1, 2. (a) Hvilken metode brukte Jesus for at store folkemengder skulle høre budskapet hans? (b) Hvordan har trofaste disipler av Kristus fulgt hans eksempel, og hvorfor?

 STORE folkemengder samler seg rundt Jesus ved bredden av en innsjø, men han går om bord i en båt og legger litt ut fra land. Hvorfor? Han vet at vannflaten vil forsterke stemmen hans, og at den store forsamlingen vil kunne høre budskapet hans tydeligere. – Les Markus 4:1, 2.

² I tiårene omkring Rikets fødsel fulgte trofaste disipler av Kristus hans eksempel ved å gjøre bruk av nye metoder for å nå mange mennesker med det gode budskap om Riket. Under Kongens ledelse fortsetter Guds folk å gå nye veier og tilpasse seg etter hvert som omstendighetene forandrer seg og ny teknologi blir tilgjengelig. Vi ønsker å nå så mange som mulig før enden kommer. (Matt 24:14) Tenk på noen av de metodene vi har brukt for å nå folk, uansett hvor de bor. Og tenk over hvordan du kan etterligne troen til dem som forkynte det gode budskap i den første tiden.

3. Hvordan ble sannhetens fiender frustrert over vår bruk av aviser?

³ Aviser. Bror Russell og hans medarbeidere hadde utgitt Watch Tower helt siden 1879 og på den måten gjort mange mennesker kjent med budskapet om Riket. Men i tiåret før 1914 ser det ut til at Kristus ledet tingene slik at det gode budskap kunne nå et enda større publikum. Denne rekken av begivenheter begynte i 1903. Det året ble Charles Taze Russell utfordret av teologen E.L. Eaton, som var talsmann for en gruppe protestantiske prester i Pennsylvania, til å delta i en rekke debatter om bibelske lærespørsmål. I et brev til Russell skrev Eaton: «Jeg har tenkt at en offentlig debatt om noen av de spørsmålene som du og jeg er uenige om, . . . ville være av meget stor interesse for offentligheten.» Russell og hans medarbeidere mente også at offentligheten ville være interessert, så de sørget for å få debattene trykt i en ledende avis, The Pittsburgh Gazette.  Avisartiklene var så populære og Russells tydelige forklaring av bibelske sannheter så overbevisende at avisen tilbød seg å trykke Russells prekener hver uke. Denne utviklingen må virkelig ha vært frustrerende for sannhetens fiender!

4, 5. Hvilken egenskap viste Russell at han hadde, og hvordan kan de som har ansvarsoppgaver i dag, etterligne ham?

⁴ Snart var det flere aviser som ville trykke Russells prekener. I 1908 kunne Watch Tower rapportere at prekenene ble trykt «regelmessig i elleve aviser». Brødre som hadde erfaring fra avisbransjen, rådet imidlertid Russell til å flytte Selskapets kontorer fra Pittsburgh til en by som var mer kjent, for da ville enda flere aviser trykke de bibelske artiklene. Etter at Russell hadde vurdert dette rådet og andre faktorer, flyttet han kontorene til Brooklyn i New York i 1909. Hva førte det til? Bare noen måneder etter flyttingen var det omkring 400 aviser som publiserte prekenene, og antallet økte stadig. Da Riket ble opprettet i 1914, ble Russells prekener og artikler publisert på fire språk og i over 2000 aviser!

⁵ Dette lærer oss noe viktig. De som har en viss myndighet i Guds organisasjon i dag, gjør klokt i å etterligne Russells ydmykhet. På hvilken måte? Ved å ta imot råd fra andre når de skal ta viktige avgjørelser. – Les Ordspråkene 15:22.

6. Hvordan virket de sannhetene som stod i avisartikler, på en som leste dem?

⁶ De sannhetene om Riket som stod i disse avisartiklene, forandret mange menneskers liv. (Hebr 4:12) Ora Hetzel, for eksempel, som ble døpt i 1917, var en av mange som ble kjent med sannheten gjennom slike artikler. Hun fortalte: «Etter at jeg giftet meg, drog jeg for å besøke moren min i Rochester i Minnesota. Da jeg kom fram, holdt hun på med å klippe ut artikler fra en avis. Det var prekener av Russell. Mor fortalte hva hun hadde lært av dem.» Ora godtok de sannhetene hun lærte, og var en trofast forkynner av Guds rike i hele 60 år.

