Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 14

‘Vi har tatt en enstemmig beslutning’

‘Vi har tatt en enstemmig beslutning’

Hvordan det styrende råd kom fram til en avgjørelse, og hvordan det førte til enhet i menighetene

Basert på Apostlenes gjerninger 15:13–35

1, 2. (a) Hvilke viktige spørsmål må det styrende råd i det første århundre ta stilling til? (b) Hvilken hjelp får disse brødrene til å ta en riktig avgjørelse?

 SPENNINGEN er til å ta og føle på. Apostlene og de eldste er samlet i et rom i Jerusalem. De ser på hverandre – de har kommet fram til en avgjørelse. Omskjærelsen er et tema som har reist viktige spørsmål. Er de kristne underlagt Moseloven? Skal det skilles mellom jødiske og ikke-jødiske kristne?

2 Disse brødrene har vurdert mange sider ved denne saken. De har sett nærmere på hva Guds profetiske Ord sier, og drøftet viktige øyenvitneberetninger om Jehovas velsignelse. De har fått sagt alt det de vet om saken, og de har alle de opplysningene de trenger for å kunne ta en avgjørelse. Det er tydelig at Jehovas ånd viser vei. Vil de la seg lede av den?

3. Hvilket utbytte kan vi ha av å studere beretningen i Apostlenes gjerninger, kapittel 15?

3 De må ha ekte tro og mot for å la seg lede av den hellige ånd, for de risikerer at de jødiske religiøse lederne vil hate dem enda mer. I tillegg må de stå imot de mennene i menigheten som vil at Guds folk skal gå tilbake til Moseloven. Hva vil det styrende råd gjøre? La oss se. Når vi studerer denne beretningen, vil vi se hvordan disse mennene dannet et mønster som blir fulgt av Jehovas vitners styrende råd i dag. Det er et mønster vi også må følge når vi som kristne møter utfordringer eller skal ta avgjørelser.

«Dette stemmer med Profetenes ord» (Apg 15:13–21)

4, 5. Hvilket sitat fra Guds profetiske Ord tok Jakob med i drøftelsen?

4 Disippelen Jakob, Jesu halvbror, tok ordet. a Det ser ut til at han var ordstyrer under dette møtet. Han sammenfattet det som rådet som et hele tydeligvis hadde kommet fram til. Han sa: «Simeon har fortalt detaljert om hvordan Gud for første gang vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk som skal bære hans navn. Og dette stemmer med Profetenes ord.» – Apg 15:14, 15.

5 Den talen Simeon, eller Simon Peter, hadde holdt, og de bevisene som Barnabas og Paulus hadde lagt fram, fikk sannsynligvis Jakob til å tenke på skriftsteder som kastet lys over saken. (Joh 14:26) Etter at Jakob hadde sagt: «Dette stemmer med Profetenes ord», siterte han Amos 9:11, 12. Den boken hørte med til den delen av De hebraiske skrifter som vanligvis ble kalt «Profetene». (Matt 22:40; Apg 15:16–18) Du vil se at Jakob brukte litt andre ord enn dem du finner i Amos’ bok i dag. Det er sannsynlig at han siterte fra Septuaginta, en gresk oversettelse av De hebraiske skrifter.

6. Hvordan hjalp Skriftene brødrene til å forstå hva som var Guds vilje?

6 Gjennom profeten Amos hadde Jehova forutsagt at den tiden skulle komme da Han skulle reise «Davids hus», det vil si gjenopprette kongedømmet i Davids slektslinje. Det skulle skje ved hjelp av det messianske rike. (Esek 21:26, 27) Skulle det enda en gang bare være kjødelige jøder som fikk tilhøre Jehovas folk? Nei. Profetien sier også at «folk fra alle nasjonene, folk som er kalt med [Guds] navn», skulle bli ført sammen. Husk at Peter akkurat hadde sagt at Gud ikke «gjorde ... forskjell på [jødiske kristne] og [troende ikke-jøder], men renset hjertet deres ved troen». (Apg 15:9) Det var med andre ord Guds vilje at både jøder og ikke-jøder skulle bli ført inn i Guds rike som arvinger. (Rom 8:17; Ef 2:17–19) Ingen slike inspirerte profetier antydet at troende ikke-jøder først måtte omskjæres i bokstavelig forstand eller bli proselytter.

7, 8. (a) Hva sa Jakob? (b) Hvordan skal vi forstå det Jakob sa?

7 På grunnlag av disse profetiene og det som Peter, Barnabas og Paulus hadde fortalt, sa Jakob: «Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem fra nasjonene som vender seg til Gud, men skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, fra seksuell umoral, fra kjøtt av dyr som er kvalt, og fra blod. For fra gammel tid er det som Moses skrev, blitt forkynt i by etter by, og hans ord blir lest opp i synagogene hver sabbat.» – Apg 15:19–21.

8 Mente Jakob at han hadde større myndighet enn de andre brødrene, kanskje som møtets ordstyrer? Og bestemte han hva som skulle gjøres, uten å ta hensyn til de andres meninger? Overhodet ikke! Ordene «derfor mener jeg» viser at han ikke tok en avgjørelse på vegne av hele gruppen. Han kom rett og slett med et forslag basert på det han hadde hørt, og det Skriftene sa om saken.

