Nyheten om det som hadde skjedd med Jeriko, spredte seg til andre folkegrupper i Kanaan. Kongene deres bestemte seg for å samarbeide om å krige mot israelittene. Men de som bodde i byen Gibeon, la en annen plan. De tok på seg slitte klær og gikk til Josva og sa: «Vi kommer fra et land langt borte. Vi har hørt om Jehova og alt han gjorde for dere i Egypt og i Moab. Lov at dere ikke skal angripe oss. Da skal vi bli tjenerne deres.»

Josva trodde på dem og lovte at de ikke skulle angripe dem. Men tre dager senere fant han ut at gibeonittene ikke kom fra et land langt borte. De kom fra Kanaan. Josva spurte dem: «Hvorfor løy dere for oss?» De svarte: «Vi var redde! Vi vet at Jehova deres Gud kjemper for dere. Vær så snill, ikke drep oss.» Josva holdt løftet sitt og lot dem leve.

Ikke lenge etter kom fem kanaaneiske konger og hærene deres og truet med å angripe gibeonittene. Josva og soldatene hans marsjerte hele natten for å redde  gibeonittene. Tidlig neste morgen begynte krigen. Kanaanerne ble redde og løp i alle retninger. Men uansett hvor de løp, fikk Jehova det til å falle kjempestore hagl ned over dem. Så ba Josva Jehova om å få solen til å stå stille. Hvorfor ba han Jehova om å gjøre det, når solen aldri hadde stått stille før? Fordi han stolte på Jehova og var sikker på at Jehova kunne gjøre det. Og slik gikk det. Solen sto stille på himmelen hele dagen helt til israelittene hadde vunnet over de kanaaneiske kongene og hærene deres.