KAPITTEL 22

Dratt mellom to kulturer – hva kan jeg gjøre?

Er moren eller faren din fra et annet land?

□ Ja □ Nei

Er språket eller kulturen på skolen annerledes enn hjemme?

□ Ja □ Nei

 «Familien min er fra Italia, og italienere har lett for å vise følelser. Nå bor vi i Storbritannia. Her virker folk veldig ordentlige og høflige. Jeg føler meg ikke hjemme i noen av kulturene – jeg er for italiensk til å være britisk og for britisk til å være italiensk.» – Giosuè, Storbritannia.

«På skolen sa læreren at jeg skulle se på ham når han snakket. Men når jeg så pappa i øynene mens han snakket, sa han at jeg var uhøflig. Jeg følte meg dratt mellom to kulturer.» – Patrick, født i Frankrike, med foreldre fra Algerie.

DA FORELDRENE dine flyttet til et annet land, møtte de store utfordringer. Plutselig var de omgitt av mennesker som snakket et annet språk, hadde en annen kultur og kledde seg på en annen måte. De skilte seg ut fra dem som var rundt dem. Som følge av det er de kanskje blitt behandlet respektløst og utsatt for fordommer.

Har du også opplevd dette? Nedenfor blir det nevnt noen utfordringer som andre unge i samme situasjon har møtt. Sett en ✔ ved det du synes er vanskeligst å takle.

□ Latterliggjøring. Noor var en liten jente da hun og familien hennes flyttet fra Jordan til Nord-Amerika. «Vi hadde annerledes klær, så folk gjorde narr av oss», sier hun. «Og vi skjønte absolutt ikke den amerikanske humoren.»

□ Identitetskrise. «Jeg er født i Tyskland», sier en ung jente som heter Nadia. «Siden foreldrene mine er italienske, snakket jeg tysk med aksent, og de andre på skolen kalte meg en ’dum utlending’. Men når jeg er i Italia, oppdager jeg at jeg snakker italiensk med tysk aksent. Så jeg føler egentlig ikke at jeg har noen identitet. Enten jeg er her eller der, er jeg en fremmed.»

□ Kulturkløft hjemme. Ana var åtte år da hun og familien flyttet til England. «Broren min og jeg tilpasset oss London  nesten automatisk», sier hun. «Men for foreldrene mine, som hadde bodd så lenge på den lille portugisiske øya Madeira, var det ikke like lett.»

Voeun var tre år da hun og hennes kambodsjanske foreldre kom til Australia. «Foreldrene mine har ikke klart å tilpasse seg så bra», sier hun. «Pappa pleide å bli irritert og sint fordi jeg ikke forstod holdningene hans og hans måte å tenke på.»

□ Språkbarriere hjemme. Ian var åtte år da han og familien hans flyttet til New York fra Ecuador. Etter å ha vært i USA i seks år sier han: «Nå snakker jeg mer engelsk enn spansk. Lærerne på skolen snakker engelsk, vennene mine snakker engelsk, og jeg snakker engelsk med broren min. Hodet er fullt av engelsk, og spansken blir skjøvet ut.»

Lee, som er født i Australia og har foreldre som kommer fra Kambodsja, sier: «Når jeg snakker med foreldrene mine og har lyst til å forklare akkurat hva jeg synes og mener om forskjellige ting, oppdager jeg at jeg rett og slett ikke kan snakke språket deres godt nok.»

Noor, som er sitert tidligere, sier: «Faren min prøvde virkelig å få oss til å snakke hans språk hjemme, men vi hadde ikke lyst til å snakke arabisk. Vi så på det å lære arabisk som en byrde, som noe unødvendig. Vennene våre snakket engelsk. Alle TV- programmene vi så på, var på engelsk. Hva skulle vi med arabisk?»

Hva kan du gjøre?

Det disse ungdommene sier, viser at det ikke bare er du som møter slike vanskelige utfordringer. Istedenfor å gjøre noe med utfordringene kan du prøve å fjerne deg helt fra den kulturelle bakgrunnen din og gjøre alt for å tilpasse deg kulturen  i det nye landet. Men da vil du sannsynligvis såre foreldrene dine og selv bli frustrert. Du kan kanskje heller lære å takle utfordringene og gjøre det beste ut av situasjonen. Tenk over disse forslagene:

Hvordan se på latterliggjøring. Uansett hva du gjør, kommer du aldri til å bli populær blant alle. De som liker å latterliggjøre andre, finner alltid en grunn til å gjøre det. (Ordspråkene 18:24) Så ikke bruk kreftene dine på å prøve å rette på de fordomsfulle oppfatningene deres. «De som snakker hånlig om andre, liker ikke å bli irettesatt», sa den vise kong Salomo. (Ordspråkene 15:12, Contemporary English Version) Fordomsfulle bemerkninger avslører bare at den som kommer med dem, er uvitende, ikke at det er noe galt med den som blir utsatt for slike bemerkninger.

Hvordan takle en identitetskrise. Det er bare naturlig at man ønsker å tilhøre en gruppe, for eksempel en familie eller en kultur. Men det er ikke riktig å tenke at det du er verd, skyldes kulturell bakgrunn eller familiebakgrunn. Mennesker dømmer deg kanskje på grunnlag av det, men det gjør ikke Gud. «Gud [er ikke] partisk», sa apostelen Peter. «I enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Apostlenes gjerninger 10:34, 35) Hvis du gjør ditt beste for å gjøre Jehova Guds vilje, vil han se på deg som en del av sin familie. (Jesaja 43: 10; Markus 10:29, 30) Er ikke det den beste identiteten du kan ha?

