1, 2. (a) Hva har Jehovas tjenere i lang tid gledet seg over å gjøre? (b) Hva er verdifullt for Jehova?

 LOJALE tjenere for Jehova har i lang tid gledet seg over å oppføre bygninger som bringer pris til hans navn. Israelittene deltok for eksempel ivrig i byggingen av tabernaklet og bidrog gavmildt med det som trengtes til det. – 2. Mos 35:30–35; 36:1, 4–7.

² Jehova ser ikke på byggematerialene i seg selv som det viktigste, for det er ikke først og fremst de som gir ham ære. (Matt 23:16, 17) Det som er verdifullt for Jehova, den gaven som gir ham mer ære enn noe annet, er den tilbedelsen som blir utøvd av hans tjenere, som har en villig innstilling og er nidkjære arbeidere. (2. Mos 35:21; Mark 12:41–44; 1. Tim 6:17–19) Dette er viktig. Hvorfor? Fordi bygninger ikke varer evig. Tabernaklet og templet finnes ikke lenger. Men selv om disse bygningene er borte, har ikke Jehova glemt hvordan hans lojale tjenere viste gavmildhet og arbeidet hardt i forbindelse med byggingen. – Les 1. Korinter 15:58; Hebreerne 6:10.

3. Hva skal vi se på i dette kapitlet?

³ Jehovas tjenere i vår tid har også arbeidet hardt med å oppføre bygninger der vi kan komme sammen for å tilbe. Og det vi har klart å utrette under ledelse av vår Konge, Jesus Kristus, er virkelig utrolig! Det er tydelig at Jehova har velsignet anstrengelsene våre. (Sal 127:1) I dette kapitlet skal vi se på noe av det arbeidet som er blitt utført, og hvordan det har brakt ære til Jehova. Vi vil også få vite hvilke tanker noen av dem som har vært med på dette arbeidet, har gjort seg.

4. (a) Hvorfor trenger vi flere møtelokaler? (b) Hvorfor er noen avdelingskontorer blitt slått sammen? (Se rammen « Bygging av avdelingskontorer – nye behov dekkes».)

⁴ Som vi drøftet i kapittel 16, krever Jehova at vi kommer sammen for å tilbe. (Hebr 10:25) Møtene styrker ikke bare vår tro, men de øker også vår begeistring for forkynnelsesarbeidet. Etter hvert som de siste dager går mot slutten,  setter Jehova større fart i dette arbeidet. Som følge av det strømmer hundretusener til hans organisasjon hvert år. (Jes 60:22) Med et så stort antall nye undersåtter av Riket er det stadig større behov for trykkerier som kan produsere bibelsk litteratur. Vi trenger også flere møtelokaler.

5. Hvorfor er navnet Rikets sal passende? (Se også rammen « Nytt lys-kirken».)

⁵ I begynnelsen av Jehovas folks nyere historie så bibelstudentene at de hadde behov for sine egne møtelokaler. Det ser ut til at et av de første møtelokalene de bygde, var i West Virginia i USA i 1890. Fram til 1930-tallet hadde Jehovas folk bygd eller renovert en rekke saler, men disse møtelokalene hadde ennå ikke fått et eget navn. I 1935 besøkte så bror Rutherford Hawaii, der brødrene holdt på med å bygge en sal i tilknytning til et nytt avdelingskontor. Da en bror spurte ham om hva møtelokalet burde kalles, svarte han: «Synes du ikke at vi skulle kalle det ‘Rikets  sal’? Det er jo forkynnelsen av det gode budskap om Riket vi er opptatt med!» (Matt 24:14) Det var ikke bare denne salen som fikk dette passende navnet. Snart ble det brukt på de fleste møtelokalene til Jehovas folks menigheter verden over.

6, 7. Hva har hurtigbygging av Rikets saler ført til?

⁶ I 1970-årene økte behovet for Rikets saler raskt. Det førte til at brødrene i USA utviklet en effektiv metode for å bygge fine, praktiske saler på bare noen få dager. I 1983 var det blitt oppført rundt 200 slike Rikets saler i USA og Canada. For å utføre dette arbeidet begynte brødrene å opprette regionale byggeutvalg. Dette fungerte så godt at det styrende råd i 1986 brakte ordningen inn i faste former, og i 1987 fantes det 60 regionale byggeutvalg i USA. a I 1992 var det også blitt opprettet regionale byggeutvalg i blant annet Argentina, Australia, Frankrike, Japan, Mexico, Norge, Spania, Sverige, Sør-Afrika og Tyskland. De hardtarbeidende brødrene som bygger Rikets saler og stevnehaller, fortjener absolutt vår støtte, for det arbeidet de gjør, er hellig tjeneste.

