Det er tirsdag ettermiddag, og den 11. nisan går mot slutten. Noe annet som er i ferd med å gå mot slutten, er Jesu tid på jorden. De siste dagene har vært travle. Om dagen har Jesus undervist i templet, men han har overnattet utenfor byen. Det har vært stor interesse blant folk – de «pleide å komme til ham i templet tidlig om morgenen for å høre på ham». (Lukas 21:37, 38) Den tiden er nå over, og Jesus sitter på Oljeberget sammen med fire apostler – Peter, Andreas, Jakob og Johannes.

Disse fire har oppsøkt Jesus og er nå alene med ham. De er bekymret for templet, for Jesus har akkurat sagt at det skal bli revet ned. Men det er flere ting de lurer på. Jesus har tidligere gitt dem denne oppfordringen: «Hold dere klare, ... for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.» (Lukas 12:40) Han har også snakket om «den dagen Menneskesønnen blir åpenbart». (Lukas 17:30) Henger disse uttalelsene på en eller annen måte sammen med det han nettopp har sagt om templet? Apostlene lurer veldig på dette. De sier: «Si oss, når skal alt dette skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på verdensordningen?» – Matteus 24:3.

De tenker kanskje på slutten for det templet som de kan se like i nærheten. De spør også om Menneskesønnens nærvær. De husker kanskje at Jesus fortalte en illustrasjon om «en mann som tilhørte en framstående slekt», og som «reiste til et land langt borte for å få kongemakt» for så å «komme tilbake». (Lukas 19:11, 12) Og de lurer på hva «avslutningen på verdensordningen» vil innebære.

I sitt detaljerte svar forteller Jesus om et tegn som viser når den jødiske ordning og templet skal bli ødelagt. Men han forteller mer. Dette tegnet vil hjelpe kristne i framtiden til å forstå når de lever i tiden for hans «nærvær» og nær enden for hele verdensordningen.

Etter hvert som årene går, ser apostlene Jesu profeti gå i oppfyllelse. Ja, mye av det Jesus forutsa, begynner å skje i deres levetid. Den forestående ødeleggelsen av den jødiske ordning og templet kommer derfor ikke overraskende på årvåkne kristne som lever 37 år senere, i år 70. Men ikke alt det Jesus forutsier, skjer i år 70 eller i løpet av perioden fram til da. Så hva er det som vil markere hans nærvær som Konge i Guds rike? Jesus avslører svaret for apostlene.

Han forutsier at man skal «høre lyden av krig og meldinger om krig», og at «nasjon skal gå til krig mot nasjon og rike mot rike». (Matteus 24:6, 7) Han sier også at «det skal bli store jordskjelv, og på det ene stedet etter det andre skal det bli matmangel og epidemier». (Lukas 21:11) Jesus advarer disiplene sine: «Folk [skal] angripe dere og forfølge dere.» (Lukas 21:12) Falske profeter skal stå fram og villede mange. Lovløsheten vil øke, og kjærligheten skal bli kald hos de fleste. I tillegg sier han at «det gode budskap om Riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, slik at alle nasjonene får høre det, og så skal enden komme». – Matteus 24:14.

 Jesu profeti blir til en viss grad oppfylt før og under romernes ødeleggelse av Jerusalem. Men kan det være at den får en større oppfyllelse senere? Ser du bevisene for at denne svært viktige profetien som Jesus kom med, har fått en større oppfyllelse i vår tid?

Én ting Jesus nevner som en del av tegnet på sitt nærvær, er at «den avskyeligheten som ødelegger», skal komme til syne. (Matteus 24:15) I år 66 dukker denne avskyeligheten opp i form av romerske hærer, som har med seg bannere, eller flagg, med bilder av avguder. Jerusalem blir «omringet av hærer», og romerne undergraver noen av byens murer. (Lukas 21:20) Dermed står «avskyeligheten» der den ikke burde, på det som jødene ser på som «et hellig sted».

Jesus forutsier videre: «Da skal det bli en så stor trengsel som det ikke har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri mer skal bli.» I år 70 ødelegger romerne Jerusalem. Denne ødeleggende erobringen av jødenes «hellige by», deriblant templet, viser seg virkelig å være ‘en stor trengsel’ – mange tusener blir drept. (Matteus 4:5; 24:21) Den er mye større enn noen annen ødeleggelse som byen og det jødiske folk noen gang tidligere har opplevd, og betyr også slutten for den organiserte ordningen for tilbedelse som jødene har hatt i århundrer. Det er derfor ingen tvil om at en senere og større oppfyllelse av Jesu profetiske ord kommer til å bli forferdelig.

