Mens Jesus er i Judea, takker han ja til å spise hos en fariseer. (Lukas 11:37, 38) Før fariseerne spiser, følger de et ritual som består i å vaske hendene og armene helt opp til albuene. Men Jesus gjør ikke det. (Matteus 15:1, 2) Det ville ikke være et brudd på Guds lov å vaske seg så grundig, men det er ikke noe Gud krever.

Fariseeren blir overrasket over at Jesus ikke følger denne tradisjonen. Jesus legger merke til det og sier: «Dere fariseere, dere renser beger og fat utvendig, men innvendig er dere fulle av grådighet og ondskap. Så ufornuftige dere er! Har ikke han som skapte det utvendige, også skapt det innvendige?» – Lukas 11:39, 40.

Dette handler ikke om det å ha rene hender før man spiser, det handler om religiøst hykleri. Fariseerne og andre vasker hendene rituelt, men renser ikke hjertet sitt for ondskap. Jesus sier derfor til dem: «Når dere gir gaver til de fattige, må det komme innenfra. Da vil alt annet ved dere være rent.» (Lukas 11:41) Det er virkelig sant! Det at man gir, bør komme fra hjertet, ikke fra et ønske om å imponere andre ved å gi seg ut for å være rettferdig.

Det er ikke det at disse mennene ikke gir. Jesus sier: «Dere gir tiende av mynte og vinrute og av alle andre krydderurter, men dere ignorerer rettferdigheten og kjærligheten til Gud! Dere er forpliktet til å gjøre det første, men dere kan likevel ikke ignorere det andre.» (Lukas 11:42) Guds lov sa at man måtte betale tiende (en tiendedel) av avlingene. (5. Mosebok 14:22) Dette innbefattet urter og planter som mynte og vinrute, som ble brukt til å krydre mat. Fariseerne var nøye med å betale tiende av disse urtene, men hva med de viktigere kravene i Loven, for eksempel kravene om å gjøre rett og å vandre beskjedent med Gud? – Mika 6:8.

Jesus fortsetter: «Ve dere fariseere, for dere elsker å ha de fremste sitteplassene i synagogene og å få spesielle hilsener på torgene! Ve dere, for dere ligner graver som ikke er synlige, og som folk går på uten å vite det!» (Lukas 11:43, 44) Ja, folk kunne komme til å tråkke på slike graver og dermed bli seremonielt urene. Jesus nevner dette for å understreke at fariseernes urenhet ikke er synlig utenpå. – Matteus 23:27.

En mann som er godt kjent i Guds lov, innvender: «Lærer, når du sier dette, fornærmer du oss også.» Men menn som ham må innse at de svikter når det gjelder å hjelpe folk. Jesus sier: «Ve også dere som er kyndige i Loven, for dere lesser tunge byrder på folk, men selv rører dere ikke byrdene med en finger! Ve dere, for dere bygger graver for profetene, men de ble drept av forfedrene deres!» – Lukas 11:45–47.

De byrdene Jesus sikter til, er de tradisjonene som har blitt overlevert muntlig, og fariseernes tolkning av Loven. Disse mennene gjør ikke livet lettere for folk. De insisterer i stedet på at alle må holde noe som blir tunge byrder. Forfedrene deres drepte Guds profeter, fra Abel og framover. Nå får de det til å se ut som om de ærer profetene ved å bygge gravsteder for dem, men i virkeligheten etterligner de holdningen og handlingene til forfedrene sine. De er til og med ute etter å drepe Guds fremste Profet. Jesus sier at Gud vil kreve denne generasjonen til regnskap. Og dette skjer cirka 38 år senere, i år 70.

Jesus fortsetter: «Ve dere som er kyndige i Loven, for dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dere hindrer dem som er i ferd med å gå inn!» (Lukas 11:52) Disse mennene, som burde forklare folk hva  Skriftene sier, tar i stedet bort folks mulighet til å bli kjent med Guds Ord og forstå det.

Hvordan reagerer fariseerne og de skriftlærde? De blir sinte, og da Jesus drar, begynner de å legge press på ham og bombardere ham med spørsmål. De spør ikke fordi de ønsker å lære av ham. Nei, de prøver å lure Jesus til å si noe som de kan få ham arrestert for.