Jesus er fortsatt i Jerusalem, og det er sabbat. Mens han og disiplene hans går rundt i byen, får de øye på en tigger som har vært blind fra fødselen av. Disiplene spør Jesus: «Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller foreldrene hans, siden han ble født blind?» – Johannes 9:2.

Disiplene vet at mannen ikke har en usynlig sjel som eksisterte før han ble født, men de lurer kanskje på om en person kan synde mens han er i sin mors mage. Jesus svarer: «Verken denne mannen eller foreldrene hans har syndet. Men fordi dette har skjedd, kan Guds gjerninger bli gjort kjent i forbindelse med ham.» (Johannes 9:3) Det at mannen er blind, skyldes altså ikke at han selv eller foreldrene hans har begått en bestemt feil eller synd. Men som følge av at Adam syndet, blir alle mennesker født ufullkomne og kan få slike defekter som blindhet. Det at mannen er blind, gir imidlertid Jesus en anledning til å gjøre Guds gjerninger kjent, slik han har gjort andre ganger når han har helbredet folk.

Jesus understreker at det haster med å gjøre disse gjerningene. «Mens det er dag, må vi gjøre det han vil, han som har sendt meg», sier han. «Natten kommer da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» (Johannes 9:4, 5) Jesus kommer snart til å dø og være i gravens mørke, der han ikke kan gjøre noe. I mellomtiden gir han verden opplysning og innsikt.

Men vil Jesus helbrede mannen, og hvordan vil han i så fall gjøre det? Jesus spytter på jorden og lager en deig med spyttet. Han smører deigen på mannens øyne og sier: «Gå og vask deg i Siloam-dammen.» (Johannes 9:7) Mannen gjør som Jesus sier. Da han har gjort det, kan han se! Tenk så glad han er da han for første gang i sitt liv kan se!

Naboene og andre som har kjent ham som blind, blir forbløffet. «Er ikke dette den mannen som pleide å sitte og tigge?» spør de. Noen svarer: «Jo, det er ham.» Men andre kan ikke tro det og sier: «Nei, men han ligner på ham.» Mannen selv svarer: «Det er meg.» – Johannes 9:8, 9.

De spør ham derfor: «Hvordan ble øynene dine åpnet?» Han svarer: «Den mannen som heter Jesus, laget en deig og smurte den på øynene mine og sa til meg: ‘Gå til Siloam og vask deg.’ Da gikk jeg og vasket meg, og etter det kunne jeg se.» Da spør de: «Hvor er den mannen?» Han svarer: «Jeg vet ikke.» – Johannes 9:10–12.

Folket tar mannen med til fariseerne, som også vil vite hvordan det har seg at han nå kan se. Han forteller: «Han la en deig på øynene mine, så vasket jeg meg, og nå kan jeg se.» Det ville ha vært naturlig at fariseerne gledet seg  sammen med tiggeren som har blitt helbredet. Men i stedet er det noen av dem som fordømmer Jesus. De påstår: «Dette er ikke et menneske fra Gud, for han holder ikke sabbaten.» Men andre sier: «Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike mirakler?» (Johannes 9:15, 16) De er altså uenige.

De spør derfor mannen som nå kan se: «Hva sier du om ham, siden det var dine øyne han åpnet?» Han er ikke i tvil når det gjelder Jesus, og svarer: «Han er en profet.» – Johannes 9:17.

Fariseerne nekter å tro dette. De tror kanskje at Jesus og denne mannen har en avtale om å lure folket. De kommer til at den eneste måten å få avgjort saken på er å spørre foreldrene til tiggeren om han virkelig var blind.