1, 2. Hvilken plan la Bileam med tanke på å påføre Jehovas folk skade?

FISKEREN går ned til den beste fiskeplassen sin. Han ønsker å fange en bestemt type fisk. Han velger et agn og kaster snøret ut i vannet. Det går ikke lang tid før snøret blir stramt, stangen bøyer seg, og han sveiver inn fangsten. Med et smil konstaterer han at han har valgt riktig agn.

² I 1473 fvt. prøvde en mann som het Bileam, å finne det riktige «agnet». Den fangsten han var ute etter, var Guds folk, som lå leiret på Moabs sletter, ved grensen til det lovte land. Bileam gav seg ut for å være en profet for Jehova, men i virkeligheten var han bare en grådig mann som ble leid til å forbanne Israel. På grunn av Jehovas inngripen klarte han ikke annet enn å velsigne Israel. Likevel var han fast bestemt på å skaffe seg den lovte belønningen, så han tenkte at han kanskje kunne få Gud til å forbanne sitt eget folk, hvis de bare kunne fristes til å begå en alvorlig synd. For å nå det målet kastet Bileam ut «agnet» — de forføreriske unge kvinnene i Moab. — 4. Mosebok 22: 1—7; 31: 15, 16; Åpenbaringen 2: 14.

3. I hvilken grad lyktes Bileam med sin plan?

³ Fungerte denne strategien? Ja, til en viss grad. Tusenvis av israelittiske menn bet på agnet ved å «ha umoralske forbindelser med Moabs døtre». De begynte også å tilbe  moabittiske guder, deriblant den avskyelige Ba’al-Peor, en fruktbarhetsgud, eller sexgud. Som følge av det døde 24 000 israelitter like ved grensen til det lovte land. For en forferdelig tragedie dette var! — 4. Mosebok 25: 1—9.

4. Hvorfor falt tusenvis av israelitter som offer for umoral?

⁴ Hva var det som banet veien for denne ulykken? Mange israelitter hadde utviklet et ondt hjerte ved å trekke seg bort fra Jehova, den Gud som hadde utfridd dem av Egypt, skaffet dem mat i ødemarken og ført dem trygt fram til det lovte land. (Hebreerne 3: 12) Apostelen Paulus skrev om dette: «La oss heller ikke praktisere utukt, slik noen av dem drev utukt, bare for å falle, tjuetre tusen av dem på én dag.» * — 1. Korinter 10: 8.

5, 6. Hvorfor er beretningen om israelittenes synd på Moabs sletter av verdi for oss i dag?

⁵ Guds folk i dag, som står på terskelen til det langt større lovte land, kan lære mye av beretningen i 4. Mosebok. (1. Korinter 10: 11) For eksempel er den sterke fokuseringen på sex i dagens verden en gjenspeiling av moabittenes  holdning, bare i større målestokk. Hvert år er det dessuten tusenvis av kristne som faller som offer for umoral — det samme agnet som israelittene bet på. (2. Korinter 2: 11) Og enkelte som kommer sammen med Guds folk i dag, etterligner Simri, som skamløst førte en midjanittisk kvinne inn i israelittenes leir og tok henne med seg inn i teltet sitt. Disse er blitt en fordervende innflytelse i den kristne menighet. — 4. Mosebok 25: 6, 14; Judas 4.

⁶ Kan du se for deg at du befinner deg på vår tids Moabs sletter? Ser du lønnen — den etterlengtede nye verden — i horisonten? Gjør i så fall ditt ytterste for å bli i Guds kjærlighet ved å følge befalingen: «Flykt fra utukt.» — 1. Korinter 6: 18.

7, 8. Hva er «utukt», og hvordan høster de som praktiserer utukt, det de sår?

⁷ Slik ordet «utukt» (gresk: porneia) blir brukt i Bibelen, beskriver det seksuell omgang utenfor et bibelsk sett gyldig ekteskap. Det omfatter ekteskapsbrudd, prostitusjon og seksuell omgang mellom ugifte personer og dessuten oral og anal sex og seksuell manipulasjon av kjønnsorganene til en person man ikke er gift med. Det innbefatter også slike handlinger mellom personer av samme kjønn og seksuell omgang med dyr. *

⁸ Bibelen levner ingen tvil: De som praktiserer utukt, kan ikke fortsette å tilhøre den kristne menighet og vil ikke få evig liv. (1. Korinter 6: 9; Åpenbaringen 22: 15) De påfører dessuten seg selv stor skade allerede nå i form av tap av tillit og selvrespekt, konflikter i ekteskapet,  samvittighetskvaler, uønsket graviditet, sykdom og til og med død. (Galaterne 6: 7, 8) Hvorfor skulle man slå inn på en kurs som fører til så mye elendighet? Mange tenker dessverre ikke så langt fram når de tar det første gale skrittet — som ganske ofte dreier seg om pornografi.

