Jesus er fortsatt på Oljeberget sammen med fire av apostlene sine, og han forteller dem enda en illustrasjon. Et par dager tidligere, mens han var i Jeriko, fortalte han illustrasjonen om minene for å vise at Guds rike ikke skulle komme før langt inn i framtiden. Den illustrasjonen han nå forteller, ligner mye på den og er en del av det svaret han gir på spørsmålet om sitt nærvær og om avslutningen på verdensordningen. Den framhever at disiplene må arbeide iherdig med det han gir dem ansvaret for.

Jesus begynner: «Det er som med en mann som skulle reise utenlands, og som kalte til seg slavene sine og ga dem ansvaret for det han eide.» (Matteus 25:14) Fordi Jesus allerede har sammenlignet seg selv med en mann som reiste utenlands «for å få kongemakt», kan apostlene lett forstå at det er Jesus selv som er den ‘mannen’ han snakker om nå. – Lukas 19:12.

Før mannen i illustrasjonen reiser utenlands, gir han slavene sine ansvaret for verdifulle ting han eier. I sin tre og et halvt år lange tjeneste har Jesus fokusert på det å forkynne det gode budskap om Guds rike, og han har lært opp disiplene i dette arbeidet. Nå skal han dra bort, men han er trygg på at de vil fortsette å gjøre det han har lært dem. – Matteus 10:7; Lukas 10:1, 8, 9; jevnfør Johannes 4:38; 14:12.

Hvordan fordeler mannen i illustrasjonen det han eier? Jesus forteller: «Han ga fem talenter til en av dem, to til en annen og én til en tredje – hver enkelt fikk etter det han hadde evne til. Så reiste mannen utenlands.» (Matteus 25:15) Hva vil disse slavene gjøre med det de har fått ansvaret for? Vil de være arbeidsomme og iherdige når de forvalter talentene for sin herre? Jesus forteller apostlene:

«Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og gjorde forretninger med dem og tjente fem til. Den som hadde fått de to talentene, gjorde det samme og tjente to til. Men den slaven som bare hadde fått én talent, gikk bort og gravde ned sin herres penger.» (Matteus 25:16–18) Hva skjer når herren kommer tilbake?

Jesus fortsetter: «Etter lang tid kom slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem.» (Matteus 25:19) De to første hadde gjort alt de kunne, hver av dem «etter det han hadde evne til». Disse slavene var iherdige, hardtarbeidende og produktive da de tok seg av det de hadde fått ansvaret for. Den som fikk fem talenter, doblet dem, og det samme gjorde den som fikk to talenter. (På den tiden måtte en arbeider jobbe i omtrent 19 år for å tjene det som tilsvarte én talent.) Herren kommer med de samme rosende ordene til hver av dem: «Godt gjort, du gode og trofaste slave! Du har trofast tatt deg av noen få  ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Kom inn til gleden hos din herre.» – Matteus 25:21.

Men det er annerledes med den slaven som fikk én talent. Han sier: «Herre, jeg kjente deg som en krevende mann, som høster det som andre har sådd, og samler korn som andre har renset. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.» (Matteus 25:24, 25) Han har ikke engang overlatt pengene til bankfolkene, slik at herren i det minste kunne få pengene sine tilbake med renter. Han har faktisk motarbeidet sin herres interesser.

Det er derfor passende at herren kaller ham en ‘ond og lat slave’. Det han hadde, blir tatt fra ham og gitt til den slaven som er villig til å arbeide iherdig. Herren sier: «Den som har, skal få mer, ja i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» – Matteus 25:26, 29.

Jesu disipler har fått mye å tenke på bare i forbindelse med denne ene illustrasjonen. De forstår at det Jesus betror dem ansvaret for – det dyrebare privilegiet å gjøre mennesker til disipler – har stor verdi. Og Jesus forventer at de er arbeidsomme når de tar hånd om dette privilegiet. Han mener ikke at de alle må gjøre like mye i det forkynnelsesarbeidet han har gitt dem i oppdrag å utføre. Som han har illustrert, bør hver enkelt gjøre alt han kan ‘etter det han har evne til’. Dette betyr på ingen måte at Jesus vil bli fornøyd hvis man er ‘lat’ og ikke gjør sitt beste for å ta hånd om det ansvaret Jesus har gitt en.

Men så glade apostlene må bli for å høre forsikringen: «Den som har, skal få mer»!