For et sjokk det må være for kvinnene å oppdage at graven er tom! Maria Magdalena løper av gårde «til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus var spesielt glad i» – apostelen Johannes. (Johannes 20:2) De kvinnene som er igjen ved graven, får se en engel. Og inne i graven er det en annen engel, kledd i «en hvit, lang kjortel». – Markus 16:5.

En av englene sier til dem: «Ikke vær redde! Jeg vet at dere ser etter Jesus, som ble pælfestet. Han er ikke her, for han er blitt oppreist, akkurat som han sa. Kom og se hvor han lå. Skynd dere så av sted og si til disiplene hans: ‘Han er blitt oppreist fra døden og går i forveien for dere til Galilea.’» (Matteus 28:5–7) «Redde, men samtidig svært glade» løper kvinnene av sted for å fortelle det til disiplene. – Matteus 28:8.

Nå har Maria funnet Peter og Johannes. Andpusten forteller hun: «De har tatt Herren bort, ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» (Johannes 20:2) Peter og Johannes løper til graven. Johannes er raskest og kommer først fram. Han kikker inn i graven og ser tøystykkene av lin, men blir stående utenfor.

Da Peter kommer fram, går han rett inn. Han ser tøyet av lin og det tøystykket som har dekket hodet til Jesus. Nå går også Johannes inn, og han tror på det Maria har fortalt. Til tross for det Jesus har sagt tidligere, er det ingen av dem som forstår at han har blitt oppreist fra døden. (Matteus 16:21) Forvirret går de hjemover. Men Maria, som nå har kommet tilbake til graven, blir værende der.

I mellomtiden er de andre kvinnene på vei for å fortelle disiplene at Jesus har blitt oppreist.  Mens de skynder seg av gårde for å gjøre det, kommer Jesus imot dem og ‘hilser vennlig på dem’. De ‘bøyer seg for ham i dyp respekt’ og kaster seg ned for føttene hans. Da sier Jesus: «Ikke vær redde! Gå og fortell det til mine brødre, så de drar til Galilea. Der skal de se meg.» – Matteus 28:9, 10.

Tidligere, da jordskjelvet inntraff og englene viste seg, skalv soldatene ved graven av skrekk og «ble som døde». Da de kom til hektene igjen, gikk de inn i byen og «meldte fra til overprestene om alt det som hadde skjedd». Prestene drøftet så saken med jødenes eldste. De bestemte seg for å bestikke soldatene så de ikke skulle fortelle sannheten, men heller si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.» – Matteus 28:4, 11, 13.

Romerske soldater kan bli straffet med døden hvis de sovner på vakt, så prestene lover: «Hvis stattholderen får høre om dette [løgnen deres om at de sov], skal vi forklare saken for ham. Dere trenger ikke å bekymre dere.» (Matteus 28:14) Soldatene tar imot bestikkelsen og gjør som prestene sier. Dermed blir den usanne historien om at Jesu lik har blitt stjålet, spredt blant jødene.

Maria Magdalena sørger fortsatt ved graven. Da hun bøyer seg fram for å se inn i den, ser hun to engler i hvite klær! De sitter der Jesu kropp har ligget, én ved hodet og én ved føttene. «Hvorfor gråter du?» spør de. Maria svarer: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» Da hun snur seg, får hun se en annen person. Han stiller det samme spørsmålet som englene stilte, og legger til: «Hvem leter du etter?» Maria tror at han er gartneren, så hun sier: «Herre, hvis du har fjernet ham, så si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.» – Johannes 20:13–15.

Maria snakker faktisk med den oppstandne Jesus, men hun kjenner ham ikke igjen der og da. Men da han sier «Maria!», skjønner hun at det er Jesus, for hun kjenner ham igjen på den vennlige måten han snakker til henne på. Maria utbryter gledestrålende: «Rabbụni!» (som betyr «Lærer!»). Men hun er redd for at han skal stige opp til himmelen, så hun griper tak i ham. Derfor sier Jesus til henne: «Slutt med å klamre deg til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far og deres Far og til min Gud og deres Gud.’» – Johannes 20:16, 17.

Maria løper til det stedet hvor apostlene og andre disipler er samlet. Hun sier til dem: «Jeg har sett Herren!» Dermed har de hørt både det Maria har opplevd, og det de andre kvinnene har fortalt. (Johannes 20:18) Men de mener at det kvinnene har sagt, ‘bare er noe de har funnet på’. – Lukas 24:11.