VERDEN over er det en rekke populære religiøse og ikke-religiøse tradisjoner og skikker som blir fulgt i forbindelse med feiringen av visse dager og høytider. De fleste av dem skriver seg ikke fra Bibelen. Hvor skriver de seg fra da? Hvis du går på et bibliotek og ser i forskjellige oppslagsverk, kan du finne interessante opplysninger om opprinnelsen til feiringen av forskjellige dager og høytider. Her er noen få eksempler.

Påske. I kristenheten blir påsken feiret til minne om Jesu død og oppstandelse. Men det er mange hedenske skikker som i tidens løp er blitt knyttet til påskefeiringen. Familieboka  (2. utgave, 1952, bind VII, side 203) sier: «Mange skikker og seremonier fra hedensk tid går igjen i kristne påskeskikker. . . . I Vest-Europa er det særlig fruktbarhets-riter og andre skikker i forbindelse med våren og naturens våknende liv som er trukket inn i påskefeiringen. Livet i konsentrert form er egget, og påske-egget spiller en viktig rolle i påskefeiringen i alle land. Harens store fruktbarhet er årsaken til at begrepet påskehare er oppstått.» *

Nyttårsfeiring. Datoen for nyttårsfeiringen og hvilke skikker som følges, varierer fra land til land. Et leksikon sier om opprinnelsen til nyttårsfeiringen i Vesten: «Den romerske statsmannen Julius Cæsar fastsatte 1. januar som nyttårsdag i år 46 f.Kr. Romerne viet denne dagen til Janus, portenes og dørenes gud og guden for all begynnelse. Måneden januar fikk navn etter Janus, som hadde to ansikter — ett som så framover, og ett som så bakover.» (The World Book Encyclopedia) Nyttårsfeiringen skriver seg altså fra hedenske tradisjoner.

Halloween. «Elementer fra de skikkene som blir forbundet med Halloween, kan spores tilbake til en druidisk seremoni i førkristen tid [druider: keltisk presteskap]. Kelterne holdt høytider for to viktige guder — en solgud og en gud for de døde . . . , hvis høytid ble feiret 1. november, da kelternes nyttår begynte. Høytiden til minne om de døde ble litt etter litt innlemmet i kristne ritualer.» — The Encyclopedia Americana.

Feiring av andre dager og høytider. Vi kan ikke her komme inn på alle høytider, tradisjoner og skikker som er vanlige verden over. Men feiringer som innebærer at en opphøyer mennesker eller menneskelige organisasjoner, er noe Jehova ikke godkjenner. (Jeremia 17: 5—7; Apostlenes gjerninger 10: 25, 26) Husk også at opprinnelsen til religiøse høytider har betydning for om Gud godkjenner dem eller ikke. (Jesaja 52: 11; Åpenbaringen 18: 4) De bibelske prinsippene som er nevnt i kapittel 16 i denne boken angående religiøse høytider, vil også hjelpe deg til å avgjøre hvordan Gud ser på feiringer av ikke-religiøs natur.