1, 2. Hvordan kan Jesus sammenlignes med en klok og dyktig guide?

 TENK deg at en erfaren guide viser deg rundt i en fantastisk flott by. Du og dine reisefeller har aldri vært i denne vakre byen før, så du hører godt etter for å få med deg hvert ord guiden sier. Du og de andre turistene har store forventninger, og noen ganger spør dere ivrig om detaljer ved byen som dere ennå ikke har sett. Men guiden venter med å svare til det rette øyeblikk – ofte akkurat idet en severdighet kommer til syne. Etter hvert blir du mer og mer imponert over hvor klok og dyktig han er, for han forteller deg det du trenger å vite, akkurat når du trenger å vite det.

² Sanne kristne befinner seg i en lignende situasjon. Vi er ivrige etter å lære om den mest fantastiske byen som finnes, «den byen som har virkelige grunnvoller», Guds rike. (Hebr 11:10) Da Jesus var på jorden, underviste han personlig sine etterfølgere og hjalp dem til å få dypere kunnskap om Riket. Besvarte han alle spørsmålene deres? Fortalte han dem alle detaljer om Riket med én gang? Nei. Han sa: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» (Joh 16:12) I likhet med en klok og dyktig guide unnlot Jesus i sin store visdom å belaste disiplene med opplysninger som de ikke var klare for å forholde seg til.

3, 4. (a) Hvordan har Jesus fortsatt å undervise de kristne om Guds rike? (b) Hva skal vi se nærmere på i dette kapitlet?

³ Jesus uttalte ordene i Johannes 16:12 den siste kvelden han levde på jorden. Hvordan skulle han fortsette å undervise de kristne om Guds rike etter sin død? Han gav apostlene denne forsikringen: «Sannhetens ånd . . . [skal] lede dere til hele sannheten.» a (Joh 16:13) Vi kan tenke på den hellige ånd som en tålmodig guide, veiviser eller veileder. Ved hjelp av ånden lærer Jesus sine etterfølgere det de trenger å vite om Guds rike – akkurat når de trenger å vite det.

⁴ La oss se nærmere på hvordan Jehovas hellige ånd har ledet oppriktige kristne til større kunnskap om Riket. Først skal vi drøfte vår forståelse av når Guds rike begynte å herske. Så skal vi undersøke hvem Rikets regenter og dets  undersåtter er, og hvilket håp disse to gruppene har. Til slutt skal vi se hvordan Kristi etterfølgere fikk en klarere forståelse av hva det innebærer å være lojal mot Riket.

5, 6. (a) Hvilke uriktige oppfatninger hadde bibelstudentene om opprettelsen av Riket og om innhøstningen? (b) Hvorfor bør ikke slike uriktige oppfatninger så tvil om hvorvidt Jesus ledet sine etterfølgere?

⁵ Som vi så i kapittel 2 i denne boken, pekte bibelstudentene gjennom flere tiår på at året 1914 ville bli et viktig år i forbindelse med oppfyllelsen av bibelske profetier. Men på den tiden trodde de at Kristi nærvær hadde begynt i 1874, at Kristus hadde begynt å herske i himmelen i 1878, og at Riket ikke ville bli fullstendig opprettet før i oktober 1914. Innhøstningen ville vare fra 1874 til 1914, og den ville kulminere med at de salvede ble samlet inn og tatt opp til himmelen. Bør slike uriktige oppfatninger få oss til å tvile på at Jesus ledet bibelstudentene ved hjelp av hellig ånd?

⁶ På ingen måte! Tenk på illustrasjonen i begynnelsen av dette kapitlet. Vil man trekke guidens pålitelighet i tvil fordi turistene har uriktige forventninger og ivrig stiller mange spørsmål? Selvfølgelig ikke! Så selv om Guds folk av og til prøver å forstå detaljer ved Jehovas hensikt før tiden er inne til at den hellige ånd skal lede dem til slike sannheter, er det likevel tydelig at de blir ledet av Jesus. Trofaste kristne er villige til å la seg korrigere og justerer ydmykt sin forståelse. – Jak 4:6.

7. Hvilke glimt av åndelig lys fikk Guds folk?

⁷ I årene etter 1919 fikk Guds folk stadig flere glimt av åndelig lys. (Les Salme 97:11.) I 1925 hadde Vagt-Taarnet en artikkel som ble en milepæl – artikkelen «Den nye nasjons fødsel». Den inneholdt overbevisende bibelske argumenter for at det messianske rike var blitt født i 1914 som en oppfyllelse av det profetiske bildet av Guds himmelske kvinne som fødte, slik det blir beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 12. b Artikkelen viste også at den forfølgelsen og de vanskelighetene som Jehovas folk ble utsatt for i krigsårene, var et tydelig tegn på at Satan var blitt kastet ned fra himmelen, og at han nå «har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode». – Åp 12:12.

