Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

KAPITTEL 14

En slave som var lydig mot Gud

En slave som var lydig mot Gud

Josef var en av de yngste sønnene til Jakob. De eldre brødrene hans så at han var farens favoritt. Hva tror du de syntes om det? De var misunnelige på Josef og hatet ham. Da Josef hadde noen rare drømmer, fortalte han brødrene sine om dem. De tenkte at drømmene betydde at de en dag skulle bøye seg ned for ham. Nå hatet de ham enda mer!

En dag passet brødrene til Josef på farens sauer i nærheten av byen Sikem. Jakob sendte Josef av sted for å se hvordan det gikk med dem. På lang avstand kunne brødrene se at Josef kom, og de sa til hverandre: «Her kommer denne drømmeren. Kom, så dreper vi ham!» De tok ham og kastet ham ned i en tom brønn. Men Juda, en av brødrene hans, sa: «Ikke drep ham! Vi kan heller selge ham som slave.» De solgte Josef for 20 sølvpenger til noen kjøpmenn fra Midjan som var på vei til Egypt.

Så tok brødrene kappen hans og dyppet den i blodet fra en geit. De sendte den til faren sin og sa: «Er ikke dette kappen til sønnen din?» Jakob trodde at et farlig dyr hadde drept Josef. Han ble forferdelig lei seg. Ingen klarte å trøste ham.

I Egypt ble Josef solgt som slave til en viktig mann som het Potifar. Men Jehova var med Josef og hjalp ham. Potifar så at Josef gjorde en god jobb, og at han var til å stole på. Det gikk ikke lang tid før Potifar lot Josef passe på alt han eide.

Kona til Potifar la merke til at Josef var pen og sterk. Dag etter dag ba hun Josef om å ligge med henne. Hva skulle Josef gjøre? Han nektet og sa: «Nei! Det er galt. Min herre stoler på meg, og du er kona hans. Hvis jeg ligger med deg, synder jeg mot Gud!»

En dag prøvde kona til Potifar å tvinge Josef til å ligge med henne. Hun tok tak i kappen hans, men han løp vekk. Da Potifar kom hjem, løy hun og sa at Josef hadde prøvd å tvinge henne til å ligge med ham. Potifar ble veldig sint og kastet Josef i fengsel. Men Jehova glemte ikke Josef.

«Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når den rette tid er inne.» – 1. Peter 5:6