7. Hvorfor revurderte ansvarlige brødre bruken av aviser?

⁷ I 1916 revurderte de ansvarlige brødrene bruken av aviser i forbindelse med utbredelsen av det gode budskap. Det var to hovedgrunner til dette. For det første var det vanskelig å få tak i nødvendige forsyninger til trykkeriene på grunn av verdenskrigen. En rapport som vår avisavdeling i Storbritannia skrev i 1916, fortalte om denne utfordringen: «Det er nå i overkant av 30 aviser som trykker prekenene. Dette antallet vil sannsynligvis snart bli sterkt redusert fordi papir blir dyrere og dyrere.» For det andre døde bror Russell den 31. oktober 1916. The Watch Tower for 15. desember 1916 opplyste i den forbindelse: «Nå som bror Russell er gått bort, vil det bli helt slutt på trykkingen  av prekener [i avisene].» Selv om denne måten å forkynne på opphørte, brakte andre metoder, for eksempel «Skapelsens fotodrama», fortsatt svært gode resultater.

8. Fortell om produksjonen av «Skapelsens fotodrama».

⁸ Film og lysbilder. Russell og hans medarbeidere holdt på i omkring tre år med produksjonen av «Skapelsens fotodrama», som ble lansert i 1914. (Ordsp 21:5) Fotodramaet, som det ble kalt, var en banebrytende kombinasjon av levende film, lydinnspillinger og fargelysbilder. Flere hundre personer – og til og med dyr – var med i rekonstruksjoner av bibelske scener som ble filmet. En rapport fra 1913 forteller: «De fleste dyrene i en av de store zoologiske hagene ble brukt for å filme den delen av den store forestillingen som handler om Noah.» Hvert enkelt av de flere hundre forskjellige lysbildene som ble brukt,  ble fargelagt for hånd av kunstnere i London, New York, Paris og Philadelphia.

9. Hvorfor brukte man så mye tid og penger på å lage Fotodramaet?

⁹ Hvorfor brukte man så mye tid og penger på å lage Fotodramaet? En resolusjon som ble vedtatt på en serie av stevner i 1913, forklarer: «Den enestående suksess amerikanske aviser har hatt når det gjelder å forme den offentlige opinion ved hjelp av tegninger og illustrasjoner i sine nyhetsseksjoner og magasiner, og den enorme popularitet og anvendelighet som kjennetegner levende film, har fullt ut vist verdien av disse virkemidlene. Vi mener at dette gir oss, som forkynnere og bibellærere som følger med tiden, meget god grunn til å gå uforbeholdent inn for å bruke levende film og lysbilder som en effektiv og ønskelig metode for evangelister og lærere.»

10. I hvor stort omfang ble Fotodramaet vist?

¹⁰ I løpet av 1914 ble Fotodramaet vist i 80 byer hver dag. I USA og Canada var det nesten 8 millioner mennesker som så denne forestillingen. Det samme året ble Fotodramaet vist i Australia, Danmark, Finland, New Zealand, Norge, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland. En forenklet utgave, som ikke innbefattet levende film, ble laget med tanke på bruk i mindre byer. Denne versjonen – Heureka-dramaet – var billigere å produsere og lettere å transportere. I 1916 var enten Fotodramaet eller Heureka-dramaet blitt oversatt til armensk, dansk-norsk, fransk, gresk, italiensk, polsk, spansk, svensk og tysk.

11, 12. Hvilken virkning hadde Fotodramaet på en ung mann, og hvordan var han et godt eksempel?

¹¹ Den franske utgaven av Fotodramaet hadde stor innvirkning på en 18-åring som het Charles Rohner. «Dramaet ble vist i hjembyen min – Colmar i Alsace i Frankrike», fortalte Charles. «Helt fra begynnelsen av var jeg imponert over den klare framstillingen av Bibelens sannhet.»

¹² Dette førte til at Charles ble døpt, og i 1922 begynte han i heltidstjenesten. Noe av det første han fikk i oppdrag å gjøre, var å hjelpe til med å vise Fotodramaet i Frankrike. Charles beskrev dette arbeidet slik: «Jeg fikk flere oppgaver: Jeg skulle spille fiolin, være regnskapstjener og være litteraturtjener. Jeg ble også bedt om å få forsamlingen til å falle til ro før programmet begynte. I pausen tilbød vi litteratur. Hver bror eller søster fikk ansvar for en del av salen. De hadde armene fulle av litteratur og henvendte seg til alle som satt i deres seksjon. Dessuten hadde vi store mengder litteratur på bord ved inngangen til salen.» I 1925 ble Charles invitert til å tjene på Betel i Brooklyn i New York. Der fikk han i oppdrag å være  dirigent for et orkester ved den nyopprettede radiostasjonen WBBR. Med bror Rohners eksempel i tankene kan vi spørre oss selv: Er jeg villig til å ta imot ethvert oppdrag jeg får i tilknytning til utbredelsen av Rikets budskap? – Les Jesaja 6:8.

