Elisabet skal snart føde. Hennes slektning Maria har vært hos henne i tre måneder. Men nå er tiden inne til at Maria sier farvel og drar den lange veien hjem til Nasaret. Om cirka seks måneder skal også hun føde en sønn.

Kort tid etter at Maria har dratt, føder Elisabet. Det er stor glede over at fødselen gikk fint, og at det står bra til med Elisabet og barnet. Elisabet viser den lille sønnen sin til naboer og slektninger, og de gleder seg sammen med henne.

Guds lov til Israel sa at en nyfødt gutt skulle omskjæres på den åttende dagen etter fødselen, og da fikk han også navn. (3. Mosebok 12:2, 3) Noen mener at sønnen til Sakarja burde oppkalles etter ham. Men Elisabet tar ordet og sier: «Nei, han skal hete Johannes.» (Lukas 1:60) Husk at engelen Gabriel sa at barnet skulle få navnet Johannes.

Naboene og slektningene protesterer: «Men det er ingen av slektningene dine som heter det.» (Lukas 1:61) Ved hjelp av håndbevegelser spør de Sakarja om hva han vil at sønnen skal hete. Sakarja ber om en tavle og skriver svaret sitt: «Navnet hans er Johannes.» – Lukas 1:63.

Ved et mirakel får Sakarja nå tilbake evnen til å snakke. Du husker sikkert at han mistet denne evnen da han ikke trodde på det engelen sa om at Elisabet skulle få en sønn. Naboene blir forundret da Sakarja nå snakker igjen. Og de spør seg selv: «Hva skal dette barnet bli?» (Lukas 1:66) De forstår at det er Guds vilje at barnet skal hete Johannes.

Sakarja blir fylt med hellig ånd og erklærer: «Lovpris Jehova, Israels Gud, for han har vendt sin oppmerksomhet mot sitt folk og sørget for utfrielse. Og han har gitt oss en mektig frelser i sin tjener Davids slekt.» (Lukas 1:68, 69) Med  «mektig frelser» mener han Herren Jesus, som ikke er født ennå. Sakarja sier at «etter at vi er blitt reddet fra våre fiender», vil Gud ved hjelp av Jesus «i samsvar med sin ed gi oss det privilegiet å utføre hellig tjeneste for ham uten frykt, med lojalitet og rettferdighet framfor ham så lenge vi lever». – Lukas 1:74, 75.

Om sin egen sønn, Johannes, forutsier Sakarja: «Men du, mitt lille barn, du skal bli kalt en profet for Den Høyeste. Du skal nemlig gå i forveien for Jehova for å rydde hans veier og fortelle hans folk at han vil frelse dem ved å tilgi deres synder. Dette skal skje fordi vår Gud viser inderlig medfølelse. På grunn av denne medfølelsen vil vi få se en soloppgang fra det høye som vil gi lys til dem som sitter i mørke og i dødens skygge, og som vil lede våre føtter på fredens vei.» (Lukas 1:76–79) Så oppmuntrende denne profetien er!

På dette tidspunktet har Maria, som ikke er gift ennå, kommet hjem til Nasaret. Hva vil skje med henne når det blir tydelig at hun er gravid?