KAPITTEL 16

Er det normalt å sørge slik jeg gjør?

Selv om dette kapitlet spesielt handler om det å miste en av foreldrene, kan de prinsippene som blir drøftet her, også anvendes når en annen i familien eller en nær venn dør.

«Da mamma døde, følte jeg meg helt hjelpeløs og tom. Det var hun som holdt familien sammen.» – Karyn.

DET at en av foreldrene dine dør, er noe av det mest smertefulle du kan oppleve. Etterpå må du kanskje kjempe med mange forskjellige følelser som du aldri har opplevd før. Brian, som var 13 år da faren hans døde av hjerteinfarkt, sier: «Det eneste vi kunne gjøre den kvelden vi fikk vite det, var å gråte og holde rundt hverandre.» Natalie, som var ti år da faren hennes  døde av kreft, sier: «Jeg visste ikke hva jeg skulle føle. Så jeg følte ingenting. Jeg var helt tom for følelser.»

Det å miste noen i døden virker forskjellig på forskjellige mennesker. Ja, Bibelen sier at «enhver . . . kjenner sin egen plage og sin egen smerte». (2. Krønikebok 6:29) Ta deg derfor litt tid til å tenke over hvordan det at du har mistet moren eller faren din, har virket på deg. Beskriv (1) hvordan du følte det da du fikk beskjed om at en av foreldrene dine var død, og (2) hvordan du føler det nå. *

1 ․․․․․

2 ․․․․․

Det du har skrevet, viser kanskje at følelsene dine til en viss grad har begynt å stabilisere seg. Det er normalt. Det betyr ikke at du har glemt moren eller faren din. Men det kan også være at følelsene dine er de samme, eller kanskje enda sterkere. Selv om  sorgen kanskje kommer i bølger, kan du plutselig og uventet bli overmannet av den, som av en kraftig bølge som slår mot stranden. Det er også normalt – selv om det skjer flere år etter at moren eller faren din døde. Spørsmålet er: Hvordan kan du takle sorgen – uansett hvordan den kommer til uttrykk?

Ikke hold tårene tilbake! Det å gråte bidrar til å gjøre smerten lettere. Men det kan være at du føler det på samme måte som Alicia. Hun var 19 år da moren hennes døde. Hun sier: «Jeg tenkte at hvis jeg viste for mye følelser, så ville det virke som om jeg manglet tro.» Men tenk over dette: Jesus Kristus var et fullkomment menneske med en sterk tro på Gud. Likevel «lot [han] tårene strømme» da han så dem som sørget over at hans kjære venn Lasarus var død. (Johannes 11:35) Så ikke vær redd for å la tårene strømme. Det betyr ikke at du mangler tro! Alicia sier: «Etter hvert gråt jeg. Mye. Hver dag.» *

Bearbeid skyldfølelsen. «Jeg gikk alltid opp og sa god  natt til mamma», sier Karyn, som var 13 år da moren hennes døde. «Men én gang gjorde jeg ikke det. Neste morgen døde mamma. Selv om det ikke er noen grunn til det, har jeg skyldfølelse for at jeg ikke var hos henne den siste kvelden, og på grunn av det som skjedde neste morgen. Faren min drog på forretningsreise og ville at jeg og søsteren min skulle se etter om mamma hadde det bra. Men vi sov lenge den morgenen. Da jeg gikk inn på soverommet, pustet ikke mamma. Jeg syntes det var forferdelig, for da pappa reiste, var alt i orden!»

Det kan være at du i likhet med Karyn har en viss grad av skyldfølelse for ting du unnlot å gjøre. Kanskje du til og med plager deg selv med tanker som «hvis bare». «Hvis jeg bare hadde fått pappa til å gå til legen.» «Hvis jeg bare hadde sett etter hvordan det gikk med mamma tidligere.» Hvis du blir plaget av slike tanker, så husk: Det er normalt å angre på ting som du skulle ønske at du hadde gjort annerledes. Og du ville ha gjort ting annerledes hvis du hadde visst hva som kom til å skje. Men det visste du ikke. Du har derfor ingen grunn til å ha skyldfølelse. Det er ikke din skyld at moren eller faren din døde! *

Snakk om følelsene dine. Ordspråkene 12:25 sier: «Gode ord gjør [deg] glad.» (NO 1978/85) Det at du undertrykker  følelsene dine, kan gjøre det vanskelig for deg å takle sorgen. Men hvis du snakker om dem med en du stoler på, kan det føre til at du får høre «gode ord» som oppmuntrer deg når du trenger det mest.

Be til Gud. Du vil sannsynligvis føle deg mye bedre etter at du har ’utøst ditt hjerte’ for Jehova Gud i bønn. (Salme 62:8) Dette er ikke ganske enkelt en form for terapi. Når du ber, henvender du deg til «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». (2. Korinter 1:3, 4) Gud kan blant annet gi oss trøst gjennom sitt Ord, Bibelen. (Romerne 15:4) Det kan være lurt å ha en liste med skriftsteder som kan gi deg trøst. *

Det å sørge er ikke noe man blir ferdig med over natten. Men Bibelen kan gi trøst, for den forsikrer oss om at i den nye verden som Gud lover å innføre, «[skal] døden . . . ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». (Åpenbaringen 21:3, 4) Du kan også oppleve at det å tenke grundig over slike løfter kan hjelpe deg til å takle det at du har mistet en av foreldrene dine.

