Jesus avslutter undervisningen av de fire apostlene på Oljeberget. Han har svart på spørsmålet deres om hans framtidige nærvær og avslutningen på verdensordningen.

Den 11. nisan har virkelig vært en travel dag! Det er kanskje mens de er på vei tilbake til Betania for å overnatte der, at Jesus sier til apostlene: «Dere vet at det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen bli overgitt til å bli pælfestet.» – Matteus 26:2.

Det ser ut til at Jesus tilbringer neste dag, onsdag, i ro og fred sammen med apostlene. Tirsdag irettesatte han de religiøse lederne og avslørte dem offentlig. De vil ha ham drept. Den 12. nisan viser han seg derfor ikke ute blant folk, slik at ikke noe skal hindre ham i å feire påsken sammen med apostlene sine etter solnedgang neste kveld – når den 14. nisan begynner.

Men overprestene og folkets eldste tar det ikke med ro før påsken. De samles på gårdsplassen hos øverstepresten Kaifas. Hvorfor gjør de det? De er sinte fordi Jesus har avslørt dem. Nå legger de planer om å «gripe Jesus med list og få ham drept». Hvordan og når vil de gjøre det? «Ikke på høytiden», sier de, «for da kan det bli oppstyr blant folket.» (Matteus 26:4, 5) De er redde, for Jesus er godt likt av mange.

På et tidspunkt får de religiøse lederne besøk. Til deres overraskelse er det en av Jesu egne apostler som kommer – Judas Iskariot. Satan har gitt ham den tanken at han skal forråde sin Herre! Judas spør dem: «Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?» (Matteus 26:15) De blir glade for dette og blir «enige om å gi ham sølvpenger». (Lukas 22:5) Hvor mye? De går gladelig med på å gi ham 30 sølvmynter. Det er  verdt å merke seg at prisen på en slave er 30 sekel. (2. Mosebok 21:32) Slik viser de religiøse lederne forakt for Jesus – de synes ikke han er mye verdt. Judas begynner nå «å se etter en passende anledning til å forråde ham når det ikke [er] en folkemengde til stede». – Lukas 22:6.

Den 13. nisan begynner ved solnedgang onsdag, og dette er den sjette og siste natten Jesus tilbringer i Betania. Dagen etter må de siste forberedelsene til påsken gjøres. Det må skaffes et lam, som etter at den 14. nisan har begynt, skal slaktes og så stekes helt. Hvor skal de spise måltidet, og hvem skal stå for forberedelsene? Jesus har ikke gitt noen detaljer om dette. Judas kan derfor ikke si noe om dette til overprestene.

Det er sannsynligvis tidlig torsdag ettermiddag da Jesus sender Peter og Johannes av gårde fra Betania og sier: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss.» «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?» spør de. Jesus forklarer: «Når dere går inn i byen, vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham inn i det huset han går inn i, og si til huseieren: ‘Læreren spør deg: «Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?»’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med det vi trenger. Der skal dere gjøre i stand måltidet.» – Lukas 22:8–12.

Huseieren er uten tvil en av Jesu disipler. Han venter kanskje på at Jesus skal spørre ham om å få bruke huset hans ved denne anledningen. Da de to apostlene kommer til Jerusalem, er alt akkurat som Jesus har sagt. Så de sørger for at lammet og det andre som trengs til påskemåltidet, er klart til de 13 som skal spise det sammen – Jesus og de 12 apostlene.