13, 14. Hvordan brukte man radio for å utbre det gode budskap? (Se også rammene « Programmer på WBBR» og « Et historisk stevne».)

¹³ Radio. I 1920-årene begynte man å trappe ned arbeidet med Fotodramaet, men et annet virkemiddel, radioen, skulle nå vise seg å utbre det gode budskap om Riket på en effektiv måte. Den 16. april 1922 holdt bror Rutherford et historisk radioforedrag fra Metropolitan Opera House i Philadelphia i Pennsylvania. Anslagsvis 50 000 hørte dette foredraget, som hadde tittelen: «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø.» I 1923 ble en del av et stevneprogram for første gang sendt over radio. De ansvarlige brødrene kom til at det ville være klokt å etablere en egen radiostasjon i tillegg til å bruke kommersielle stasjoner. Denne radiostasjonen ble bygd i bydelen Staten Island i New York og ble registrert som WBBR. Den første sendingen gikk på luften den 24. februar 1924.

¹⁴ Hensikten med WBBR ble forklart i The Watch Tower for 1. desember 1924: «Vi tror at radio er den mest økonomiske og effektive metoden som hittil er blitt brukt for å spre sannhetens budskap.» Bladet sa videre: «Hvis det er Herrens vilje at vi skal bygge flere radiostasjoner for å utbre sannheten, vil han sørge for nødvendige midler på sin egen gode måte.» (Sal 127:1) I 1926 eide Jehovas folk seks radiostasjoner. To av dem var i USA – WBBR i New York og WORD i nærheten av Chicago. De fire andre var i Canada – i Alberta, Britisk Columbia, Ontario og Saskatchewan.

15, 16. (a) Hvordan reagerte presteskapet i Canada på radiosendingene våre? (b) Hvordan utfylte radioforedragene og hus-til-hus-arbeidet hverandre?

¹⁵ Denne omfattende kringkastingen av Bibelens sannhet unngikk ikke presteskapets oppmerksomhet. Albert Hoffman, som var godt kjent med det arbeidet som ble gjort på radiostasjonen i Saskatchewan i Canada, sa: «Flere og flere fikk kjennskap til bibelstudentene [som Jehovas vitner ble kalt den gangen]. Det ble avlagt et enestående vitnesbyrd fram til 1928. Men da la presteskapet press på myndighetene, og alle bibelstudentenes radiostasjoner i Canada mistet konsesjonen.»

¹⁶ Selv om våre radiostasjoner i Canada ble nedlagt, ble bibelske foredrag fortsatt sendt via kommersielle stasjoner. (Matt 10:23) For å skape mer publisitet om disse programmene trykte The Watch Tower og The Golden Age en liste over kommersielle stasjoner som kringkastet Bibelens  sannhet. Forkynnere som gikk fra hus til hus, kunne vise til denne listen og oppmuntre folk til å høre foredragene på sine lokale stasjoner. Hvilken virkning hadde radioforedragene? I den engelske utgaven av Bulletin for januar 1931 stod det: «Radioarbeidet har vært en stor stimulans for vennene i forkynnelsen fra dør til dør. Her på kontoret har vi fått mange rapporter om at personer har vært veldig klare for å ta imot bøker fordi de har hørt på bror Rutherfords foredrag.» Bulletin beskrev radiosendingene og hus-til-hus-arbeidet som «de to store forkynnelsesmetodene Herrens organisasjon benytter».

17, 18. Hvordan fortsatte radioen å spille en viktig rolle selv om situasjonen forandret seg?