[Fotnoter]

NØKKELSKRIFTSTED

«[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» – Åpenbaringen 21:4.

TIPS

Av og til kan du skrive ned noen tanker om den av foreldrene dine som er død. Det kan være til stor hjelp når det gjelder å takle sorgen.

VISSTE DU . . . ?

Det å gråte er ikke et tegn på svakhet. Til og med slike menn som Abraham, Josef og David gråt da de sørget. – 1. Mosebok 23:2; 50:1; 2. Samuelsbok 1:11, 12; 18:33; Johannes 11:35.

HANDLINGSPLAN!

Når jeg føler meg overveldet av sorg, skal jeg ․․․․․

Hva jeg vil spørre den gjenlevende forelderen min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvorfor er det bra å tenke over gode minner du har om den av foreldrene dine som du har mistet?

● Hvorfor kan det å skrive ned hva du tenker, hjelpe deg til å takle sorgen?

[Uthevet tekst på side 112]

«Jeg holdt alle følelsene mine for meg selv. Det ville ha vært mye bedre for meg å snakke mer om det. Da kunne jeg hatt det mye bedre.» – David

 [Ramme/bilde på side 113]

CHANTELLE

«Faren min hadde vært syk i cirka fem år, og han ble bare dårligere. Da jeg var 16 år, tok han livet sitt. I tiden etterpå lot moren min meg og den eldre broren min få vite alt som skjedde. Hun lot oss til og med få være med på å treffe avgjørelser i forbindelse med begravelsen. Det gjorde det lettere for oss. Jeg tror ikke barn liker å føle at ting blir holdt tilbake fra dem – spesielt ikke viktige ting som dette. Etter hvert som tiden gikk, klarte jeg å snakke åpent om det at faren min var død. Når jeg følte behov for å gråte, gikk jeg bare for meg selv eller til en venninne. Mitt råd er: Hvis du trenger å snakke om det, så gå til familien din eller vennene dine. Det som uansett er viktig, er at du sørger.»

[Ramme/bilde på sidene 113 og 114]

LEAH

«Moren min fikk et alvorlig hjerneslag da jeg var 19 år. Tre år senere døde hun. Etter at hun døde, følte jeg at jeg måtte være sterk. Det ville ha vært veldig vanskelig for faren min hvis jeg hadde falt helt sammen. Da jeg var liten, var mamma alltid der når jeg var syk eller ikke følte meg bra. Jeg husker hendene  hennes da hun kjente etter om jeg hadde feber. Jeg blir ofte minnet om at hun ikke er her, og det føles fryktelig vondt. Jeg har en tendens til å undertrykke følelsene mine, og det er ikke sunt. Så noen ganger ser jeg på bilder bare for å klare å gråte. Det hjelper også å snakke med venner. Bibelen lover at de som har dødd, skal bli oppreist til liv på en paradisisk jord. (Johannes 5:28, 29) Når jeg fokuserer på håpet om at jeg kan få treffe moren min igjen – og når jeg fokuserer på hva jeg må gjøre for å være der – er jeg ikke så trist lenger.»

[Ramme/bilde på side 114]

BETHANY

«Jeg skulle ønske jeg husket at jeg sa til pappa at jeg var glad i ham. Det gjorde jeg nok, men jeg skulle gjerne ha husket det. Jeg var bare fem år da han døde. Faren min fikk hjerneslag mens han sov, og han ble sendt til sykehuset i full fart. Da jeg våknet neste morgen, fikk jeg vite at han var død. Etterpå ville jeg helst ikke snakke om faren min, men etter hvert ville jeg gjerne høre om ham, og det har hjulpet meg til å bli bedre kjent med ham. Mitt råd til en som har mistet en av foreldrene sine, er: Gled deg over de øyeblikkene du hadde sammen med faren eller moren din, og skriv ned minnene, sånn at du ikke skal glemme dem. Så bør du gjøre det du kan for å bygge opp troen din, slik at du kan være der når faren eller moren din blir oppreist til liv i Guds nye verden.»

 [Ramme på side 116]

Arbeidsark

Skriv ned tankene dine

Skriv ned noen gode minner om faren eller moren din. ․․․․․

Skriv hva du skulle ønske at du hadde sagt til faren eller moren din mens han eller hun levde. ․․․․․

Tenk deg at du har en yngre bror eller søster som sliter med skyldfølelse i forbindelse med at faren eller moren deres er død. Skriv ned hva du ville si for å trøste ham eller henne. (Dette kan også hjelpe deg til å se din egen skyldfølelse i det rette perspektiv.) ․․․․․

Skriv opp to eller tre ting du gjerne skulle ha visst om den som er død, og be den av foreldrene dine som lever, om å fortelle deg om noe av dette. ․․․․․

Les Apostlenes gjerninger 24:15. Hvordan kan dette håpet hjelpe deg til å takle det at du har mistet en av foreldrene? ․․․․․

[Bilde på side 115]

Sorgen kan plutselig overmanne oss, som en kraftig bølge som slår mot stranden