8, 9. (a) Hvordan begynte man å framheve hvor viktig Guds rike er? (b) Hvilke spørsmål skal vi ta for oss?

⁸ Hvor viktig er Riket? I 1928 begynte Vakttårnet å framheve at Riket er mye viktigere enn den enkeltes frelse ved hjelp av gjenløsningen. Ja, det er ved hjelp av det messianske rike Jehova skal hellige sitt navn, forsvare sitt overherredømme og gjennomføre alle sine hensikter i forbindelse med menneskene.

⁹ Hvem skulle herske sammen med Kristus i Guds rike? Hvem skulle være Rikets jordiske undersåtter? Og hvilket arbeid skulle Kristi etterfølgere være opptatt med?

10. Hva har Guds folk lenge forstått når det gjelder de 144 000?

¹⁰ Allerede flere tiår før 1914 forstod de sanne kristne at 144 000 trofaste etterfølgere av Kristus skulle herske sammen med ham i himmelen. c Bibelstudentene forstod at dette tallet var bokstavelig, og at innsamlingen begynte i det første århundre.

11. Hvordan fikk de framtidige medlemmene av Kristi brud en klarere forståelse av hva de skulle gjøre mens de fortsatt var på jorden?

¹¹ Men hvilket oppdrag hadde disse framtidige medlemmene av Kristi brud mens de fortsatt var på jorden? De var klar over at Jesus hadde lagt stor vekt på forkynnelsesarbeidet og hadde knyttet det til en innhøstningsperiode. (Matt 9:37; Joh 4:35) Som vi så i kapittel 2, trodde de en tid at innhøstningsperioden skulle vare i 40 år og nå sitt klimaks når de salvede ble samlet inn og tatt opp til himmelen. Men ettersom arbeidet fortsatte etter at de 40 årene var gått, var det behov for en klarere forståelse. Nå vet vi at høsttiden – den tiden da hveten (trofaste salvede kristne) skulle skilles fra ugresset (uekte kristne) – begynte i 1914. Tiden var inne til å fokusere på å samle inn resten av den himmelske klasse!

12, 13. Hvordan er Jesu illustrasjoner om de ti jomfruene og om talentene blitt oppfylt i de siste dager?

¹² Fra 1919 av har Kristus ledet den tro og kloke slave til å legge vekt på forkynnelsesarbeidet. Han gav sine etterfølgere dette oppdraget i det første århundre. (Matt 28:19, 20) Han viste også hvilke egenskaper de måtte ha for å kunne fullføre det. Hvordan? I sin illustrasjon om de ti jomfruene viste han at de salvede måtte holde seg åndelig våkne hvis de skulle nå fram til sitt endelige mål – å ta del i den store bryllupsfesten i himmelen når Kristus blir forent med de 144 000, i Åpenbaringen framstilt som hans «brud». (Åp 21:2) Og i sin illustrasjon om talentene viste Jesus at hans salvede tjenere skulle holde iherdig på med det forkynnelsesarbeidet han hadde betrodd dem. – Matt 25:1–30.

¹³ De salvede har vist seg å være både årvåkne og arbeidsomme gjennom de siste hundre årene. De vil uten tvil bli  belønnet for sin årvåkenhet! Men skulle dette store høstarbeidet være begrenset til innsamlingen av resten av Kristi 144 000 medregenter?

14, 15. Hvilke fire grupper ble drøftet i boken Den fuldbyrdede Hemmelighed?

¹⁴ Troende menn og kvinner har lenge vært svært interessert i å få vite mer om den ‘store skare’, som er omtalt i Åpenbaringen 7:9–14. Før Jesu tid var inne til å åpenbare hvem denne store gruppen består av, var naturlig nok mye av det som ble sagt om dette temaet, svært forskjellig fra de klare, enkle sannhetene vi kjenner og setter så stor pris på i dag.

