Enda en gang sluttet israelittene å tjene Jehova og begynte å tilbe falske guder. Da ammonittene angrep og kjempet mot israelittene, var ikke disse falske gudene til noen som helst hjelp for israelittene. Israelittene hadde det vanskelig i mange år. Til slutt sa de til Jehova: «Vi har syndet. Vær så snill og redd oss fra fiendene våre.» De kvittet seg med de falske gudene og begynte å tilbe Jehova igjen. Jehova orket ikke lenger å se at de hadde det vondt.

En kriger som het Jefta, ble valgt til å lede israelittene i kampen mot ammonittene. Han sa til Jehova: «Hvis du hjelper oss å vinne denne krigen, lover jeg at jeg skal gi deg den første personen som kommer ut av huset mitt for å møte meg når jeg  kommer hjem.» Jehova hørte på Jeftas bønn og hjalp ham til å vinne krigen.

Den første som kom ut for å møte Jefta da han kom hjem, var datteren hans, det eneste barnet hans. Hun danset og spilte på tamburin. Hva skulle Jefta gjøre? Han husket hva han hadde lovt, og sa: «Å nei, min datter! Du har knust hjertet mitt. Jeg har gitt Jehova et løfte. For å holde det må jeg sende deg til tabernaklet i Sjilo for at du skal tjene der.» Da sa datteren hans til ham: «Pappa, hvis du har gitt Jehova et løfte, må du holde det. Det eneste jeg ber om, er at jeg får være på fjellet sammen med venninnene mine i to måneder før jeg drar.» Datteren til Jefta tjente trofast ved tabernaklet resten av livet. Venninnene hennes kom til Sjilo hvert år for å besøke henne.