9. Er pornografi noe harmløst, slik noen mener? Forklar.

⁹ I mange land finner man pornografi i kiosker, på TV og i musikk, og det formelig gjennomsyrer Internett. * Er pornografi noe harmløst, slik noen mener? Absolutt ikke! De som ser på pornografi, kan få for vane å onanere og nære «vanærende seksuelle lyster», som kan føre til avhengighet av sex, fordervede begjær, alvorlige ekteskapsproblemer og også skilsmisse. * (Romerne 1: 24—27; Efeserne 4: 19) En forsker sammenligner sexavhengighet med kreft. «Det fortsetter å vokse og spre seg,» sier han. «Det forsvinner sjelden av seg selv, og det er også svært vanskelig å behandle og helbrede.»

10. På hvilke måter kan vi anvende det prinsippet som er uttrykt i Jakob 1: 14, 15? (Se også rammen « Hvordan jeg fikk styrke til å bli moralsk ren».)

¹⁰ Tenk over det som er nedskrevet i Jakob 1: 14, 15, der det står: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd; og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den død.» Så hvis det dukker opp et galt ønske i ditt sinn, må du straks gå til handling for å bli kvitt det! Hvis du for eksempel uforvarende får se erotiske bilder,  må du raskt se bort, eller slå av datamaskinen, eller bytte TV-kanal. Gjør det som måtte være nødvendig for å unngå å gi etter for et umoralsk begjær, før det blir så sterkt at det får makt over deg! — Matteus 5: 29, 30.

11. Hvordan kan vi vise at vi har tillit til Jehova, når vi kjemper med urette begjær?

¹¹ Det er med god grunn han som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, formaner: «Så død da deres lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse.» (Kolosserne 3: 5) Det kan riktignok være en utfordring å gjøre dette. Men husk at vi har en kjærlig og tålmodig himmelsk Far som ønsker å hjelpe oss. (Salme 68:  19) Vend deg derfor straks til ham når det dukker opp gale tanker i ditt sinn. Be om «kraft som er over det normale», og tving deg til å konsentrere deg om noe annet. — 2. Korinter 4: 7; 1. Korinter 9: 27; se rammen « Hvordan kan jeg overvinne en dårlig vane?»

12. Hva er vårt «hjerte», og hvorfor må vi vokte det?

¹² Vismannen Salomo skrev: «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder.» (Ordspråkene 4: 23) Vårt «hjerte» er vårt indre jeg, det vi virkelig er som menneske i Guds øyne. Det er dessuten Guds vurdering av vårt «hjerte» — ikke det inntrykk andre kan få av oss — som avgjør om vi får evig liv eller ikke. Så enkelt er det. Og så alvorlig er det. For at den trofaste Job ikke skulle se på en kvinne på en upassende måte, inngikk han en pakt, en formell avtale, med sine øyne. (Job 31: 1) Det er virkelig et godt eksempel for oss. En av salmistene gav uttrykk for den samme innstillingen da han bad: «Vend mine øyne bort fra å se på det som er verdiløst.» — Salme 119: 37.

13. Hvem var Dina, og hvorfor var hennes valg av venner uklokt?

¹³ Som vi så i kapittel 3, kan våre venner ha sterk innflytelse på oss, i god eller dårlig retning. (Ordspråkene 13: 20; 1. Korinter 15: 33) Tenk på eksemplet med Dina, en datter av patriarken Jakob. (1. Mosebok 34: 1) Trass i at Dina hadde fått en god oppdragelse, var hun uklok nok til å pleie vennskap med kanaaneiske jenter. I likhet med moabittene var kanaaneerne kjent for å være umoralske. (3. Mosebok 18: 6—25) For kanaaneiske menn, deriblant Sikem — «den som nøt størst ære» i sin fars husstand — framstod Dina som et lovlig bytte. — 1. Mosebok 34: 18, 19.

14. Hvordan førte Dinas valg av venner til tragedie?

 ¹⁴ Dina hadde sannsynligvis ikke seksuell omgang i tankene da hun traff Sikem. Men han gjorde det som de fleste kanaaneere så på som naturlig når de seksuelle følelser ble vakt. Om Dina gjorde motstand i siste øyeblikk, hadde det lite å si, for han ’tok henne’ og «krenket henne». Det ser ut til at Sikem senere «ble forelsket» i Dina, men det forandret ikke noe på det han hadde gjort mot henne. (1. Mosebok 34: 1—4) Og Dina var ikke den eneste som led som følge av dette. Hennes valg av omgangsfeller gav støtet til hendelser som brakte skam og vanære over hele hennes familie. — 1. Mosebok 34: 7, 25—31; Galaterne 6: 7, 8.

