Moses lovte farao at han ikke skulle prøve å komme til ham igjen. Men før Moses gikk, sa han til farao: «Ved midnatt kommer alle førstefødte gutter i Egypt til å dø – fra faraos eldste sønn til den eldste sønnen til slavene.»

Jehova sa til israelittene at de skulle spise et spesielt måltid. Han sa: «Slakt en vær eller geitebukk som er ett år, og stryk noe av blodet fra den på dørkarmen deres. Stek kjøttet og spis det sammen med usyret brød. Ha på dere sandaler og klær, så dere er klare til å dra. I natt skal jeg befri dere.» Kan du tenke deg hvor spente israelittene må ha vært?

Da det ble midnatt, gikk Jehovas engel til alle husene i Egypt. I de husene der det ikke var strøket blod på dørkarmen, døde den førstefødte gutten. Men engelen gikk forbi de husene som hadde blod på dørkarmen. Alle egyptiske familier, både rike og fattige, mistet et barn. Men ikke et eneste israelittisk barn døde.

Også faraos egen sønn døde. Nå orket ikke farao mer. Straks sa han til Moses og Aron: «Kom dere bort herfra! Dra og tilbe deres Gud. Ta med dere dyrene deres og dra!»

 I lyset fra fullmånen marsjerte israelittene ut av Egypt den natten. De gikk ut på en ordnet måte, familie for familie og stamme for stamme. Det var 600 000 israelittiske menn og mange kvinner og barn. I tillegg var det mange andre som ble med dem, for de ville også tilbe Jehova. Endelig var israelittene frie!

For at israelittene skulle huske at Jehova hadde reddet dem, skulle de en gang i året spise et slikt spesielt måltid som det de spiste den natten. De kalte dette måltidet påskemåltidet. Ordet påske betyr «å gå forbi».