¹⁵ I 1917 hevdet boken The Finished Mystery (Den fuldbyrdede Hemmelighed) at det er «to grader eller to slags himmelsk frelse og to grader eller to slags jordisk frelse». Hvem var det som utgjorde de fire gruppene med disse forskjellige håpene om frelse? For det første var det de 144 000, som skulle herske sammen med Kristus. For det andre var det den store skare. På den tiden trodde man at denne gruppen var navnkristne som fortsatt tilhørte kristenhetens kirkesamfunn. De hadde et visst mål av tro, men ikke nok til å innta et fast standpunkt og være ulastelige. Derfor ville de få underordnede stillinger i himmelen. Med hensyn til jorden trodde man at en tredje gruppe, «fortidens verdige» – trofaste menn som Abraham, Moses og andre – kom til å få stillinger som ville innebære myndighet over den fjerde gruppen, menneskeverdenen.

16. Hvilke glimt av åndelig lys kom i 1923 og i 1932?

¹⁶ Hvordan ledet den hellige ånd Kristi etterfølgere til den forståelsen vi har i dag? Det skjedde litt etter litt, ved hjelp av en rekke glimt av åndelig lys. Så tidlig som i 1923 skrev Vagttaarnet at en gruppe som ikke hadde noen forhåpninger om å komme til himmelen, skulle leve på jorden under Kristi styre. I 1932 hadde Vagttaarnet en artikkel om Jonadab (Jehonadab), som sluttet seg til Guds salvede israelittiske konge Jehu for å støtte ham i kampen mot falsk tilbedelse. (2. Kong 10:15–17) I artikkelen stod det at det var en gruppe mennesker i moderne tid som var lik Jonadab, og at Jehova ville føre denne gruppen «gjennom Harmageddons trengsel» for at den skulle leve her på jorden.

17. (a) Hvilket strålende glimt av åndelig lys kom i 1935? (b) Hvordan ble trofaste kristne berørt av den nye forståelsen med hensyn til den store skare? (Se rammen « Et stort lettelsens sukk».)

¹⁷ I 1935 kom det et strålende glimt av åndelig lys. På stevnet i Washington D.C. ble det forklart at den store skare er en jordisk klasse som svarer til sauene i Jesu lignelse om sauene og geitene. (Matt 25:33–40) Det ble dessuten forklart at den store skare utgjør en del av de «andre sauer», som Jesus sa dette om: «Også dem må jeg føre.» (Joh 10:16) Taleren, J.F. Rutherford, kom med denne oppfordringen: «Vil  alle som har det håp at de skal få leve evig på jorden, være så vennlig å reise seg?» Da reiste over halvparten av forsamlingen seg, og bror Rutherford sa: «Se! Den store skare!» Mange ble dypt beveget fordi de nå endelig forstod hvilket framtidshåp de hadde.

18. Hva har Kristi etterfølgere konsentrert seg om i sin tjeneste, og hva har det ført til?

¹⁸ Helt siden da har Kristus ledet sitt folk til å konsentrere seg om å samle inn de framtidige medlemmene av den store skare, som vil komme trygt ut av den store trengsel. Til å begynne med så det ikke ut til at resultatene var så imponerende. En gang sa bror Rutherford til og med: «Det virker som om den ‘store skare’ ikke kommer til å bli så stor likevel.» Men vi vet hvor rikelig Jehova har velsignet innhøstningsarbeidet siden da! Under ledelse av Jesus og den hellige ånd er de salvede og deres medarbeidere, de «andre sauer», blitt akkurat det Jesus forutsa – «én hjord» som tjener sammen under «én hyrde».

19. Hvordan kan vi bidra til at den store skare fortsetter å vokse?

¹⁹ Det store flertall av trofaste mennesker kommer til å leve evig i et paradis på jorden, under Kristi og hans 144 000 medregenters styre. Er det ikke godt å meditere over det Kristus har gjort for å lede Guds folk til dette klare bibelske framtidshåpet? Så privilegerte vi er som kan dele dette håpet med dem vi treffer i tjenesten! La oss være så aktive som vi har mulighet til, slik at den store skare kan fortsette å vokse og komme med et stadig kraftigere lovprisningsrop til ære for Jehovas navn! – Les Lukas 10:2.

20. Hvilke elementer består Satans organisasjon av, og hvordan kommer de kristnes lojalitet inn i bildet?

²⁰ Etter hvert som Guds folk lærte mer om Riket, trengte de også å forstå fullt ut hva det innebærer å være lojal mot denne himmelske regjeringen. I den forbindelse påpekte Vagttaarnet i 1922 at det er to organisasjoner i virksomhet, Jehovas organisasjon og Satans organisasjon, og at Satans organisasjon består av kommersielle, religiøse og politiske elementer. De som er lojale mot Guds rike med Kristus som Konge, må ikke bryte sin lojalitet ved å ha en upassende tilknytning til noen del av Satans organisasjon. (2. Kor 6:17) Hva innebærer dette?

