Ser du jenta på bildet? – Hun er datteren til en mann som heter Jefta. Bibelen forteller ikke hva hun het, men vi vet at hun gjorde faren sin og Jehova glade. Nå skal vi lære om henne og faren hennes.

Jefta var en god mann, og han brukte mye tid på å lære datteren sin om Jehova. Han var også veldig sterk, og han var en god leder. Israelittene spurte derfor om han ville lede dem i krigen mot fiendene deres.

Jefta bad til Jehova om å få hjelp til å vinne. Han gav Jehova et løfte: Hvis han vant, skulle han gi den første som kom ut av huset hans når han kom tilbake, til Jehova. Den personen skulle bo og arbeide resten av livet ved Guds tabernakel.  Tabernaklet var det stedet som folk gikk til for å tilbe Gud den gangen. Hvordan gikk det? Jefta vant krigen! Vet du hvem som var den første som kom ut av huset hans da han kom tilbake? –

Det var datteren hans! Hun var Jeftas eneste barn, og nå måtte han sende henne bort. Jefta ble veldig lei seg. Men husk – han hadde gitt et løfte. Datteren hans sa med én gang: ‘Far, du har gitt et løfte til Jehova. Du er nødt til å holde det.’

Jeftas datter var også lei seg. Fordi hun skulle arbeide ved tabernaklet, kunne hun ikke gifte seg og få barn. Men hun ville veldig gjerne gjøre det som faren hadde lovt, og hun ville gjøre Jehova glad. Det var viktigere for henne å gjøre det enn å gifte seg og få barn. Derfor flyttet hun hjemmefra og drog til tabernaklet. Der bodde hun resten av livet.

Tror du at dette gjorde faren hennes og Jehova glade? – Ja, det gjorde det! Hvis du er lydig og du elsker Jehova, kan du være som Jeftas datter. Da vil du, akkurat som henne, gjøre både Jehova og mamma og pappa veldig glade.