9. Hva ville Jakobs forslag føre til?

9 Var det et godt forslag Jakob kom med? Tydeligvis, for apostlene og de eldste godkjente det. Hva ville det føre til? For det første ville den anbefalte framgangsmåten ikke «gjøre det vanskelig for» ikke-jødiske kristne, siden den ikke ville tvinge dem til å følge kravene i Moseloven. (Apg 15:19) For det andre ville denne avgjørelsen vise respekt for de jødiske kristne, som i årenes løp hadde hørt Moses’ ord ‘bli lest opp i synagogene hver sabbat’. b (Apg 15:21) Den ville uten tvil styrke båndene mellom de jødiske og de ikke-jødiske kristne. Og framfor alt ville dette glede Jehova Gud, for det ville være i samsvar med hans vilje. For en god måte å løse dette problemet på – et problem som truet hele den kristne menighets enhet og ve og vel! Og for et enestående eksempel dette er for den kristne menighet i dag!

Albert Schroeder holder en tale på et internasjonalt stevne i 1998

10. Hvilken framgangsmåte følger det styrende råd i dag, akkurat som i det første århundre?

10 Som nevnt i det forrige kapitlet følger Jehovas vitners styrende råd i dag den samme framgangsmåten som det styrende råd i det første århundre fulgte. De vender seg til Jehova, universets Overherre, og til Jesus Kristus, menighetens Hode, for å få veiledning i alle saker. c (1. Kor 11:3) Hvordan gjør de det? Albert D. Schroeder, som var medlem av det styrende råd fra 1974 til han fullførte sitt jordiske liv i mars 2006, sa: «Det styrende råd har møte på onsdager. Møtene innledes med bønn om Jehovas ånds ledelse. Vi gjør vårt ytterste for å følge Guds Ord, Bibelen, i alle saker som blir behandlet, og i alle avgjørelser som blir truffet.» Milton G. Henschel, som var medlem av det styrende råd i mange år, og som fullførte sitt jordiske liv i mars 2003, stilte i tråd med dette et tankevekkende spørsmål til elevene i den 101. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Han spurte: «Finnes det noen annen organisasjon på jorden hvor de som tar ledelsen, vender seg til Guds Ord, Bibelen, før de treffer viktige avgjørelser?» Svaret sier seg selv.

De sendte «noen utvalgte menn» (Apg 15:22–29)

11. Hvordan ble det styrende råds avgjørelse gjort kjent for menighetene?

11 Det styrende råd i Jerusalem hadde truffet en enstemmig avgjørelse i spørsmålet om omskjærelse. Men for at brødrene i menighetene skulle handle i enhet, måtte de gjøres kjent med denne avgjørelsen, og det på en klar, konstruktiv og oppmuntrende måte. Hva var den beste måten å gjøre den kjent på? Beretningen sier: «Da bestemte apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn blant dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. De sendte Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, som begge var ledende menn blant brødrene.» De skrev i tillegg et brev, som de sendte med disse mennene for at det skulle bli lest opp i alle menighetene i Antiokia, Syria og Kilikia. – Apg 15:22–26.

12, 13. (a) Hva ble utrettet ved at Judas og Silas ble utsendt? (b) Hvilken veiledning inneholdt brevet fra det styrende råd?

12 Som «ledende menn blant brødrene» var Judas og Silas godt kvalifisert til å være representanter for det styrende råd. Et besøk av slike «utvalgte menn» ville hjelpe de ikke-jødiske kristne rundt om i menighetene til å bli mer forent med de jødekristne i Jerusalem. Det at det kom en delegasjon på fire mann, ville gjøre det klart at det budskapet de overbrakte, ikke bare var et svar på spørsmålet om omskjærelse, men at dette var direkte veiledning fra det styrende råd. Dette var virkelig en klok og kjærlig måte å gjøre det på. Det var uten tvil med på å fremme freden og enheten blant Guds folk.

13 Brevet inneholdt klar veiledning til de ikke-jødiske kristne – ikke bare når det gjaldt spørsmålet om omskjærelse, men også om hva de måtte gjøre for å bli godkjent og velsignet av Jehova. Hovedpoenget i brevet var: «Den hellige ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn disse nødvendige tingene: at dere holder dere borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra kjøtt av dyr som er kvalt, og fra seksuell umoral. Hvis dere er nøye med å unngå disse tingene, vil det gå bra med dere. Vi ønsker dere alt godt!» – Apg 15:28, 29.

14. Hvordan er det mulig for Jehovas folk å være forent i dagens splittede verden?

14 I dag er Jehovas vitner, som teller godt over åtte millioner, forent i tro og handling i over 100 000 menigheter verden over. Hvordan er denne enheten mulig i en verden som er preget av opprør og splittelse? Enheten er først og fremst et resultat av den klare veiledningen som Jesus Kristus, Hodet for menigheten, gir gjennom «den trofaste og kloke slave», det vil si det styrende råd. (Matt 24:45–47) Enheten er også et resultat av at det verdensomfattende brorskapet villig følger denne veiledningen fra det styrende råd.

