Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 107

En konge inviterer til bryllupsfest

En konge inviterer til bryllupsfest

MATTEUS 22:1–14

  • ILLUSTRASJONEN OM BRYLLUPSFESTEN

Jesu tjeneste går mot slutten, og Jesus fortsetter å bruke illustrasjoner for å avsløre fariseerne og overprestene. De ønsker derfor å drepe ham. (Lukas 20:19) Men Jesus er ikke ferdig med å avsløre dem. Han forteller enda en illustrasjon:

«Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som arrangerte en bryllupsfest for sønnen sin. Han sendte ut slavene sine for å be dem som var invitert, om å komme til bryllupet. Men de ville ikke komme.» (Matteus 22:2, 3) Jesus innleder illustrasjonen med å nevne «himmelens rike». Det er derfor logisk at kongen må være Jehova Gud. Hvem er kongens sønn og de som er invitert til bryllupsfesten? Det er ikke vanskelig å forstå at kongens sønn er Jehovas Sønn, han som forteller illustrasjonen, og å skjønne at de som er invitert, er de som skal være sammen med Sønnen i himmelens rike.

Hvem er de første som blir invitert? Vel, hvem er det Jesus og apostlene har forkynt om Riket for? Det er jødene. (Matteus 10:6, 7; 15:24) Denne nasjonen godtok Guds lovpakt i 1513 fvt., og israelittene ble dermed de første som fikk utsikt til å utgjøre et kongelig presteskap. (2. Mosebok 19:5–8) Men når var det de ble invitert til ‘bryllupsfesten’? Det er logisk at denne invitasjonen gikk ut i år 29 evt., da Jesus begynte å forkynne om himmelens rike.

Men hvordan reagerte de fleste israelittene på invitasjonen? Som Jesus sa: «De ville ikke komme.» Flertallet av de religiøse lederne og av folket godtok ikke Jesus som Messias og den som Gud hadde utvalgt til å være Konge.

Jesus viser imidlertid at jødene skulle få en ny mulighet: «Så sendte [kongen] noen andre slaver og sa: ‘Si til dem som er invitert: «Jeg har gjort i stand middagen. Oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.»’ Men de viste ingen interesse og gikk sin vei – én til åkeren sin og en annen til forretningen sin. Resten av dem grep slavene hans, mishandlet dem og drepte dem.» (Matteus 22:4–6) Dette svarer til det som skulle skje da den kristne menighet ble opprettet. På det tidspunktet hadde jødene fortsatt mulighet til å få være med i Riket, men de fleste avviste invitasjonen, og de til og med mishandlet ‘kongens slaver’. – Apostlenes gjerninger 4:13–18; 7:54, 58.

Hvilke konsekvenser fikk dette for nasjonen? Jesus forteller: «Da ble kongen sint og sendte hærstyrkene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres.» (Matteus 22:7) Jødene opplevde dette i år 70, da romerne ødela «byen deres», Jerusalem.

Betyr det at de nektet å komme da kongen ba dem om det, at ingen andre ville bli invitert? Ikke ifølge Jesu illustrasjon. Jesus sier videre: «Så sa [kongen] til slavene sine: ‘Alt er klart til bryllupsfesten, men de inviterte var ikke verdige. Gå derfor til veiene som fører ut av byen, og inviter alle dere finner, til bryllupet.’ Slavene gikk så ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester.» – Matteus 22:8–10.

Det er verdt å merke seg at apostelen Peter senere skulle begynne å hjelpe mennesker som verken var født jøder eller hadde blitt omvendt til jødedommen, til å bli sanne kristne. I år 36 fikk den romerske offiseren Kornelius og familien hans Guds ånd og fikk dermed mulighet til å få en plass i himmelens rike, som Jesus snakket om. – Apostlenes gjerninger 10:1, 34–48.

Jesus viser at ikke alle som kommer til festen, til slutt vil bli godkjent av kongen. Han sier: «Da kongen kom inn for å inspisere gjestene, fikk han se en mann som ikke hadde på seg bryllupsklær. Så sa han til ham: ‘Min venn, hvordan har du kommet inn her uten bryllupsklær?’ Han svarte ikke et ord. Da sa kongen til tjenerne sine: ‘Bind hendene og føttene hans, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’ For mange er invitert, men få er utvalgt.» – Matteus 22:11–14.

De religiøse lederne som hører Jesu illustrasjon, forstår kanskje ikke hva alt det Jesus sier, betyr og innebærer. Uansett liker de det ikke, og de er mer bestemt enn noen gang på å kvitte seg med ham som stiller dem i et så dårlig lys.