⁷ Disse hurtigbygde salene var et flott vitnesbyrd i de lokalsamfunnene der de ble bygd. En avis i Spania hadde for eksempel en artikkel med overskriften «Tro flytter fjell». I sin omtale av byggingen av en Rikets sal i byen Martos stilte avisen spørsmålet: «Hvordan er det mulig i  denne egoistiske verden at frivillige arbeidere fra forskjellige kanter [av Spania] drar til Martos og reiser en bygning på en måte som slår alle rekorder når det gjelder hurtighet, perfeksjon og organisering?» Artikkelen besvarte spørsmålet ved å sitere en av de frivillige arbeiderne: «Forklaringen ligger i at vi er et folk som er opplært av Jehova.»

8. Hvilket nytt program godkjente det styrende råd i 1999, og hvorfor?

⁸ Mot slutten av det 20. århundre opplevde Jehovas organisasjon stor tilstrømning i land der brødrene har begrensede midler. De lokale menighetene gjorde det de kunne for å bygge møtelokaler. Men i noen land møtte vitnene fordommer og ble gjort narr av fordi deres lokale Rikets saler var veldig enkle sammenlignet med andre trossamfunns møtelokaler. I 1999 godkjente derfor det styrende råd et program som skulle sette fart i byggingen av Rikets saler i utviklingsland. Midler fra mer velstående land ble gjort tilgjengelige, slik at det kunne «finne sted en utjevning». (Les 2. Korinter 8:13–15.) Og brødre og søstre fra andre land meldte seg frivillig til å hjelpe til med arbeidet.

9. Hvilken oppgave virket overveldende, men hva er blitt utrettet?

⁹ I begynnelsen virket oppgaven overveldende. En rapport i 2001 viste at det var behov for mer enn 18 300 Rikets saler i 88 utviklingsland. Men med støtte fra Guds  ånd og vår Konge, Jesus Kristus, er ingen oppgave umulig. (Matt 19:26) I løpet av rundt 15 år, fra 1999 til 2013, bygde Guds folk 26 849 Rikets saler som en del av dette programmet. b Jehova fortsetter å velsigne forkynnelsesarbeidet, så i 2013 var det likevel behov for 6500 nye Rikets saler i disse landene, og for tiden vokser behovet for Rikets saler med mange hundre hvert år.

10–12. Hvordan har byggingen av Rikets saler brakt ære til Jehovas navn?

¹⁰ Hvordan har byggingen av disse nye møtelokalene brakt ære til Jehovas navn? En rapport fra avdelingskontoret i Zimbabwe sa: «Innen én måned etter at en ny Rikets sal er bygd, blir møtedeltagelsen vanligvis fordoblet.» I mange land virker det som folk ikke har lyst til å komme på møtene våre før de blir holdt i egnede lokaler. Så med én gang en Rikets sal er bygd, fylles den opp, og dermed blir det behov for enda en. Men det er mer enn bare bygningenes utseende som drar folk til Jehova. Den ekte kristne kjærligheten som blir vist av dem som bygger salene, påvirker også folks syn på organisasjonen. Her følger noen eksempler.

¹¹ Indonesia. Da en mann som hadde fulgt med på byggingen av en Rikets sal, fikk vite at alle arbeiderne var frivillige, sa han: «Dere er helt fantastiske! Jeg har sett hvordan alle sammen jobber helhjertet og med glede, selv om dere ikke får betalt. Jeg tror ikke det finnes noen annen religiøs organisasjon som deres!»

¹² Ukraina. En kvinne som hadde gått forbi den samme byggeplassen hver dag, forstod etter hvert at arbeiderne var Jehovas vitner, og at de holdt på med å bygge en Rikets sal. Hun sa: «Jeg hadde hørt om Jehovas vitner av søsteren min, som var blitt et vitne. Da jeg så dette byggearbeidet, bestemte jeg meg for at også jeg ville bli en del av denne åndelige familien. Her har jeg sett kjærlighet i praksis.» Denne kvinnen tok imot tilbudet om et bibelstudium og ble døpt i 2010.

13, 14. (a) Hva kan vi lære av den måten et ektepar reagerte på etter å ha fulgt med på byggingen av en Rikets sal? (b) Hva kan du gjøre for at Rikets sal skal bringe ære til Jehovas navn?

