Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 106

To illustrasjoner om vingårder

To illustrasjoner om vingårder

MATTEUS 21:28–46 MARKUS 12:1–12 LUKAS 20:9–19

  • ILLUSTRASJON OM TO SØNNER

  • ILLUSTRASJON OM VINDYRKERE

I templet har Jesus nettopp stoppet munnen på overprestene og folkets eldste, som har reist tvil om hvilken myndighet han har til å gjøre ting. Nå forteller han en illustrasjon som avslører hva slags mennesker de egentlig er.

Jesus forteller: «En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men senere angret han og gikk likevel. Så gikk mannen til den andre sønnen og sa det samme. Sønnen svarte: ‘Det skal jeg gjøre, herre.’ Men han gikk ikke. Hvem av de to gjorde det faren ville?» (Matteus 21:28–31) Svaret er innlysende – det var den første sønnen som til slutt gjorde det faren ville.

Jesus sier derfor til motstanderne sine: «Jeg sier dere i sannhet: Skatteoppkreverne og de prostituerte skal komme inn i Guds rike før dere.» Skatteoppkreverne og de prostituerte ville ikke tjene Gud til å begynne med. Men i likhet med den første sønnen angret de senere, og nå tjener de Gud. De religiøse lederne, derimot, er som den andre sønnen. De sier at de tjener Gud, men de gjør det egentlig ikke. Jesus sier: «[Døperen] Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ikke på ham. Skatteoppkreverne og de prostituerte, derimot, trodde på ham, og selv om dere så det, fikk ikke dette dere til å angre og tro på ham.» – Matteus 21:31, 32.

Jesus følger opp med enda en illustrasjon. Denne gangen viser han at feilen ved de religiøse lederne ikke bare er at de forsømmer å tjene Gud, men at de i virkeligheten er onde. Jesus forteller: «En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands. Da tiden var inne, sendte han en slave til vindyrkerne for å hente noe av avlingen fra vingården. Men de tok slaven, banket ham opp og sendte ham tomhendt bort. Så sendte han en annen slave til dem. Ham slo de i hodet, og de ydmyket ham. Da sendte han enda en slave, og ham drepte de. Han sendte også mange andre, og noen banket de opp, og noen drepte de.» – Markus 12:1–5.

Kommer de som hører denne illustrasjonen, til å forstå den? De husker kanskje Jesajas ord: «Hærstyrkenes Jehovas vingård er Israels hus, og Judas menn er den plantning som han holdt av. Og han håpet stadig på rett, men se – lovbrudd.» (Jesaja 5:7) Jesu illustrasjon er i tråd med dette. Jordeieren er Jehova Gud. Vingården er nasjonen Israel, som blir beskyttet av Guds lov, som er som et gjerde rundt nasjonen. Jehova sendte profeter for å gi sitt folk opplæring og hjelpe dem til å frambringe god frukt.

Men «vindyrkerne» mishandlet og drepte ‘slavene’ som ble sendt til dem. Jesus forteller: «[Vingårdens eier] hadde én igjen, en sønn som han elsket. Til slutt sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’ Men vindyrkerne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår!’ Så tok de ham og drepte ham.» – Markus 12:6–8.

Jesus spør nå: «Hva skal vingårdens eier gjøre?» (Markus 12:9) De religiøse lederne svarer: «Fordi [vindyrkerne] er onde, skal han utslette dem fullstendig og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.» – Matteus 21:41.

Uten å vite det kunngjør de dermed dommen over seg selv, for de er blant «vindyrkerne» i Jehovas «vingård», nasjonen Israel. Den frukt som Jehova med rette forventer av slike vindyrkere, innbefatter at de viser tro på hans Sønn, Messias. Jesus ser rett på de religiøse lederne og sier: «Har dere aldri lest dette skriftstedet: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. Den er kommet fra Jehova, og den er praktfull i våre øyne’?» (Markus 12:10, 11) Jesus gjør poenget klart: «Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» – Matteus 21:43.

De skriftlærde og overprestene skjønner at Jesus «tenkte på dem da han fortalte denne illustrasjonen». (Lukas 20:19) Mer enn noen gang ønsker de å drepe ham, den rettmessige «arvingen». Men de er redde for folkemengden, som ser på Jesus som en profet, så de prøver ikke å drepe ham her og nå.