¹⁷ I løpet av 1930-årene økte motstanden mot vår bruk av kommersielle radiostasjoner. I slutten av 1937 tilpasset Jehovas folk seg den nye situasjonen. De sluttet å bruke kommersielle radiostasjoner og fokuserte enda mer på hus-til-hus-forkynnelsen. a Radioen spilte likevel en viktig rolle i arbeidet med å utbre Rikets budskap til flere avsidesliggende eller politisk isolerte deler av verden. Fra 1951 til 1991 sendte for eksempel en radiostasjon i Vest-Berlin regelmessig bibelske foredrag for at folk som bodde i deler av det daværende Øst-Tyskland, skulle kunne høre Rikets budskap. Fra 1961 sendte en riksdekkende radiostasjon i Surinam i Sør-Amerika i over 30 år et ukentlig 15-minutters program som bidrog til å utbre bibelske sannheter. Fra 1969 til 1977 produserte organisasjonen over 350 innspilte radioprogrammer i serien «Hele Skriften er nyttig». I USA ble programmene sendt over 291 radiostasjoner i 48 stater. I 1996 sendte en radiostasjon i Apia, hovedstaden på Samoa i det sørlige Stillehavet, et ukentlig program som het «Svar på dine bibelske spørsmål».

¹⁸ Mot slutten av 1900-tallet spilte radio ikke lenger noen viktig rolle i utbredelsen av det gode budskap. Men det dukket opp en annen teknologi som gjorde det mulig å nå flere mennesker enn noen gang før.

19, 20. Hvorfor har Jehovas vitner utviklet nettstedet jw.org, og hvor vellykket har det vært? (Se også rammen « JW.ORG».)

¹⁹ Internett. I 2013 hadde over 2,7 milliarder mennesker, nesten 40 prosent av verdens befolkning, tilgang til Internett. Anslagsvis 2 milliarder bruker nettet via mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett. Dette tallet vokser stadig over hele verden, og den raskeste veksten når det gjelder mobil Internett-tilgang skjer faktisk nå i Afrika, hvor det er over 90 millioner abonnementer på mobilt Internett. Denne utviklingen har ført til en radikal forandring i den måten mange skaffer seg informasjon på.

 ²⁰ I 1997 begynte Jehovas folk å gjøre bruk av denne formen for massekommunikasjon. I 2013 var nettstedet jw.org tilgjengelig på omkring 300 språk, og bibelsk informasjon kunne lastes ned på over 520 språk. Hver dag blir dette nettstedet besøkt over 750 000 ganger. Mange ser videoene våre, og i tillegg blir det hver måned lastet ned over 3 millioner bøker, 4 millioner blad og 22 millioner lydfiler.

21. Hva lærer vi av opplevelsen om Sina?

²¹ Nettstedet er blitt en effektiv metode i arbeidet med å utbre det gode budskap om Guds rike, også i land hvor det er lagt restriksjoner på vår forkynnelse. Vi kan nevne et eksempel: I begynnelsen av 2013 fant en mann som heter Sina, nettstedet jw.org. Han ringte til hovedkontoret i USA og bad om mer informasjon om Bibelen. Hvorfor var dette spesielt? Sina har muslimsk bakgrunn og bor i en avsidesliggende landsby i et land hvor det er lagt strenge restriksjoner på Jehovas vitners arbeid. Som et resultat av denne telefonsamtalen ble det ordnet med at Sina fikk studere Bibelen to ganger i uken sammen med et vitne i USA. Studiet ble holdt ved hjelp av videosamtaler over Internett.

22, 23. (a) Har de metodene vi har brukt for å nå ut til et bredt publikum, erstattet forkynnelsen fra dør til dør? (b) Hva er det som viser at Kongen har velsignet våre anstrengelser?

²² Det har aldri vært meningen at de metodene vi har brukt for å nå ut til et bredt publikum – for eksempel aviser, Fotodramaet, radioen og nettstedet vårt – skulle erstatte forkynnelsen fra dør til dør. Hvorfor ikke? Fordi  Jehovas folk har lært av Jesu eksempel. Jesus gjorde mer enn å forkynne for store folkemengder; han fokuserte på å hjelpe enkeltpersoner. (Luk 19:1–5) Han lærte disiplene å gjøre det samme og gav dem et budskap som de skulle forkynne. (Les Lukas 10:1, 8–11.) Som vi så i kapittel 6, har de brødrene som har tatt ledelsen, alltid oppfordret hver enkelt av Jehovas tjenere til å snakke med folk ansikt til ansikt. – Apg 5:42; 20:20.

²³ Hundre år etter Rikets fødsel er over 7,9 millioner forkynnere aktivt med på å undervise andre om Guds hensikter. Det er ikke tvil om at Kongen har velsignet de metodene vi har brukt for å forkynne om Riket. Som det neste kapitlet vil vise, har han også sørget for at vi har fått de hjelpemidlene vi trenger for å forkynne det gode budskap «for hver nasjon og stamme og hvert tungemål». – Åp 14:6.