Hvordan bygge bro over kulturkløften hjemme. Foreldre og barn i nesten alle familier er uenige om ting. I ditt tilfelle er kanskje disse meningsforskjellene større – foreldrene dine vil at du skal følge skikkene i det landet de flyttet fra, men du vil følge skikkene der dere bor nå. Hvis det skal gå deg godt i livet, må du uansett «[ære] din far og din mor». – Efeserne 6:2, 3.

Istedenfor å gjøre opprør mot skikkene til foreldrene dine fordi det ikke passer deg å følge dem, kan du prøve å forstå hvorfor foreldrene dine har respekt for disse skikkene. (Ordspråkene 2:10, 11) Still deg selv disse spørsmålene: «Er skikkene i konflikt med bibelske prinsipper? Hvis de ikke er det, hva er det da jeg ikke liker ved dem? Hvordan kan jeg på en respektfull måte få fortalt foreldrene mine hvordan jeg føler det?» (Apostlenes gjerninger 5:29) Det vil naturligvis være mye lettere å ære foreldrene dine – å forstå hvordan de tenker, og gi uttrykk for hva du føler – hvis du snakker språket deres godt.

Hvordan overvinne språkbarrieren hjemme. Noen familier har funnet ut at hvis de er nøye med at de bare snakker morsmålet sitt når de er hjemme, vil barna få fordelen av å lære begge språkene godt. Hvorfor ikke prøve det hjemme hos dere? Og kanskje du har lyst til å spørre foreldrene dine om de vil hjelpe deg med å lære å skrive språket. Stelios, som vokste opp i Tyskland, men som har gresk som morsmål, sier: «Foreldrene mine pleide å snakke med meg om et stykke i Bibelen hver dag. De leste det høyt, og så skrev jeg det ned. Nå kan jeg lese og skrive både gresk og tysk.»

 Hva er en annen fordel? «Jeg lærte språket til foreldrene mine fordi jeg ville ha et nært forhold til dem følelsesmessig og spesielt åndelig sett», sier Giosuè, som er sitert tidligere. «Fordi jeg har lært språket deres, kan jeg forstå hvordan de føler det. Og det har hjulpet dem til å forstå meg.»

En bro, ikke en barriere

Vil du se på din kulturelle bakgrunn som en barriere som skiller deg fra andre, eller vil du betrakte den som en bro som knytter deg til dem? Mange unge kristne er blitt klar over at de har enda en grunn til å bygge bro over kulturkløften. De vil gjøre andre som kommer fra et annet land, kjent med det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) «Det er  kjempefint å kunne undervise i Bibelen på to språk!» sier Salomão, som kom til London da han var fem år. «Jeg hadde nesten glemt morsmålet mitt, men nå som jeg går i en portugisisk menighet, kan jeg snakke både engelsk og portugisisk flytende.»

Noor, som er sitert tidligere, så at det var behov for forkynnere som kunne snakke arabisk. Hun sier: «Nå går jeg på kurs og prøver å friske opp det jeg har glemt. Jeg har forandret innstilling. Nå vil jeg at andre skal rette på meg. Jeg vil lære.»

Hvis du har kjennskap til to kulturer og kan snakke to eller flere språk, er det klart at du har en stor fordel. Da kan du bedre forstå folks følelser og besvare de spørsmålene de har om Gud. (Ordspråkene 15:23) Preeti, som er født i England og har indiske foreldre, sier: «Siden jeg forstår to kulturer, føler jeg meg sikrere i forkynnelsen. Jeg forstår mennesker fra begge kulturene – hva de tror på, og hva slags holdninger de har.»

Kan du også se på den situasjonen du er i, mer som en fordel enn som en ulempe? Husk at Jehova er glad i deg på grunn av den du er, ikke på grunn av hvor du eller familien din kommer fra. Kan du, som de ungdommene som er sitert her, bruke kunnskapen og erfaringen din til å hjelpe andre med samme etniske bakgrunn som deg til å lære om vår upartiske og kjærlige Gud, Jehova? Det kan virkelig gi deg stor glede! – Apostlenes gjerninger 20:35.

NØKKELSKRIFTSTED

«Gud [er ikke] partisk.» – Apostlenes gjerninger 10:34.

TIPS

Hvis andre unge gjør narr av din etniske bakgrunn, så overse spydighetene og bevar din humoristiske sans. Da vil de nok ikke synes det er så morsomt å erte deg lenger.

VISSTE DU . . . ?

Hvis du snakker to språk, kan det øke sjansene for at du får en jobb.

HANDLINGSPLAN!

For at jeg skal forstå språket til foreldrene mine bedre, skal jeg ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvordan kan det at du kjenner den kulturelle bakgrunnen til foreldrene dine, hjelpe deg til å forstå deg selv bedre?

● Hvilke fordeler har du sammenlignet med ungdommer som ikke har en flerkulturell bakgrunn?

[Uthevet tekst på side 160]

«Det at jeg kan hjelpe andre, gjør meg glad. Jeg kan forklare Bibelen for folk som snakker russisk, fransk eller moldovsk.» – Oleg

[Bilde på side 161]

Du kan velge å se på din kulturelle bakgrunn som en bro som knytter deg til andre