Etter at Jesus har møtt Marta og deretter Maria i nærheten av Betania, drar de til Lasarus’ grav. Graven er en hule, og det ligger en stein foran inngangen. «Ta steinen bort», sier Jesus. Marta er bekymret, for hun forstår ikke hva Jesus har tenkt å gjøre. Hun sier: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det har gått fire dager.» Men Jesus sier til henne: «Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?» – Johannes 11:39, 40.

Steinen blir derfor fjernet. Jesus ser så opp mot himmelen og ber: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg. Jeg vet jo at du alltid hører meg, men jeg sa dette for at alle de som står her, skal tro at du har sendt meg.» Det at Jesus ber høyt, gjør det tydelig for dem som er  til stede, at det han nå skal gjøre, skjer ved hjelp av Guds kraft. Så roper Jesus høyt: «Lasarus, kom ut!» Og Lasarus kommer faktisk ut, fortsatt med tøystrimler bundet rundt hendene og føttene og med et tøystykke over ansiktet. «Løs ham og la ham gå», sier Jesus. – Johannes 11:41–44.

Mange jøder som har kommet for å trøste Maria og Marta, ser dette miraklet og begynner å tro på Jesus. Men andre går til fariseerne og forteller dem hva Jesus har gjort. Fariseerne og overprestene holder et møte i jødenes høyeste domstol, Sanhedrinet. Øverstepresten, Kaifas, er medlem av denne domstolen. Noen av dem som er til stede, sier misfornøyd: «Hva skal vi gjøre? For dette mennesket gjør mange mirakler. Hvis vi lar ham holde på slik, kommer alle til å tro på ham, og romerne vil komme og ta både templet vårt og nasjonen vår.» (Johannes 11:47, 48) Selv om disse mennene har hørt øyenvitner fortelle om at Jesus «gjør mange mirakler», gleder de seg ikke over det som Gud gjør ved hjelp av ham. Det de først og fremst er opptatt av, er sin egen posisjon og myndighet.

Det at Lasarus har blitt oppreist fra døden, er et hardt slag for saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen. Kaifas, som er saddukeer, tar nå ordet og sier: «Dere skjønner ingen ting, og dere har ikke tenkt over at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele nasjonen blir utslettet.» – Johannes 11:49, 50; Apostlenes gjerninger 5:17; 23:8.

Fordi Kaifas er øversteprest, får Gud ham til å si dette – han gjør det «ikke av seg selv». Kaifas mener at Jesus bør bli drept, slik at han ikke kan undergrave de religiøse ledernes myndighet og innflytelse enda mer. Kaifas’ profeti peker likevel på at Jesus ved sin død vil skaffe til veie en løsepenge, ikke bare for jødene, men for alle «de Guds barn som var spredt omkring». – Johannes 11:51, 52.

Kaifas klarer å påvirke Sanhedrinet til å legge planer om å drepe Jesus. Kan det være at Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet som er vennlig mot Jesus, avslører disse planene for ham? Iallfall drar Jesus bort fra Jerusalem-området og unngår på den måten å bli drept før den tiden som Gud har bestemt, er inne.