Fariseerne vil ikke akseptere at Jesus har helbredet mannen som var født blind, så de tilkaller foreldrene hans. Foreldrene vet at de står i fare for å bli «utelukket fra synagogen». (Johannes 9:22) Å miste denne muligheten til å være sammen med andre jøder vil få alvorlige sosiale og økonomiske konsekvenser for familien.

Fariseerne stiller to spørsmål: «Er dette sønnen deres, som dere sier ble født blind? Hva er da grunnen til at han nå ser?» Foreldrene svarer: «Vi vet at dette er sønnen vår, og at han ble født blind. Men hva som er grunnen til at han nå ser, vet vi ikke, og hvem som har åpnet øynene hans, vet vi heller ikke.» Selv om sønnen kanskje har fortalt foreldrene hva som har skjedd, er de forsiktige med hva de sier, og svarer: «Spør ham. Han er myndig. Han får snakke for seg selv.» – Johannes 9:19–21.

Fariseerne tilkaller derfor mannen på nytt og prøver å skremme ham ved å påstå at de har beviser mot Jesus. «Gi Gud ære», krever de. «Vi vet at dette mennesket er en synder.» Mannen lar være å ta stilling til denne påstanden da han sier: «Om han er en synder, vet jeg ikke.» Men han legger til: «Én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå kan jeg se.» – Johannes 9:24, 25.

Fariseerne vil ikke la det være med det, men fortsetter: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?» Mannen svarer modig: «Jeg har allerede fortalt dere det, men dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Dere vil vel ikke bli hans disipler, dere også?» Fariseerne blir rasende og sier: «Du er en disippel av denne mannen, men vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men når det gjelder denne mannen, vet vi ikke hvor han er fra.» – Johannes 9:26–29.

Tiggeren svarer forundret: «Så merkelig at dere ikke vet hvor han er fra! Han har jo åpnet øynene mine.» Han kommer så med et logisk resonnement om hvem Gud hører på og godkjenner: «Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men han hører på den som frykter ham og gjør hans vilje. Aldri før har man hørt at noen har åpnet øynene på en som var født blind.» Han trekker så denne konklusjonen: «Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe som helst.» – Johannes 9:30–33.

Da fariseerne ikke klarer å imøtegå tiggerens argumenter, skjeller de ham ut og sier: «Du er helt og holdent født i synd, og likevel underviser du oss?» Og de kaster ham ut. – Johannes 9:34.

Da Jesus får høre om dette, finner han mannen og spør: «Tror du på Menneskesønnen?» Mannen svarer: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus levner ingen tvil om det da han sier: «Du har sett ham. Det er faktisk han som snakker med deg.» – Johannes 9:35–37.

Mannen svarer: «Jeg tror på ham, Herre.» I dyp respekt bøyer han seg for Jesus, som nå kommer med en tankevekkende uttalelse: «Jeg har kommet til denne verden for at folk skal kunne bli dømt – for at de som ikke ser, skal se, og for at de som ser, skal bli blinde.» – Johannes 9:38, 39.

Fariseerne vet at de ikke er blinde i bokstavelig forstand. Men hva med deres rolle som åndelige ledere? De går i forsvarsposisjon og spør: «Vi er vel ikke blinde, vi også?» Jesus sier: «Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser.’ Deres synd blir stående.» (Johannes 9:40, 41) Hadde de ikke vært lærere i Israel, hadde det kanskje vært forståelig at de avviser Jesus som Messias. Men med den kunnskapen de har om Guds lov, er det at de avviser ham, en alvorlig synd.