15, 16. Hvordan kan vi få sann visdom? (Se også rammen « Skriftsteder du kan meditere over».)

¹⁵ Hvis Dina lærte noe viktig av denne hendelsen, lærte hun det av bitter erfaring. De som elsker og adlyder  Jehova, behøver ikke å høste livserfaring på en slik måte. Fordi de lytter til Gud, velger de å ’vandre med de vise’. (Ordspråkene 13: 20a) På den måten lærer de å forstå «hele den gode vei» og unngår unødige problemer og plager. — Ordspråkene 2: 6—9; Salme 1: 1—3.

¹⁶ Gudgitt visdom er tilgjengelig for alle som ønsker å få del i den, og som handler i samsvar med et slikt ønske  ved å være vedholdende i bønn og ved regelmessig å studere Guds Ord og de publikasjoner som kommer fra den tro slave-klasse. (Matteus 24: 45; Jakob 1: 5) En annen viktig faktor er ydmykhet, som kommer til uttrykk ved at man er villig til å følge bibelsk veiledning. (2. Kongebok 22: 18, 19) En kristen kan for eksempel i prinsippet godta at hans hjerte kan være forrædersk og desperat. (Jeremia 17: 9) Men når situasjonen krever det, er han da ydmyk nok til å ta imot konkret, kjærlig veiledning og hjelp?

17. Beskriv en situasjon som kan oppstå i en familie, og vis hvordan en far kan resonnere med sin datter.

¹⁷ Se for deg denne situasjonen: En far nekter sin datter å gå ut med en ung kristen mann uten anstand. Jenta svarer: «Men pappa, stoler du ikke på meg? Vi kommer da ikke til å gjøre noe galt!» Det kan nok være at hun elsker Jehova og har gode intensjoner, men vandrer hun «i [gudgitt] visdom»? Flykter hun fra utukt? Eller setter hun uforstandig «sin lit til sitt eget hjerte»? (Ordspråkene 28: 26) Du kan kanskje komme på flere prinsipper som ville hjelpe en slik far og hans datter til å resonnere over saken. — Se Ordspråkene 22: 3; Matteus 6: 13; 26: 41.

18, 19. Hvilken fristelse ble Josef utsatt for, og hvordan taklet han den?

¹⁸ Et fint ungt menneske som elsket Gud og flyktet fra utukt, var Josef, Dinas halvbror. (1. Mosebok 30: 20—24) Som barn var Josef selv vitne til fruktene av sin søsters dårskap. Disse minnene, sammen med hans ønske om å bli i Guds kjærlighet, beskyttet ham uten tvil flere år senere i Egypt da hans herres hustru prøvde å forføre ham «dag etter dag». Som slave kunne jo ikke Josef bare levere en oppsigelse og dra sin vei. Han måtte takle situasjonen  på en klok og modig måte. Det gjorde han ved gjentatte ganger å si nei til Potifars hustru, og til slutt ved å flykte fra henne. — 1. Mosebok 39: 7—12.

¹⁹ Tenk over dette: Hvis Josef hadde fantasert om denne kvinnen eller hadde pleid å dagdrømme om sex, ville han da ha klart å bevare sin ulastelighet? Høyst sannsynlig ikke. I stedet for å nære syndige tanker verdsatte Josef sitt forhold til Jehova, noe som tydelig framgikk av det han sa til Potifars hustru. Han pleide nemlig å si: «Min herre . . . har ikke nektet meg noe som helst bortsett fra deg, siden du er hans hustru. Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» — 1. Mosebok 39: 8, 9.

20. Hvordan ledet Jehova begivenhetene i Josefs tilfelle?

²⁰ Forestill deg den glede Jehova må ha følt da han så hvordan den unge Josef, som var langt borte fra familien sin, bevarte sin ulastelighet dag etter dag. (Ordspråkene 27: 11) Senere ledet Jehova begivenhetene på en slik måte at Josef ikke bare ble løslatt fra fengselet, men også ble Egypts førsteminister og matvareforvalter. (1. Mosebok 41: 39—49) Så sanne ordene i Salme 97: 10 er: «Dere som elsker Jehova, hat det som er ondt. Han vokter sine lojales sjeler; av de ondes hånd utfrir han dem»!

