Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva bør jeg vite om røyking?

Hva bør jeg vite om røyking?

KAPITTEL 33

Hva bør jeg vite om røyking?

Se på alternativene og sett en ✔ ved de punktene du synes passer på deg.

□ Jeg er nysgjerrig

□ Jeg er veldig stresset

□ Jeg vil gjerne bli akseptert

□ Jeg er redd for å legge på meg

HVIS du merket av ett av punktene på side 237, har du noe til felles med andre på din alder som røyker, eller som har vært inne på tanken om å begynne. * For eksempel:

Å stille nysgjerrigheten. «Jeg lurte på hvordan det var å røyke, så jeg tok imot en sigarett fra en jente på skolen og snek meg ut og røykte den.» – Tracy.

Å takle stress og bli akseptert. «De andre på skolen pleide å si: ’Jeg trenger en røyk’, og etterpå: ’Åhh! Nå går det bedre!’ Når jeg var stresset, ville jeg oppleve det samme.» – Nikki.

Å gå ned i vekt. «Noen jenter røyker for å holde seg tynne – det er jo så mye lettere enn å gå på slankekur!» – Samantha.

Men før du tenner din første – eller din neste – sigarett, så stopp opp og tenk. Ikke vær som en fisk som biter på kroken for å få tak i agnet. Det kan nok være at fisken får en liten belønning, men for en pris den må betale! Du bør isteden følge Bibelens råd om å bruke ’din klare tenkeevne’. (2. Peter 3:1) Svar på de spørsmålene som står her.

Hva vet du egentlig om røyking?

Merk påstandene riktig eller galt.

a. Røyking vil redusere stresset.

□ Riktig □ Galt

b. Jeg kommer til å puste ut nesten all røyken.

□ Riktig □ Galt

c. Røyking vil ikke påvirke helsen min før jeg blir eldre.

□ Riktig □ Galt

d. Røyking gjør at jeg virker mer tiltrekkende på det annet kjønn.

□ Riktig □ Galt

e. Røyking går bare ut over meg selv.

□ Riktig □ Galt

f. Det har ingenting å si for Gud om jeg røyker eller ikke.

□ Riktig □ Galt

Svar

a. Galt. Selv om røyking forbigående reduserer stress som skyldes abstinenssymptomer, har forskere funnet ut at nikotin faktisk øker nivået av stresshormoner.

b. Galt. Noen undersøkelser viser at over 80 prosent av de partiklene i sigarettrøyk som du inhalerer, blir værende i kroppen din.

c. Galt. Farene for helseproblemer øker for hver sigarett du røyker, men enkelte virkninger er umiddelbare. Noen blir avhengige etter å ha røykt bare én sigarett. Du vil få redusert lungekapasitet og sannsynligvis utvikle kronisk hoste. Du vil få flere rynker, og de vil komme tidligere. Røyking øker risikoen for at du skal fungere dårligere seksuelt, få panikkanfall og utvikle depresjon.

d. Galt. Forskeren Lloyd Johnston kom fram til at ungdommer som røyker, virker «mindre tiltrekkende på de aller fleste av det annet kjønn».

e. Galt. Passiv røyking dreper mange tusen hvert år. Det at du røyker, vil være til skade for familien din, vennene dine og til og med kjæledyrene dine.

f. Galt. De som ønsker å gjøre Guds vilje, må rense seg for «enhver besmittelse av kjød [kroppen]». (2. Korinter 7:1) Det er ingen tvil om at røyking besmitter kroppen. Hvis du velger å være uren i Guds øyne ved å bruke tobakk og skade deg selv og andre, kan du ikke være Guds venn. – Matteus 22:39; Galaterne 5:19–21.

Hvordan stå imot

Hva vil du så gjøre hvis noen tilbyr deg en røyk? Et enkelt, men bestemt svar som: «Nei takk, jeg røyker ikke», vil ofte fungere. Hvis han eller hun ikke gir seg og til og med er spydig, så husk at det er du som bestemmer. Du kan kanskje si:

● «Jeg har undersøkt hvor farlig det er, og har funnet ut at det ikke er noe for meg.»

● «Jeg har viktige planer for framtiden som forutsetter at jeg fortsatt puster.»

● «Nekter du meg retten til å velge selv?»

Men i likhet med de ungdommene som er sitert tidligere i dette kapitlet, oppdager du kanskje at det største presset kommer fra deg selv. I så fall kan du kjempe imot denne lysten ved å tenke over slike spørsmål som:

● Vil jeg virkelig ha noen fordeler av å røyke? Hvis jeg for eksempel bestemmer meg for å røyke bare for å bli akseptert av andre, vil det da føre til at jeg virkelig passer inn når jeg har så lite annet til felles med dem? Har jeg egentlig lyst til å passe inn blant noen som synes det er greit å se at jeg ødelegger helsen min?

● Hvor mye vil det å røyke koste meg økonomisk og helsemessig og i form av tap av respekt fra andre?

● Er jeg villig til å bytte bort det vennskapet jeg har med Gud, mot en sigarett?

Men hva om du allerede er avhengig? Hva kan du da gjøre for å slutte?

Hvordan slutte å røyke

1. Bli overbevist. Skriv ned de grunnene du har for å slutte, og se ofte på det du har skrevet. Et ønske om å være ren i Guds øyne kan være en sterk motivasjon. – Romerne 12:1; Efeserne 4:17–19.

2. Spør om hjelp. Hvis du har røykt i smug, er det på tide å innrømme det. Fortell dem du har skjult dette for, at du skal slutte, og be dem om å støtte deg. Hvis du vil tjene Gud, så be til ham om hjelp. – 1. Johannes 5:14.

