Hva sier mange forskere? Mange som tror på evolusjon, vil si at livet oppstod for milliarder av år siden i en tidevannsdam i en strandsone eller begynte i havdypet. De mener at kjemiske stoffer på et eller annet slikt sted spontant forente seg til boblelignende strukturer, dannet komplekse molekyler og begynte å reprodusere seg selv. De tror at alt liv på jorden oppstod tilfeldig fra én eller flere av disse «enkle» opprinnelige cellene.

Andre like respekterte forskere som også tror på evolusjon, er uenige i disse forklaringene. De spekulerer over muligheten for at de første cellene, eller i hvert fall de viktigste bestanddelene, kom til jorden fra verdensrommet. Hvorfor det? Fordi forskerne, til tross for alle sine anstrengelser, ikke har klart å bevise at liv kan oppstå av livløse molekyler. I 2008 kommenterte biologiprofessor Alexandre Meinesz dette problemet. Med tanke på det arbeidet som har vært gjort de siste 50 årene, sa han: «Ingen empiriske beviser støtter hypotesene om at livet  på jorden oppstod spontant av en molekylær suppe, og ingen ny vitenskapelig viten av betydning peker i den retningen.»¹

Hva viser fakta? Svaret på spørsmålet om hvor babyene kommer fra, er veldokumentert og ukontroversielt. Liv kommer alltid fra allerede eksisterende liv. Men hvis vi går langt nok tilbake i tid, er det da en reell mulighet for at denne grunnleggende loven ble brutt? Kan liv spontant ha oppstått av livløse kjemiske stoffer? Hvor sannsynlig er det at noe slikt kan ha skjedd?

Forskerne har funnet ut at for at en celle skal overleve, må det være et samspill mellom minst tre forskjellige slags komplekse molekyler – DNA (deoksyribonukleinsyre), RNA (ribonukleinsyre) og proteiner. I dag er det få vitenskapsfolk som ville hevde at en komplett, levende celle plutselig og ved en tilfeldighet oppstod av en blanding av livløse kjemiske stoffer. Men hva er sannsynligheten for at RNA eller proteiner ble dannet ved et slumpetreff? *

Mange vitenskapsfolk som mener at livet kan ha oppstått ved en tilfeldighet, gjør det på grunn av et eksperiment som ble utført for første gang i 1953. Det året klarte Stanley L. Miller å lage noen aminosyrer (proteinenes kjemiske byggesteiner) ved å forårsake elektrisk utladning i en gassblanding som han antok tilsvarte jordens uratmosfære. Senere ble det også funnet aminosyrer i en meteoritt. Betyr disse oppdagelsene at alle livets grunnleggende byggesteiner lett kan ha blitt til ved en tilfeldighet?

Robert Shapiro, professor emeritus i kjemi ved New York universitet, sier: «Noen skribenter har gått ut fra at alle livets byggesteiner lett kan dannes i eksperimenter av Miller-typen og finnes i meteoritter. Det er ikke tilfellet.»² *

Tenk på RNA-molekylet. Det består av mindre molekyler som kalles nukleotider. Et nukleotid er et annerledes molekyl enn en aminosyre og er litt mer komplekst. Shapiro sier at «det ikke er kommet noen meldinger om at nukleotider av noe slag er blitt framstilt i eksperimenter med bruk av elektrisk gnist eller er blitt funnet ved studier av meteoritter».³ *Han sier videre at sannsynligheten for at det tilfeldigvis skal bli satt sammen et selvkopierende RNA-molekyl av kjemiske byggesteiner fra en dam, «er så forsvinnende liten at hvis det skulle skje en eneste gang et eller annet sted i det synlige universet, ville det bli regnet som et tilfelle av usedvanlig flaks».⁴

Hva med proteinmolekyler? De kan være oppbygd av så få som 50 eller så mange som flere tusen aminosyrer bundet til hverandre i en helt bestemt rekkefølge. Et gjennomsnittsprotein i en «enkel» celle inneholder 200 aminosyrer. Til og med i «enkle» celler finnes det tusener av forskjellige typer proteiner. Sannsynligheten for at ett eneste protein som inneholder bare 100 aminosyrer, skulle bli til ved en tilfeldighet på jorden,  er blitt beregnet til å være omkring én til en billiard (en million milliarder).

Forskeren Hubert P. Yockey, som er tilhenger av utviklingslæren, går enda lenger. Han sier: «Det er umulig at livets opprinnelse var ’proteiner først’.»⁵ RNA er nødvendig for at proteiner skal bli dannet, mens proteiner må til for at det skal bli dannet RNA. Hva om det til tross for så ekstremt dårlige odds likevel skjedde at både proteiner og RNA-molekyler dukket opp ved en tilfeldighet på samme sted til samme tid? Hvor sannsynlig ville det være at de samarbeidet om å lage en livsform som var selvreproduserende og selvopprettholdende? «Sannsynligheten for at dette skulle skje på slump (med en tilfeldig blanding av proteiner og RNA), virker astronomisk liten», sier dr. Carol Cleland *, som er medlem av NASAs astrobiologiske institutt. «Likevel», sier hun videre, «ser det ut til at de fleste forskere går ut fra at hvis de kan forstå hvordan proteiner og RNA oppstod hver for seg under forhold som var naturlige i urtiden, vil problemet med samordningen på en eller annen måte løse seg selv.» Hun sier om de nåværende teoriene om hvordan disse byggesteinene for liv kan ha oppstått ved en tilfeldighet: «Ingen av dem har gitt oss en ordentlig tilfredsstillende forklaring på hvordan dette skjedde.»⁶

Hvorfor er disse faktaene viktige? Tenk på den utfordringen de tingene vi har sett på hittil, innebærer for forskere som mener at livet har oppstått ved en tilfeldighet. I meteorittbiter har de funnet noen aminosyrer som også finnes i levende celler, og i sine laboratorier har de, ved hjelp av nøye uttenkte og kontrollerte eksperimenter, framstilt andre, mer komplekse molekyler. De håper at de til slutt kan klare å lage alle de delene som trengs for å konstruere en «enkel» celle. Situasjonen deres kan sammenlignes med situasjonen til en vitenskapsmann som tar naturlig forekommende grunnstoffer, gjør dem om til stål, plast, silikon og ledninger og konstruerer en robot. Så programmerer han roboten slik at den kan lage kopier av seg selv. Men hva beviser han ved å gjøre dette? I beste fall at et intelligent vesen kan skape en imponerende maskin.

Hvis vitenskapsfolk noen gang skulle konstruere en celle, ville de på lignende måte klare noe virkelig stort – men ville de  bevise at cellen kunne bli til ved en tilfeldighet? Ville de ikke heller bevise det stikk motsatte?

Hva mener du? Alle vitenskapelige fakta vi har i dag, viser at liv bare kan komme fra allerede eksisterende liv. Å tro at selv en «enkel» levende celle oppstod helt tilfeldig av livløse kjemiske stoffer, krever virkelig enormt stor tro.

Velger du likevel å tro at dette skjedde helt tilfeldig? Før du svarer på det spørsmålet, kan du jo lese litt videre og se nærmere på hvordan en celle er bygd opp. Det vil hjelpe deg til å vurdere om de teoriene som noen vitenskapsfolk legger fram om hvor livet kom fra, er holdbare, eller om du synes de minner mer om de fantasifulle historiene som noen foreldre forteller om hvor babyene kommer fra.