‘Alle gledet seg over den oppmuntringen de fikk’ (Apg 15:30–35)

15, 16. Hva ble utfallet i spørsmålet om omskjærelse, og hvorfor?

15 Beretningen i Apostlenes gjerninger forteller videre at da de utsendte brødrene fra Jerusalem kom til Antiokia, «samlet [de] alle disiplene og overleverte brevet». Hvordan reagerte brødrene der på veiledningen fra det styrende råd? «Etter at [brevet] var blitt lest, gledet alle seg over den oppmuntringen de fikk.» (Apg 15:30, 31) I tillegg «oppmuntret [Judas og Silas] brødrene med mange taler og styrket dem». På den måten kan vi si at de var «profeter», akkurat som Barnabas, Paulus og andre ble kalt profeter – en betegnelse som ble brukt om dem som kunngjorde, eller gjorde kjent, Guds vilje. – Apg 13:1; 15:32; 2. Mos 7:1, 2.

16 Det var tydelig at Jehova velsignet denne ordningen. Problemet ble løst på en god måte. Hva var forklaringen på dette positive utfallet? Det var uten tvil det styrende råds klare og aktuelle veiledning basert på Guds Ord og den hellige ånds ledelse. I tillegg var det den kjærlige måten menighetene ble gjort kjent med avgjørelsen på.

17. Hvilket mønster ble dannet for kretstilsynsmenn i vår tid?

17 Jehovas vitners styrende råd følger det samme mønsteret i dag og gir aktuell veiledning til det verdensomfattende brorskapet. Når det er blitt truffet avgjørelser, blir disse gjort kjent for menighetene på en klar og tydelig måte. Det blir blant annet gjort ved hjelp av kretstilsynsmenn. Disse selvoppofrende brødrene besøker den ene menigheten etter den andre for å gi klar veiledning og kjærlig oppmuntring. I likhet med Paulus og Barnabas bruker de mye tid i tjenesten ved å undervise, ‘og sammen med mange andre forkynner de det gode budskap, Jehovas ord’. (Apg 15:35) Og i likhet med Judas og Silas oppmuntrer de «brødrene med mange taler» og styrker dem.

18. Hva er nødvendig for at Jehova skal fortsette å velsigne sitt folk?

18 Hva med menighetene? Hva vil hjelpe menighetene overalt på jorden til å fortsette å ha fred og enhet i dagens splittede verden? Husk at det var disippelen Jakob som senere skrev: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren. Den er også fredelig, rimelig, klar til å adlyde ... Og rettferdighetens frukt blir sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» (Jak 3:17, 18) Vi vet ikke om Jakob hadde møtet i Jerusalem i tankene da han skrev dette. Men ut fra det vi har sett i Apostlenes gjerninger, kapittel 15, forstår vi tydelig at enhet og samarbeid er nødvendig for at vi skal bli velsignet av Jehova.

19, 20. (a) Hvordan var det tydelig at det var fred og enhet i menigheten i Antiokia? (b) Hva kunne Paulus og Barnabas gjøre nå?

19 Det var tydelig at det nå var fred og enhet i menigheten i Antiokia. I stedet for å motarbeide Judas og Silas satte brødrene pris på dette besøket fra Jerusalem. Beretningen sier: «De ble der en tid, og med ønske om fred sendte brødrene dem tilbake til dem som hadde sendt dem», det vil si tilbake til Jerusalem. d (Apg 15:33) Vi kan være sikre på at brødrene i Jerusalem også gledet seg da de hørte hva de to mennene fortalte fra reisen. Takket være Jehovas ufortjente godhet var oppdraget deres vellykket.

20 Paulus og Barnabas, som ble igjen i Antiokia, kunne nå konsentrere seg om å ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet, på samme måte som kretstilsynsmennene gjør i dag når de besøker de menighetene de har ansvar for. (Apg 13:2, 3) For en velsignelse for Jehovas folk! Men hvordan brukte og velsignet Jehova disse to ivrige forkynnerne videre? Det skal vi se på i det neste kapitlet.

De kristne i dag blir hjulpet åndelig sett gjennom det som det styrende råd og dets representanter gjør

b Jakob henviste med rette til Moses’ skrifter, som ikke bare omfattet selve Moseloven. De inneholdt også beretninger om hvordan Gud allerede før Moseloven ble gitt, hadde handlet overfor menneskene, og hva som var hans vilje i forbindelse med dem. Guds syn på blod, ekteskapsbrudd og avgudsdyrkelse kommer for eksempel tydelig fram gjennom det som står i 1. Mosebok. (1. Mos 9:3, 4; 20:2–9; 35:2, 4) Gud åpenbarte dermed prinsipper som gjelder for alle mennesker, både jøder og ikke-jøder.

d Noen bibeloversettelser har med et vers 34, der det står at Silas valgte å bli igjen i Antiokia. (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011) Men det ser ut til at disse ordene er tilføyd senere.