Bundet som en simpel forbryter blir Jesus ført til Annas, som var øversteprest da Jesus som helt ung gjorde dypt inntrykk på lærerne i templet. (Lukas 2:42, 47) Noen av Annas’ sønner har senere tjent som øversteprest, og nå er det Annas’ svigersønn Kaifas som gjør det.

Mens Jesus er hos Annas, får Kaifas tid til å samle Sanhedrinet. Denne domstolen har 71 medlemmer, deriblant øverstepresten og andre som har hatt denne stillingen.

Annas spør Jesus ut «om hans disipler og om hans lære». Jesus svarer: «Jeg har talt til verden i full offentlighet. Jeg har alltid undervist i synagoger og i templet, der alle jødene kommer sammen, og jeg har ikke sagt noe i hemmelighet. Hvorfor spør du meg ut? Spør dem som har hørt hva jeg har fortalt dem.» – Johannes 18:19–21.

En betjent slår Jesus i ansiktet med åpen hånd og sier irettesettende: «Er det slik du svarer overpresten?» Men Jesus, som vet at han ikke har gjort noe galt, svarer: «Hvis jeg har sagt noe galt, så legg fram bevis for det. Men hvis det jeg har sagt, er rett, hvorfor slår du meg da?» (Johannes 18:22, 23) Annas sørger så for at Jesus blir sendt til Kaifas.

Nå har alle de som utgjør Sanhedrinet – deriblant øverstepresten, folkets eldste og  de skriftlærde – kommet sammen. De møtes hjemme hos Kaifas. Det er ulovlig å holde en slik rettssak natt til påskedagen, men dette hindrer dem ikke i å gjennomføre sin onde hensikt.

Dette er neppe noen objektiv forsamling. Etter at Jesus oppreiste Lasarus fra døden, bestemte Sanhedrinet at Jesus må dø. (Johannes 11:47–53) Og for bare noen dager siden la de religiøse myndighetene planer om å arrestere Jesus og drepe ham. (Matteus 26:3, 4) Ja, allerede før denne rettssaken begynner, er Jesus så godt som dømt til døden!

I tillegg til at medlemmene av Sanhedrinet kommer sammen i strid med loven, prøver de å finne noen som vil vitne falskt, for å bygge opp saken mot Jesus. De finner mange, men det de falske vitnene sier, stemmer ikke overens. Til slutt er det to som står fram og påstår: «Vi har hørt at han har sagt: ‘Jeg vil rive ned dette templet, som er laget med menneskehender, og på tre dager vil jeg bygge et annet, som ikke er laget med menneskehender.’» (Markus 14:58) Men heller ikke det disse mennene sier, stemmer helt overens.

Øverstepresten Kaifas spør Jesus: «Svarer du ikke? Hører du ikke hva disse mennene anklager deg for?» (Markus 14:60) Jesus sier ingenting da han blir møtt med disse falske anklagene fra vitner som sier ting som ikke harmonerer. Kaifas endrer derfor taktikk.

Kaifas vet at jødene misliker at noen hevder å være Guds Sønn. Da Jesus tidligere omtalte Gud som sin Far, ville jødene drepe ham fordi de påsto at han ‘gjorde seg selv lik Gud’. (Johannes 5:17, 18; 10:31–39) Kaifas er klar over hvordan jødene ser på dette, og kommer nå med dette utspekulerte kravet til Jesus: «Jeg tar deg i ed ved den levende Gud: Si oss om du er Kristus, Guds Sønn!» (Matteus 26:63) Jesus har naturligvis erkjent at han er Guds Sønn. (Johannes 3:18; 5:25; 11:4) Og hvis han ikke gjør det nå, kan det bli oppfattet som om han benekter at han er Kristus og Guds Sønn. Så Jesus svarer: «Det er jeg. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» – Markus 14:62.

Da flerrer Kaifas dramatisk klærne sine og utbryter: «Dette er blasfemi! Har vi da behov for flere vitner? Dere har selv hørt at han har snakket blasfemisk. Hva mener dere?» Sanhedrinet avsier denne urettferdige dommen: «Han fortjener å dø.» – Matteus 26:65, 66.

Så begynner de å gjøre narr av Jesus og å slå ham med knyttnevene. Andre slår ham med åpen hånd og spytter ham i ansiktet. Etter at de har dekket til ansiktet hans og slått ham, sier de sarkastisk: «Vis at du er en profet! Hvem var det som slo deg?» (Lukas 22:64) Her blir altså Guds Sønn mishandlet under en ulovlig rettssak som foregår om natten!