3. Sett en sluttdato. Gi deg selv to uker eller mindre, og merk av på kalenderen hvilken dag du har bestemt deg for å slutte. Si til familien din og vennene dine at du skal slutte den datoen.

4. Let etter og kast. Før sluttdatoen bør du lete nøye etter sigaretter på rommet, i klærne og i bilen. Kast dem. Kvitt deg også med lightere, fyrstikker og askebegre.

5. Finn en måte å takle abstinenssymptomer på. Drikk mye fruktjuice og vann, og pass på å sove mer. Husk at plagene er midlertidige, mens fordelene er permanente!

6. Unngå alt som stimulerer røyketrangen. Hold deg unna situasjoner og steder som gjør at du blir fristet til å røyke. Du må kanskje også passe på å være minst mulig sammen med folk som røyker. – Ordspråkene 13:20.

Ikke la deg lure

Hvert år bruker tobakksselskapene milliarder av dollar på reklame. Hvem er de spesielt ute etter? Et internt dokument fra et tobakksselskap sier: «Dagens tenåringer er morgendagens potensielle faste kunder.»

Ikke gi pengene dine til tobakksfabrikantene. Hvorfor skulle du bite på agnet deres? Verken slike mennesker eller unge på din alder som røyker, har ditt beste i tankene. Istedenfor å høre på dem bør du lytte til de rådene som finnes i Bibelen, og lære «å gjøre det som er til gagn for deg». – Jesaja 48:17.

I NESTE KAPITTEL

Presser vennene dine deg til å drikke? Les om hvorfor du bør vite hvor du skal sette grensen.

[Fotnote]

^ avsn. 8 Selv om dette kapitlet handler om sigarettrøyking, gjelder de problemene og farene som blir understreket, også bruk av tyggetobakk og snus.

NØKKELSKRIFTSTED

«La oss holde oss borte fra alt som forurenser kroppen vår.» – 2. Korinter 7:1, Contemporary English Version.

TIPS

Ikke kom med unnskyldninger. Ikke tenk: «Jeg skal bare ta ett drag.» Det fører ofte til et fullstendig tilbakefall. – Jeremia 17:9.

VISSTE DU . . . ?

Røykfri tobakk – for eksempel tyggetobakk og snus – kan avgi mer nikotin enn sigaretter og inneholder omkring 25 kreftframkallende stoffer, noe som øker risikoen for kreft i halsen og munnen.

HANDLINGSPLAN!

Hvis en på skolen presser meg til å røyke, skal jeg ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvorfor kan du føle deg fristet til å røyke selv om du vet at det er farlig?

● Hva har overbevist deg om at det er dumt å røyke?

[Uthevet tekst på side 240]

«Når noen tilbyr meg en sigarett, smiler jeg bare og sier: ’Nei takk, jeg har ikke lyst til å få kreft.’» – Alana

[Ramme/bilde på side 241]

Er marihuana virkelig så farlig?

«Noen sier at det å bruke marihuana er en måte å flykte fra problemer på, og at det ikke har noen skadelige bivirkninger», sier Ellen, som bor i Irland. Har du hørt noe lignende? Sammenlign noen vanlige myter med fakta.

Myte. Marihuana er ikke skadelig.

Fakta. Kjente eller antatte langtidsvirkninger av marihuana er: svekket hukommelse, lærevansker, nedsatt immunforsvar og en ødeleggende virkning på både menns og kvinners seksualliv. Marihuana kan framkalle angstanfall, psykoser og paranoia. Barn av kvinner som røyker marihuana, har større sannsynlighet for å få atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker og strever ofte med å treffe avgjørelser.

Myte. Marihuanarøyking er mindre skadelig enn sigarettrøyking.

Fakta. Sammenlignet med tobakksrøyking kan marihuanarøyking føre til at du får fire ganger så mye tjære i luftveiene, og til at fem ganger så mye giftig karbonmonoksid kommer inn i blodet ditt. Det å røyke fem marihuanasigaretter kan avgi en like stor mengde kreftframkallende stoffer som en hel pakke med vanlige sigaretter.

Myte. Marihuana er ikke avhengighetsskapende.

Fakta. Tenåringer som har psykiske eller følelsesmessige problemer kan raskt bli avhengige av marihuana. Andre kan bli avhengige etter langvarig bruk. Undersøkelser viser dessuten at det er større risiko for at tenåringer som røyker marihuana, skal bruke andre avhengighetsskapende stoffer, for eksempel kokain.

[Ramme/bilder på sidene 244 og 245]

Hva tobakk gjør med kroppen

Du har sikkert sett bilder i mediene av mennesker som røyker og ser sunne og friske ut. Sammenlign disse bildene med det røyking faktisk gjør med kroppen din.

Munnen og halsen Kan føre til kreft

[Bilde]

Tungekreft

Hjertet Gjør arteriene stive og trange, reduserer oksygentilførselen til hjertet og øker risikoen for hjertesykdommer opptil fire ganger

[Bilde]

Tett arterie

Lungene Ødelegger lungeblærene, gir betennelse i luftveiene og øker risikoen for å utvikle lungekreft opptil 23 ganger

[Bilde]

Lungen til en røyker

Hjernen Risikoen for å få hjerneslag øker opptil fire ganger

Huden Kan føre til for tidlig aldring

Tennene Fører til misfarging

Magen Fører til kreft

Bukspyttkjertelen Fører til kreft

Urinblæren Fører til kreft

Nyrene Fører til kreft

[Bilde på side 239]

I likhet med en fisk som biter på kroken, får en som røyker, en liten belønning, men må betale en høy pris