Jesu samtale med apostlene om tegnet på hans nærvær som Konge i Guds rike og på enden for verdensordningen er langt fra slutt. Jesus advarer dem nå mot å følge «falske kristuser og falske profeter». Han sier at det vil bli gjort forsøk på å «prøve å villede til og med de utvalgte». (Matteus 24:24) Men de utvalgte kommer ikke til å bli villedet. Falske kristuser kan bare stå fram synlig. Jesu nærvær, derimot, vil være usynlig.

Jesus forteller om en større trengsel som skal bryte ut ved slutten av den nåværende verdensordningen, da han sier: «Solen [skal] bli formørket, og månen skal ikke lyse mer. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rokket.» (Matteus 24:29) Da apostlene hører denne dystre beskrivelsen, vet de ikke nøyaktig hva som kommer til å skje, men det vil helt sikkert bli skremmende.

Hvordan vil disse sjokkerende hendelsene påvirke mennesker? Jesus sier: «Folk skal bli kraftløse av redsel på grunn av det de venter skal ramme jorden, for himmelens krefter skal bli rokket.» (Lukas 21:26) Ja, Jesus beskriver det som kommer til å bli den mørkeste perioden i menneskehetens historie.

Men det er oppmuntrende at Jesus gjør det klart for apostlene at ikke alle kommer til å klage når ‘Menneskesønnen kommer på himmelens skyer med makt og stor herlighet’. (Matteus 24:30) Han har allerede antydet at Gud skal gripe inn «på grunn av de utvalgte». (Matteus 24:22) Så hvordan bør slike trofaste disipler reagere på den sjokkerende utviklingen Jesus skisserer? Jesus oppmuntrer dem som følger ham: «Når dette begynner å skje, så rett dere opp og løft hodet, for deres utfrielse nærmer seg.» – Lukas 21:28.

Men hvordan skal de av Jesu disipler som lever i denne forutsagte perioden, kunne vite at enden er nær? Jesus forteller en illustrasjon om et fikentre: «Når de unge grenene blir myke og får blader, vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står ved døren. Jeg sier dere i sannhet: Denne generasjonen skal slett ikke forsvinne før alt dette skjer.» – Matteus 24:32–34.

Når disiplene ser de mange forskjellige delene av tegnet gå i oppfyllelse, bør de altså forstå at enden er nær. Jesus kommer med denne  advarselen til de disiplene som lever i denne avgjørende perioden:

«Ingen vet når den dagen og timen kommer, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare min Far. For akkurat som det var i Noahs dager, slik skal det være under Menneskesønnens nærvær. Menneskene i tiden før flommen spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken. De brydde seg ikke om det som skjedde, og så kom flommen og feide dem alle bort. Slik skal det være under Menneskesønnens nærvær.» (Matteus 24:36–39) Den historiske hendelsen som Jesus bruker som parallell – vannflommen på Noahs tid – var global.

De apostlene som hører det Jesus sier på Oljeberget, må uten tvil forstå at det er viktig å holde seg våken. Jesus sier: «Vær på vakt, og ikke la hjertet bli tynget av overdreven spising og drikking og livets bekymringer, så den dagen plutselig, på et øyeblikk, rammer dere som en felle. For den dagen skal komme over alle som bor på hele jorden. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden inderlige bønner, så dere kan bli reddet fra alt dette som skal skje, og bli stående framfor Menneskesønnen.» – Lukas 21:34–36.

Jesus viser enda en gang at det han forutsier, ikke bare har et begrenset omfang. Han profeterer ikke om hendelser som skal skje noen tiår fram i tid, og som vil berøre bare byen Jerusalem eller den jødiske nasjonen. Nei, han sier at det som skal skje, vil «komme over alle som bor på hele jorden».

Jesus sier at disiplene hans må holde seg våkne og være på vakt og klare. Han understreker dette ved hjelp av en annen illustrasjon: «Dette skal dere vite: Hvis huseieren hadde visst når på natten tyven kom, ville han ha holdt seg våken og ikke latt tyven bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være klare, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.» – Matteus 24:43, 44.

Jesus gir disiplene sine enda en grunn til å være optimistiske. Han forsikrer dem om at når profetien hans går i oppfyllelse, skal det finnes en «slave» som holder seg våken og er aktiv. Jesus tar utgangspunkt i en situasjon som apostlene lett kan se for seg: «Hvem er egentlig den trofaste og kloke slave, som hans herre har satt over tjenestefolkene sine for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre ser ham gjøre dette når han kommer! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt han eier.» Men hvis «slaven» utvikler en ond innstilling og behandler andre dårlig, kommer herren til å «straffe ham meget strengt». – Matteus 24:45–51; jevnfør Lukas 12:45, 46.

Jesus sier imidlertid ikke at en gruppe av hans disipler kommer til å utvikle en ond innstilling. Hva er det så Jesus ønsker at disiplene hans skal forstå? Han vil at de skal holde seg våkne og fortsette å være aktive, noe han understreker med enda en illustrasjon.