¹³ Argentina. Et ektepar henvendte seg til en bror som førte tilsyn med byggingen av en Rikets sal. Mannen sa: «Vi har fulgt nøye med på byggearbeidet deres, og . . . vi har bestemt oss for at vi gjerne vil lære om Gud på dette stedet.» Så spurte han: «Hvordan kan vi bli kvalifisert til å gå på møter her?» Paret tok imot tilbudet om et bibelstudium, men bare på den betingelse at hele familien fikk bli med. Brødrene sa med glede ja til det.

¹⁴ Du har kanskje ikke vært så heldig at du har fått hjelpe til med å bygge den salen du går på møter i, men  du kan likevel gjøre mye for å bidra til at Rikets sal bringer ære til Jehovas navn. Du kan for eksempel gå inn for å invitere dem du studerer Bibelen med, dem du har gjenbesøk hos, og andre du kommer i kontakt med, til møtene. Du kan også være med på å gjøre rent i salen og vedlikeholde den. Med litt planlegging kan du kanskje gi bidrag til driften av Rikets sal eller til bygging av saler i andre deler av verden. (Les 1. Korinter 16:2.) Alt dette er med på å opphøye Jehovas navn.

15–17. (a) Hvem utfører mye av byggearbeidet? (b) Hva kan vi lære av kommentarene til to ektepar som har vært med på internasjonalt byggearbeid?

¹⁵ Når det bygges Rikets saler, stevnehaller og avdelingskontorer, blir mye av arbeidet utført av lokale brødre og søstre. Men ofte får de hjelp av brødre og søstre fra andre land som har erfaring med byggearbeid. Noen av disse frivillige har ordnet seg slik at de kan være med på et internasjonalt byggeprosjekt i noen uker. Andre har stilt seg til rådighet for å tjene på denne måten i flere år og er med på det ene byggeprosjektet etter det andre.

¹⁶ Internasjonalt byggearbeid byr på spesielle utfordringer, men er også veldig givende. Timo og Lina, for eksempel, har reist til land i Asia, Europa og Sør-Amerika for å bygge Rikets saler, stevnehaller og avdelingskontorer. Timo forteller: «De siste 30 årene har jeg fått et nytt oppdrag gjennomsnittlig annethvert år.» Lina, som giftet seg med Timo for 25 år siden, sier: «Jeg har tjent sammen med Timo i ti forskjellige land. Det krever ganske mye tid og krefter å tilpasse seg ny mat, et nytt klima, et nytt språk  og et nytt distrikt og å få seg nye venner.» c Har det vært anstrengelsene vel verdt? «Utfordringene har ført med seg de største velsignelsene vi har erfart», sier Lina. «Vi har opplevd kristen kjærlighet og gjestfrihet, og vi har følt Jehovas kjærlige omsorg. Vi har også sett oppfyllelsen av det løftet Jesus gav disiplene ifølge Markus 10:29, 30. Vi har fått hundre ganger mer i form av åndelige brødre, søstre og mødre.» Timo sier: «Det gir oss dyp tilfredshet å bruke evnene våre til det beste formålet som finnes, nemlig å være med på å forøke det Kongen eier.»

¹⁷ Darren og Sarah, som har vært med på byggeprosjekter i Afrika, Asia, Europa, Mellom-Amerika og Sør-Amerika og på øyer i det sørlige Stillehavet, føler at det de har fått, er mer enn det de har gitt. Til tross for de utfordringene de har møtt, sier Darren: «Det har vært et privilegium å jobbe sammen med brødre fra forskjellige deler av verden. Jeg har sett at den kjærligheten vi har til Jehova, er som et bånd som knytter sammen brødre og søstre over hele jorden.» Sarah sier: «Jeg har lært så mye av brødre og søstre fra andre kulturer! Når jeg ser hva de ofrer for å tjene Jehova, blir jeg motivert til å fortsette å gi mitt beste.»

18. Hvordan blir profetien i Salme 110:1–3 oppfylt?

¹⁸ Kong David profeterte at selv om Guds rikes undersåtter kom til å oppleve utfordringer, ville de «møte villig fram» for å tjene Rikets interesser. (Les Salme 110:1–3.) Alle som utfører arbeid som støtter Riket, er med på å oppfylle disse profetiske ordene. (1. Kor 3:9) Det at det finnes flere titall avdelingskontorer, hundrevis av stevnehaller og titusenvis av Rikets saler verden over, er et tydelig bevis for at Guds rike er virkelig og nå hersker. For et privilegium vi har som får tjene Kongen, Jesus Kristus, i et arbeid som bringer Jehova den ære han med rette fortjener!