Jesus har undervist og helbredet folk i Judea og Jerusalem. Han går så over til den andre siden av Jordan-elven for å undervise i byene i det området som heter Perea. Det skal imidlertid ikke gå lang tid før han er tilbake i Jerusalem.

Mens Jesus er i Perea, spør en mann: «Herre, er det få som blir frelst?» Mannen kjenner til at de religiøse lederne diskuterer om det er mange eller bare noen få som kommer til å bli frelst. Jesus skifter tema – fra hvor mange som kommer til å bli frelst, til hva man må gjøre for å bli frelst. Han sier: «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør.» Hvorfor er dette noe som krever store anstrengelser? Jesus forteller: «Mange skal prøve å komme inn, men ikke klare det.» – Lukas 13:23, 24.

For å illustrere hvorfor det er nødvendig å anstrenge seg kraftig, sier Jesus: «Når huseieren reiser seg og låser døren, skal dere stå utenfor og banke på og si: ‘Herre, lukk opp for oss.’ ... Men han skal si til dere: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør det som er urett!’» – Lukas 13:25–27.

Dette illustrerer den triste situasjonen til en som kommer sent – etter alt å dømme på et tidspunkt som passer ham selv – og oppdager at døren er lukket og låst. Han burde ha kommet tidligere, selv om det kanskje passet ham dårlig. Slik er det for mange som kunne ha nytt godt av at Jesus var der og underviste dem. De unnlot å gripe muligheten til å gjøre den sanne tilbedelse til det viktigste i livet sitt. De fleste av dem som Jesus har blitt sendt til, har ikke reagert positivt på det Gud har gjort for at de skal kunne bli frelst. Jesus sier at de skal «gråte og skjære tenner» fordi de ikke får komme inn i Guds rike, men blir kastet utenfor. Men folk «fra øst og vest og fra nord og sør», ja fra alle nasjoner, skal «legge seg til bords i Guds rike». – Lukas 13:28, 29.

Jesus forklarer: «Noen av de siste [for eksempel ikke-jøder og undertrykte jøder] skal bli de første, og noen av de første [jødiske religiøse ledere som skryter av at de er etterkommere av Abraham] skal bli de siste.» (Lukas 13:30) Det at slike utakknemlige personer skal bli «de siste», betyr at de ikke vil få komme inn i Guds rike i det hele tatt.

Noen fariseere kommer nå til Jesus og gir ham dette rådet: «Dra bort herfra, for Herodes [Antipas] vil drepe deg.» Det kan være at det er kong Herodes selv som har satt ut dette ryktet for å få Jesus til å flykte fra området. Herodes er kanskje redd for at han på en eller annen måte skal bli involvert i drapet på enda en profet, slik han var i tilfellet med døperen Johannes. Men Jesus sier til fariseerne: «Gå og si til  den reven: ‘Jeg driver ut demoner og helbreder folk i dag og i morgen, og på den tredje dagen vil jeg være ferdig.’» (Lukas 13:31, 32) Ved å kalle Herodes en rev sikter Jesus kanskje til hvor slu en rev kan være. Jesus lar seg imidlertid ikke manipulere eller jage av Herodes eller noen annen. Han kommer til å utføre det oppdraget hans Far har gitt ham, og han følger Guds tidsskjema, ikke menneskers.

Jesus fortsetter reisen mot Jerusalem, for som han sier, er det «utenkelig at en profet skulle bli drept noe annet sted enn i Jerusalem». (Lukas 13:33) Det er ingen bibelsk profeti som sier at Messias må dø i den byen, så hvorfor snakker Jesus om å bli drept der? Fordi Jerusalem er hovedstaden, der Sanhedrinet (den høyeste jødiske domstolen, som har 71 medlemmer) holder til, og det er der de som blir anklaget for å være falske profeter, får saken sin prøvd for domstolen. Det er dessuten der det blir frambåret dyreofre. Jesus skjønner derfor at det er utenkelig at han skulle bli drept noe annet sted.

Jesus sier trist: «Jerusalem, Jerusalem, som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Om og om igjen ville jeg samle dine barn, slik en høne samler kyllingene under vingene sine! Men dere ville ikke. Så hør: Deres hus blir overlatt til dere selv.» (Lukas 13:34, 35) Nasjonen avviser Guds Sønn og må ta konsekvensene.

Før Jesus kommer til Jerusalem, inviterer en av fariseernes ledere ham hjem til seg til et måltid på sabbaten. De andre som er invitert, holder øye med Jesus for å se hva han kanskje vil gjøre med en mann der som er plaget av vann i kroppen. Jesus spør fariseerne og ekspertene på Moseloven: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?» – Lukas 14:3.

Ingen svarer. Jesus helbreder mannen og spør dem så: «Hvis en av dere har en sønn eller en okse som faller i en brønn på sabbaten, vil han ikke da straks trekke ham opp?» (Lukas 14:5) Heller ikke da Jesus kommer med dette fornuftige resonnementet, har de noe svar.