21. (a) Hvordan har den trofaste slaven advart Guds folk mot den kommersielle delen av denne verden? (b) Hva ble avslørt om «Babylon den store» i 1963?

²¹ Den tro og kloke slave har konsekvent avslørt at forretningsverdenen er full av korrupsjon, og advart Guds folk mot å gi etter for dens utbredte materialisme. (Matt 6:24) Publikasjonene våre har også stadig rettet søkelyset mot den religiøse delen av Satans organisasjon. The Watchtower viste tydelig i 1963 (Vakttårnet i 1964) at «Babylon den store» ikke bare står for kristenheten, men for hele den falske religions verdensrike. Som vi skal se nærmere på i kapittel 10 i denne boken, er Guds folk i alle land og kulturer blitt hjulpet til  å «gå ut fra henne» og rense seg for alle falske religiøse skikker. – Åp 18:2, 4.

22. Hvordan forstod mange blant Guds folk befalingen i Romerne 13:1 under den første verdenskrig?

²² Hva med den politiske delen av Satans organisasjon? Kunne sanne kristne delta i nasjonenes kriger og konflikter? Under den første verdenskrig forstod de aller fleste bibelstudentene at Kristi etterfølgere ikke kunne drepe sine medmennesker. (Matt 26:52) Mange mente imidlertid at befalingen i Romerne 13:1 om å være lydig mot «de høyere myndigheter» innebar at de måtte utføre militærtjeneste, iføre seg uniform og til og med bære våpen. Men når de ble bedt om å drepe fienden, ville de skyte opp i luften.

23, 24. (a) Hvilken forståelse hadde vi av Romerne 13:1 under den andre verdenskrig? (b) Hvilken mer nøyaktig forståelse ble Kristi etterfølgere ledet til?

²³ Like etter at den andre verdenskrig brøt ut i 1939, inneholdt Vagttaarnet en inngående drøftelse av spørsmålet om nøytralitet. Artikkelen viste tydelig at de kristne overhodet ikke skulle delta i krigene og konfliktene mellom nasjonene i Satans verden. Denne veiledningen var virkelig mat i rette tid! Kristi etterfølgere ble dermed beskyttet mot å bli delaktig i den forferdelige blodskylden som nasjonene pådrog seg i den krigen. Fra 1929 av hadde imidlertid publikasjonene våre framholdt at de høyere myndigheter i Romerne 13:1 ikke var de verdslige myndigheter i det hele tatt, men Jehova og Jesus. Det var fortsatt behov for en mer nøyaktig forståelse av dette temaet.

 ²⁴ Den hellige ånd ledet Kristi etterfølgere til en slik forståelse i 1962, da det stod noen epokegjørende artikler om Romerne 13:1–7 i The Watchtower for 15. november og 1. desember (i Vakttårnet for 15. mai og 1. juni 1963). Endelig forstod Guds folk prinsippet om relativ underordning, som Jesus hadde uttrykt med de kjente ordene: «Betal . . . tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Luk 20:25) Sanne kristne forstår nå at de høyere myndigheter er de verdslige myndigheter i denne verden, og at de kristne må underordne seg dem. Men det dreier seg om en relativ underordning. Når verdslige myndigheter ber oss om å være ulydige mot Jehova Gud, svarer vi som apostlene i gammel tid: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apg 5:29) I kapitlene 13 og 14 i denne boken skal vi høre mer om hvordan Guds folk har fulgt prinsippet om kristen nøytralitet.

25. Hvorfor setter du pris på at den hellige ånd har ledet oss til å forstå stadig mer om Guds rike?

²⁵ Tenk på alt det Kristi etterfølgere har lært om Guds rike i løpet av de siste hundre årene. Vi har lært når Riket ble opprettet i himmelen, og hvor viktig dette riket er. Vi har en klar forståelse av de to håpene som er holdt fram for de troende – det himmelske håpet og det jordiske håpet. Og vi vet hvordan vi skal være lojale mot Guds rike samtidig som vi underordner oss de verdslige myndigheter på en relativ måte. Spør deg selv: Ville jeg hatt kjennskap til noen av disse dyrebare sannhetene hvis ikke Jesus Kristus hadde ledet sin trofaste slave på jorden til å forstå dem og formidle dem videre til andre? For en velsignelse det er å bli ledet av Kristus og den hellige ånd!