ETTER Samsons tid var Samuel profet i Israel. Israelittene sa stadig til ham at de ville være som andre nasjoner og ha et menneske til konge over seg. Selv om dette såret Jehova, gav han Samuel beskjed om å innfri ønsket deres. Gud valgte ut en ydmyk mann som het Saul, til å være konge. Men etter hvert ble kong Saul stolt og ulydig mot Jehova. Jehova forkastet ham som konge og sa at Samuel skulle utnevne en annen – en ungdom som het David. Det skulle imidlertid gå flere år før David begynte å herske som konge.

Mens David sannsynligvis fortsatt var i tenårene, drog han på besøk til dem av brødrene sine som tjenestegjorde i Sauls hær. Alle i hæren var skrekkslagne på grunn av en kriger i fiendens hær, en kjempe som het Goliat. Han hånte israelittene og deres Gud gjentatte ganger. Det gjorde David oppbrakt, så han tok imot kjempens utfordring til duell. Væpnet med bare en slynge og noen få steiner gikk den unge David ut for å møte sin motstander, som var nesten tre meter høy. Da Goliat gjorde narr av ham, svarte David at han var den av de to som var best væpnet, for han kjempet i Jehova Guds navn! David felte Goliat med en eneste stein og hogg så hodet av ham med kjempens eget sverd. Filisterhæren la på flukt i redsel.

Til å begynne med var kong Saul imponert over hvor modig David var, og satte ham over hæren. Men Davids suksess gjorde Saul svært sjalu. David måtte flykte for livet og leve som flyktning i flere år. Likevel fortsatte han å være lojal mot kongen som prøvde å drepe ham, for han visste at kong Saul var utnevnt av Jehova Gud. Til slutt døde Saul i kamp. Innen kort tid ble David konge, slik Jehova hadde lovt.

Kong David hadde et sterkt ønske om å bygge et tempel for Jehova. Men Jehova sa til David at det var en av hans etterkommere som skulle gjøre det. Det viste seg at det ble Davids sønn Salomo. Gud lønnet imidlertid David ved å inngå en spennende pakt med ham: Hans slektslinje skulle frambringe et kongelig dynasti som var ulikt alle andre. Den Befrieren, eller Ætten, som var blitt lovt i Eden, skulle komme i hans slekt. Denne personen skulle være Messias, som betyr «Den salvede». (Betegnelsen «salvet» ble brukt om en som var utnevnt av Gud til en spesiell stilling.) Jehova lovte at Messias skulle bli Herskeren i et rike, eller en regjering, som skulle bestå til evig tid.

Dypt takknemlig samlet David enorme mengder byggematerialer og edelmetaller til tempelprosjektet. I tillegg skrev og komponerte han mange salmer inspirert av Gud. Mot slutten av sitt liv erkjente David: «Det var Jehovas ånd som talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.» – 2. Samuelsbok 23:2.

– Basert på 1. Samuelsbok; 2. Samuelsbok; 1. Krønikebok; Jesaja 9:7; Matteus 21:9; Lukas 1:32; Johannes 7:42.