo grenser for hva du kan bli. Slik er det med oss alle. Jehova, derimot, kan bli hva som helst som er nødvendig for at han skal kunne oppfylle sine løfter, noe du vil bli forundret over å se etter hvert som du studerer Bibelen. Og han er glad for å kunne bruke sin makt til å hjelpe dem som elsker ham. (2. Krønikebok 16: 9) Disse enestående sidene ved Jehovas personlighet ser man ikke når man ikke kjenner hans navn.

Det er tydelig at Jehovas navn hører hjemme i Bibelen. Det at vi vet hva navnet betyr, og bruker det fritt i vår tilbedelse, vil i høy grad bidra til at vi kommer i et nærere forhold til vår himmelske Far, Jehova. *