Tingim samting wea happen long Brian. Taem hem lukim tufala skulfren wakabaot kam for hem, hem start for wari. Long datfala week, tufala taem finis olketa forcem hem for smoke. So luk olsem olketa bae kam forcem hem moa.

Wanfala boy sei:

Taem hem sei “fren” hem aotem wanfala smoke from poket bilong hem and showim long Brian.

Brian lukim datfala smoke and hem wari go moa.

Sapos iu nao Brian, wanem nao bae iu duim?

Waswe, tufala boy hia tingting gud firstaem abaotem wanem olketa duim? Waswe, olketa seleva disaed for smoke? Maet nomoa. Olsem staka young wan, maet olketa duim nomoa wanem olketa narawan laekem olketa for duim and for olketa nara young wan laekem olketa.

Sapos sem samting kasem iu, wanem nao iu savve duim for mek sure iu no followim nomoa olketa nara young wan?

1. REDI FIRSTAEM

   Bible sei: “Man wea luksavve long samting wea danger hem protectim hemseleva. Bat man wea no luksavve long datwan bae gohed nomoa and kasem nogud samting.”—Proverbs 22:3.

   Staka taem hem isi for luksavve long samting wea savve kosim problem. Olsem example, tingim sapos iu lukim samfala skulfren olketa smoke. From iu luksavve maet olketa trae forcem iu for smoke, iu bae redi firstaem.

2. TINGTING GUD

   Bible sei: “Gohed for garem gudfala konsens.”—1 Peter 3:16.

   Tingim, hao nao bae iu feel sapos iu followim nomoa wanem olketa narawan duim? Hem tru, maet olketa hapi long iu, bat bihaen, hao nao bae iu feel? Waswe, iu willing for duim samting wea God no laekem for mekem olketa skulfren hapi?—Exodus 23:2.

3. DISAED FINIS

   Bible sei: “Man wea hem wise hem tingting gud firstaem.”—Proverbs 14:16.

   Iumi evriwan mas chus and iumi mas acceptim samting wea kamaot from datwan. Samfala man wea Bible storyim olsem Joseph, Job, and Jesus, olketa mekem olketa gudfala disison. Samfala olsem Cain, Esau, and Judas, olketa no mekem olketa gudfala disison. Wanem nao bae iu duim?

Bible sei: “Duim samting wea showimaot iu faithful.” (Psalm 37:3) Sapos iu disaedem finis wanem bae iu duim, bae hem isi for iu talem datwan long olketa narawan, and iu bae kasem gud samting from datwan.

Iu no need for explainim evri samting long olketa skulfren bilong iu. Sapos iu strong for sei NOMOA, maet datwan fitim nao. Or maet iu savve sei:

• “Mi olraet, iu gohed!”

• “Mi no savve duim kaen ia!”

• “Iu savve finis, mi les!”

Hem important for stretawe talem klia tingting bilong iu. Sapos iu duim olsem, maet olketa skulfren givap for forcem iu for duim samting wea iu no laekem!

Waswe sapos olketa narawan mekfani long iu? Waswe sapos olketa sei: “Iu fraet nomoa ia!” Olketa tok olsem for mekem iu duim samting wea olketa laekem. Wanem nao iu savve duim? Tingim tufala samting.

• Maet iu savve sei: “Ia, mi fraet!” Then talem why nao iu fraet.

• Or iu savve talem olketa why iu les for duim samting wea olketa laekem iu for duim, and then sei: “Mi tingse bae iu no smoke bikos iu no laek for spoelem body bilong iu tu.”

Sapos olketa gohed mekfani long iu, go from olketa! Bae olketa gohed forcem iu for duim wanem olketa laekem sapos iu gohed stap witim olketa. Taem iu go from olketa, iu showimaot iu no letem olketa narawan forcem iu for duim samting wea olketa laekem.

Hem hard for eni young wan misstim disfala problem. Nomata olsem, iuseleva nao savve disaedem wanem iu bae duim, and taem narawan forcem iu for duim samting, talem stret why iu no laek for duim datwan.—Joshua 24:15.