Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

DEL 1

Skaperen gir menneskene et paradis

Skaperen gir menneskene et paradis

Gud skaper det fysiske univers og livet på jorden. Han skaper en fullkommen mann og en fullkommen kvinne, lar dem bo i en vakker hage og gir dem bud de må følge

DE ER blitt kalt de mest berømte åpningsordene som noen gang er blitt skrevet: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» (1. Mosebok 1:1) Med denne enkle, men majestetiske setningen blir den viktigste Personen i Bibelen – Den Allmektige Gud, Jehova – presentert for oss. Dette første verset i Bibelen viser at Gud har skapt det enorme fysiske univers, deriblant den planeten vi bor på. De neste versene forteller at Gud i løpet av en rekke lange perioder som i billedspråk blir kalt dager, gikk i gang med å gjøre jorden i stand som et hjem for oss mennesker og å skape alle underne i naturens verden.

Det fremste av det Gud skapte på jorden, var mennesket. Her var en skapning som var frambrakt i Guds bilde, det vil si i stand til å gjenspeile hans personlige egenskaper, deriblant hans kjærlighet og visdom. Gud skapte mennesket av «støv fra jorden». Han kalte ham Adam og satte ham i et paradis, Edens hage. Gud hadde selv anlagt denne hagen, som hadde en mengde vakre trær som bar mye frukt.

Gud visste at mennesket trengte en make. Ved å bruke et av Adams ribben skapte Gud derfor en kvinne, som senere fikk navnet Eva, og han førte henne til mannen som hans kone. Adam ble så begeistret at han spontant kom med denne poetiske uttalelsen: «Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.» Gud sa: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor, og han skal holde seg til sin hustru, og de skal bli ett kjød.» – 1. Mosebok 2:22–24; 3:20.

Gud gav Adam og Eva to bud. For det første gav han dem beskjed om å dyrke og ta hånd om Edens hage og etter hvert fylle jorden med sine etterkommere. For det andre sa han at det var ett tre i hele denne enorme hagen som de ikke fikk spise av, nemlig «treet til kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2:17) Hvis de ikke rettet seg etter det Gud hadde sagt, skulle de dø. Med disse budene gav Gud dem mulighet til å vise at de anerkjente ham som sin Hersker. Ved å være lydige mot Gud ville de også vise sin kjærlighet og takknemlighet. De hadde all grunn til å godta hans kjærlige styre. Disse menneskene var fullkomne, de var ikke skapt med noen feil. Bibelen forteller: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» – 1. Mosebok 1:31.

– Basert på 1. Mosebok, kapitlene 1 og 2.