21. Hvordan viste en ung bror i et afrikansk land moralsk mot?

 ²¹ Også i vår tid er det mange tjenere for Gud som viser at de ’hater det onde og elsker det gode’. (Amos 5: 15) En ung bror i et afrikansk land husker at en jente i klassen hans frekt sa at han kunne få ha sex med henne hvis han ville hjelpe henne under en matematikkprøve. «Jeg avviste henne med det samme,» sa han. «Fordi jeg bevarte min ulastelighet, har jeg beholdt min verdighet og selvrespekt, som er mye mer verdt enn gull og sølv.» Det kan nok være at synd gir ’midlertidig nytelse’, men slike kortvarige «eventyr» fører ofte til mye smerte. (Hebreerne 11: 25) De blekner dessuten fullstendig i forhold til den varige lykke det gir å adlyde Jehova. — Ordspråkene 10: 22.

22, 23. a) Hvorfor er ikke situasjonen håpløs hvis en kristen begår en alvorlig synd? b) Hvilken hjelp er tilgjengelig for en overtreder?

²² Som ufullkomne mennesker kjemper vi alle for å undertrykke kjødelige begjær og gjøre det som er rett i Guds øyne. (Romerne 7: 21—25) Jehova er klar over dette, og han «kommer i hu at vi er støv». (Salme 103: 14) Det kan imidlertid forekomme at en kristen begår en alvorlig synd. Er hans situasjon håpløs? På ingen måte! Overtrederen kan nok høste bitre frukter, slik kong David gjorde. Ikke desto mindre er Gud alltid «rede til å tilgi» dem som viser anger og ’åpent bekjenner’ sine synder. — Salme 86: 5; Jakob 5: 16; Ordspråkene 28: 13.

²³ Gud har i tillegg gitt den kristne menighet «gaver i form av mennesker» — modne åndelige hyrder som både er kvalifisert til og ivrig etter å gi hjelp. (Efeserne 4: 8, 12; Jakob 5: 14, 15) Deres mål er å hjelpe en overtreder til å gjenopprette sitt forhold til Gud og ’erverve seg et hjerte,’ slik vismannen uttrykker det, for at han ikke skal gjenta synden. — Ordspråkene 15: 32.

24, 25. a) Hvordan viste den unge mannen som blir beskrevet i Ordspråkene 7: 6—23, at han «manglet hjerte»? b) Hvordan kan vi ’erverve oss et hjerte’?

²⁴ Bibelen snakker om mennesker ’som mangler hjerte’, og om mennesker som «erverver seg et hjerte». (Ordspråkene 7: 7) På grunn av åndelig umodenhet og uerfarenhet i tjenesten for Gud kan det være at en ’som mangler hjerte’, ikke har den nødvendige innsikt og dømmekraft. I likhet med den unge mannen som blir beskrevet i Ordspråkene 7: 6—23, er han kanskje mer tilbøyelig til å falle som offer for alvorlig synd. Men den som «erverver seg et hjerte», gransker sitt indre jeg ved regelmessig å studere Guds Ord under bønn. Og i den grad det er mulig i hans ufullkomne tilstand, sørger han for å bringe sine tanker, ønsker, følelser og mål i livet i harmoni med det Gud godkjenner. På den måten «elsker [han] sin egen sjel», eller bringer velsignelser over seg selv, og han «vil finne det som er godt». — Ordspråkene 19: 8.

²⁵ Spør deg selv: «Er jeg helt overbevist om at Guds normer er rette? Tror jeg fullt og fast at det å følge disse normene gir størst lykke?» (Salme 19: 7—10; Jesaja 48: 17, 18) Hvis du er det minste i tvil, må du gjøre noe med saken. Mediter over konsekvensene av å ignorere Guds lover. Sørg dessuten for å ’smake og se at Jehova er god’, ved å leve i samsvar med sannheten og fylle sinnet med sunne tanker — ting som er sanne, rettferdige, rene, verd å elske og moralsk riktige. (Salme 34: 8; Filipperne 4: 8, 9) Du kan være sikker på at jo mer du gjør dette, desto lettere blir det for deg å elske Gud, å elske det han elsker, og å hate det han hater. Josef var ikke noe overmenneske. Likevel var han i stand til å ’flykte fra utukt’ fordi han lot Jehova forme ham gjennom mange år, slik at han ’ervervet seg et hjerte’. Måtte det også være slik med deg! — Jesaja 64: 8.

26. Hvilket viktig emne blir drøftet i de to neste kapitlene?

 ²⁶ Vår Skaper dannet ikke forplantningsorganene for at de skulle være spennende leketøy, men for at mennesker skulle være i stand til å få avkom og glede seg over et intimt samliv i ekteskapet. (Ordspråkene 5: 18) Guds syn på ekteskapet blir drøftet i de to neste kapitlene.